Privatisering, marked og konkurranse

Statssekretær Hilde Singsaas: Myter og fakta om OPS

Statssekretær Hilde Singsaas: Myter og fakta om OPS

"Når noe ser ut til å være for godt til å være sant, er det gjerne nettopp det det er. Høyres forslag om å bygge veier gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS) er intet unntak. I korthet innebærer offentlig-privat samarbeid at staten inngår en avtale med én leverandør om både investeringen og påfølgende drift og vedlikehold for en avtalt periode. Prosjektet finansieres med et privat lån. Det blir som å kjøpe vei på avbetaling. Staten betaler regningen først noen år fram i tid.

Siden 2005 har vi fått et taktskifte i satsingen på vei og jernbane. Realveksten i bevilgningene har vært mer enn 60 prosent, over tre ganger så sterk som veksten i statsbudsjettets samlede utgifter. Med den nye transportplanen skrur vi tempoet ytterligere opp, med en vekst på 50 prosent fra dagens høye nivå. Det er selvsagt en ærlig sak å mene at dette ikke er nok. Men da bør man være villig til å redusere satsingen på andre formål som skole og helse, framfor å lure seg unna budsjettrammene og sende fra seg en ubetalt regning til neste generasjon," skriver statssekretær Hilde Singsaas blant annet.

 

 

Myter og fakta om OPS

Av statssekretær Hilde Singsaas, Finansdepartementet

 

Når noe ser ut til å være for godt til å være sant, er det gjerne nettopp det det er. Høyres forslag om å bygge veier gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS) er intet unntak.

I korthet innebærer offentlig-privat samarbeid at staten inngår en avtale med én leverandør om både investeringen og påfølgende drift og vedlikehold for en avtalt periode. Prosjektet finansieres med et privat lån. Det blir som å kjøpe vei på avbetaling. Staten betaler regningen først noen år fram i tid.

Det verserer mange myter om offentlig-privat samarbeid. Her er noen av dem:

Myte 1: «OPS er nødvendig for å sikre rasjonell gjennomføring».

Feil. Det går ikke noe raskere å bygge en vei fordi den finansieres med lånte penger. Det som sikrer rasjonell gjennomføring, er at veiprosjektene får tilstrekkelig finansiering. Dette oppnår vi like godt gjennom å bevilge pengene over statsbudsjettet. Dette krever selvsagt langsiktige og troverdige planer som faktisk oppfylles. Det har vi fått med denne Regjeringen. Det har de senere årene vært en større grad av sammenhengende utbygging av lengre strekninger, for eksempel byggingen av E6 mot Hamar. I den nasjonale transportplanen som akkurat er lagt fram, legger Regjeringen opp til nye tiltak som vil bedre effektiviteten både i planleggingen og gjennomføringen av samferdselsprosjekter ytterligere.

Myte 2: «OPS gir større rom for private aktører og gir økt konkurranse».

Feil. Allerede i dag er det private aktører som både bygger og vedlikeholder veier. Bruk av anbud gir konkurranse om oppdragene. OPS kan faktisk svekke konkurransen, siden OPS-leverandøren gis monopol på drift og vedlikehold i hele kontraktsperioden.

Myte 3: «Regjeringens motstand mot OPS viser manglende vilje til å tenke nytt».

Feil. Vi har hele tiden vært åpne for at det kan være ting å lære fra OPS-prosjekter. For eksempel har Statens vegvesen fått i oppdrag å se på dette. Det vi er imot, er at prosjektene finansieres med lån som belaster framtidige statsbudsjett.

Oppsummert kan de aller fleste fordelene som framheves med OPS-prosjekter oppnås gjennom dagens system. Ved å si nei til nye OPS-prosjekter unngår vi samtidig ulempene ved OPS:

Fakta 1: Offentlig-privat samarbeid gjør prosjektene dyrere.

Privat lånefinansiering bidrar til å øke kostnadene, siden slik finansiering er dyrere enn om staten bevilger pengene direkte. Det gir seg selv: Hvis man har penger på bok, er det dumt å betale ekstra for en vare ved å kjøpe den på avbetaling.

Fakta 2: Med offentlig-privat samarbeid sender man regningen videre til neste generasjon.

OPS-prosjekter skal også betales av fellesskapet. Men regningen kommer først etter at veien står ferdig, og vil belaste statsbudsjettene i mange år. Samtidig er det jo nettopp det at man kan skyve på regningen som gjør offentlig-privat samarbeid så fristende. Med OPS kan man sette i gang prosjekter man ikke har vært villig til finne plass til på budsjettet.

Fakta 3: Offentlig-privat samarbeid «lurer» budsjettet, men ikke virkeligheten.

En viktig grunn til at OPS er så forlokkende for enkelte, er trolig at en kan omgå handlingsregelen, fordi prosjektene kommer på toppen av alt vi bevilger over statsbudsjettet. Hele poenget med handlingsregelen er imidlertid å sette rammer for den totale statlige pengebruken, slik at vi ikke øker byrden for konkurranseutsatte næringer gjennom økt rente og kronekurs. Selv om utgiftene med offentlig-privat samarbeid føres «utenfor» budsjettet, har de selvsagt samme effekt på realøkonomien. Vegene skal planlegges, bygges og driftes på akkurat samme måte som andre veier.

