Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert lørdag 29. juni 2013 23:57

De borgerlige partiene har programfestet konkurranseutsetting av jernbanen hvis de kommer til makta etter valget. Sverige har allerede gjort det, og kundetilfredsheten er på bunn.

Det er i dag et stort antall selskaper som er involvert i å drive og vedlikeholde den svenske jernbanen. Dette fører til ansvarspulverisering og kaotiske forhold for kundene, og er en virkelighet vi kjenner godt fra måten Sporveien har vært organisert på i mange år. Men ting er enda verre i Sverige, hvor det ikke bare er flere selskaper å forholde seg til. Disse selskapene konkurrerer også seg imellom, og alle sammen har sine egne prissystemer, som ofte er helt umulige for kundene å forstå. For eksempel bruker SJ et prissystem hvor prisen på en togreise varierer avhengig av når du bestiller billetten. Sveriges Radio kaller systemet for «et lotteri», og nevner et eksempel hvor prisen for en togbillett for strekningen Skövde-Stockholm økte fra 76 kr til 860 kr (!) på bare 3 timer. Når Sveriges Radio spør SJ om hvordan dette systemet egentlig fungerer, er det ingen som kan gi noe klart svar. Resultatet er at det å kjøpe en togbillett i Sverige er litt som spille på børsen - de som finner de laveste prisene er de som har fleksibelt avreisetidspunkt, og som kan bruke tid på å sitte foran datamaskinen over en periode og prøve ulike teknikker for å «treffe blink» og finne en lav pris. Andre togselskaper har igjen helt andre prissystemer. Mange reisende opplever dette som så uoversiktlig at de kvier seg for å planlegge å reise med tog - de vet jo aldri på forhånd hva billettprisen blir!

Les dagens gjesteblogginnlegg fra Andreas Lauvstad, tillitsvalgt i Oslo Sporveiers Arbeiderforenings Sporvognklubben.

Konkurranseutsetting av jernbanen: Sverige har fått kaos, og de reisende er særs misfornøyde

Av Andreas Lauvstad, tillitsvalgt i Oslo Sporveiers Arbeiderforenings Sporvognklubben.

Aftenposten setter i en rekke artikler den 12. juni fokus på konkurranseutsetting av jernbanen. Under overskriften «Persontrafikken på svenske tog har økt med 80 prosent» forsøker avisen å belyse konsekvensene av konkurranseutsetting. Men det er flere vesentlige sider ved det svenske togtilbudet som avisen sier lite eller ingenting om.

Sveriges Radio hadde en serie på 3 dokumentarprogrammer om den svenske jernbanen tidligere i år. Her tegnes det et adskillig dystrere bilde av tilstanden enn det man får inntrykk av gjennom Aftenposten.

Selv om mange ulike aktører i dag kjører tog på svenske spor, forbinder de fleste svensker jernbanen med det statlige SJ (den svenske versjonen av NSB). Passasjerenes oppfatning av SJ reflekterer derfor langt på vei deres oppfatning av hele jernbanen. Ifølge Svenskt Kvalitetsindex, som måler kundetilfredsheten hos mange forskjellige selskaper, ligger SJ svært dårlig an blant kundene. Hele 60% av de reisende er misfornøyd med selskapet.

Det er i dag et stort antall selskaper som er involvert i å drive og vedlikeholde den svenske jernbanen. Dette fører til ansvarspulverisering og kaotiske forhold for kundene, og er en virkelighet vi kjenner godt fra måten Sporveien har vært organisert på i mange år. Men ting er enda verre i Sverige, hvor det ikke bare er flere selskaper å forholde seg til. Disse selskapene konkurrerer også seg imellom, og alle sammen har sine egne prissystemer, som ofte er helt umulige for kundene å forstå. For eksempel bruker SJ et prissystem hvor prisen på en togreise varierer avhengig av når du bestiller billetten. Sveriges Radio kaller systemet for «et lotteri», og nevner et eksempel hvor prisen for en togbillett for strekningen Skövde-Stockholm økte fra 76 kr til 860 kr (!) på bare 3 timer. Når Sveriges Radio spør SJ om hvordan dette systemet egentlig fungerer, er det ingen som kan gi noe klart svar. Resultatet er at det å kjøpe en togbillett i Sverige er litt som spille på børsen - de som finner de laveste prisene er de som har fleksibelt avreisetidspunkt, og som kan bruke tid på å sitte foran datamaskinen over en periode og prøve ulike teknikker for å «treffe blink» og finne en lav pris. Andre togselskaper har igjen helt andre prissystemer. Mange reisende opplever dette som så uoversiktlig at de kvier seg for å planlegge å reise med tog - de vet jo aldri på forhånd hva billettprisen blir!

Sveriges Radio satte også fokus på punktligheten, og kunne avsløre at det svenske Trafikverket trikser med tallene for å få Sverige til å fremstå som nr 3 på punktlighetstoppen i Europa, med 97% av togene i rute. Det de gjorde var å endre definisjonen på når et tog regnes som forsinket. Tidligere lå denne grensen på 5 minutter, men da Trafikverket skulle offentliggjøre statistikken for 2012 hadde de endret denne grensen til 15 minutter - og vips så økte punktligheten med 10% fra ett år til det neste!

Trafikverket hevdet selv at 15 minutter var den vanlige grensen å bruke ellers i Europa, men da Sveriges Radio undersøkte saken fant de ikke et eneste annet europeisk land som førte punktlighetsstatistikk for jernbanen på denne måten. Uansett så rimer dette dårlig med passasjerenes opplevelse - de færreste vil vel være enig i at et tog som kommer 14 minutter etter ruta ikke er forsinket.

I følge forskere ved Kungliga tekniska högskolen kommer Sverige dårligere ut enn både Norge, Danmark, Finland og Tyskland når det gjelder punktlighet, og befinner seg egentlig i det nedre sjiktet i Europa på dette området.

For de ansatte er situasjonen dyster. Siden stadig nye aktører kommer inn på det svenske togmarkedet, mens gamle aktører forsvinner, risikerer de å måtte bytte arbeidsgiver med få års mellomrom. Overgang til ny arbeidsgiver kan bety helt andre lønns– og arbeidsvilkår og pensjonsbetingelser. Det svenske fagforbundet SEKO har nå varslet streik blant de ansatte på jernbanen i Sør-Sverige. De krever regler som beskytter lønn og arbeidsforhold ved bytte av arbeidsgiver. Arbeidsgiverne svarer med å true med lockout for alle SEKO-medlemmer i de berørte togselskapene. En eventuell streik starter helgen når Sverige feirer midtsommer.

Dette er altså realitetene for den svenske jernbanen. Konkurranseutsetting har ikke gitt svenskene noe bedre eller mer pålitelig togtilbud, snarere tvert imot - tilbudet framstår som kaotisk og upålitelig, og Svenskt Kvalitetsindex snakker om en omdømmekrise. Her i Norge har de borgerlige partiene programfestet konkurranseutsetting av jernbanen hvis de kommer til makta