Kreative måter å bokføre utgiftene på gir oss ikke flere ressurser til disposisjon. Det er mulig det går an å lure budsjettet, men det går ikke an å lure virkeligheten.

Fakta 4: Flere land har dårlige erfaringer med OPS.

Storbritannia brukte OPS i stor stil på 1990-tallet, og nå sliter dagens britiske politikere med store ubetalte regninger og dyre kontrakter de ikke kommer ut av. Britene har derfor strammet inn på bruken av OPS. Det gjør også den svenske regjeringen. Begrunnelsen fra Sveriges finansminister er at «det er utvilsomt at kapitalkostnadene for staten vil øke» og at det er «risiko for at budsjettdisiplinen svekkes».

Til slutt: Siden 2005 har vi fått et taktskifte i satsingen på vei og jernbane. Realveksten i bevilgningene har vært mer enn 60 prosent, over tre ganger så sterk som veksten i statsbudsjettets samlede utgifter. Med den nye transportplanen skrur vi tempoet ytterligere opp, med en vekst på 50 prosent fra dagens høye nivå.

Det er selvsagt en ærlig sak å mene at dette ikke er nok. Men da bør man være villig til å redusere satsingen på andre formål som skole og helse, framfor å lure seg unna budsjettrammene og sende fra seg en ubetalt regning til neste generasjon.

(også trykket i Klassekampen 3. mai 2013)


Kommentarer   

0 #1 Haakon 07-05-2013 10:49
1. «OPS er nødvendig for å sikre rasjonell gjennomføring».
Det er sant at om man bevilger etterhvert som kostnadene kommer så får man like stor effektivitet som med OPS.
Problemet er jo at det ikke skjer! Politikerne er ikke i stand til å styre, og da må vi la andre få prøve.

2. «Regjeringens motstand mot OPS viser manglende vilje til å tenke nytt».
"Det vi er imot, er at prosjektene finansieres med lån som belaster framtidige statsbudsjett."
Dette er som å bygge et hus. Man kan ta opp lån å bygge det, eller man kan vente med å bygge til man tjener så godt at man kan finansiere det over inntekten.
Problemet med å utsette husbygging er at man likevel må ha et sted å bo. Man får altså leiekostnader mens man venter, og når man tar med det er det ikke sikkert regnestykket blir så opplagt.
Eller - her i veidebatten : Det av vi må fortsette på gamle veier med lange køer koster milliarder.
De pengene må man ta med som tapt i dette bildet.

3. «Regjeringens motstand mot OPS viser manglende vilje til å tenke nytt».
Dette stemmer jo. E18 Vestfolk kunne vært ferdig for mange år siden og koste 7 mrd mindre. Jens ville ikke en gang svare på det....
Alternativene er ikke nye - det er bare ikke interesse for dem!
0 #2 Haakon 07-05-2013 10:51
Fakta 1 : "Det gir seg selv: Hvis man har penger på bok, er det dumt å betale ekstra for en vare ved å kjøpe den på avbetaling."
Er det derfor man låner penger dyrt utenlands i stedet for å bruke pengene vi har på bok?

Fakta 2 : "Med offentlig-priva t samarbeid sender man regningen videre til neste generasjon."
Med å utsette bygging til det er politisk vilje (Se f.eks. Ny Oslo-Hønefoss bane som ble vedtatt for 20 år siden eller e18 Asker-Oslo som har hatt sprengt behov de siste 20-30 årene) sender vi regningen til de som kommer etter oss.
Prisutviklingen bare kommer og det blir dyrere og dyrere å bygge. Vi har penger på bok, men vil vente til det blir dyrere likevel.
Bare lønnsøkningene er større enn avkastningen på Oljefondet. Så kommer materialer i tillegg....
Hvem sender regningen videre, sier du?

Fakta 3. "Offentlig-priv at samarbeid «lurer» budsjettet, men ikke virkeligheten."
Så - når oljebransjen gjør dette så er det ikke å lure budsjettet, men når veibyggere gjør det så er det å lure budsjettet.
Jaja - det er jo klart for de fleste.

Fakta 4. "Flere land har dårlige erfaringer med OPS."
Når England sliter i dag har det med generell finansiell situasjon å gjøre.
Tenk om de ikke hadde hatt de veiene og måtte bygge dem i dag! DET ville vært katastrofe, det.
0 #3 Haakon 09-05-2013 01:47
Merkelig lite aktivitet om dette temaet.

La oss ta et konkret eksempel :
For 20 år siden ble ny jernbane fra Hønefoss til Oslo vedtatt. Den vil kutte tiden Bergensbanen bruker med over en time. Og den vil gjøre Hønefoss veldig sentralt, bare 20 min unna Oslo, omtrent som Asker.

Denne har man ikke funnet penger til og er ikke en gang påbegynt. Den er i ny NTP, men i slutten av perioden. Trolig 20 år til lenger ut i tid.

Hadde man lånt penger til dette for 20 år siden ville den vært ferdig. Og den ville i stor grad vært nedbetalt. I alle fall nedbetalt når man skal begynne på den.

Så da kan dere jo vurdere hva som er best. Å ta det over budsjett når man en gang får tid. Eller sette i gang med en gang.

Legg til kommentar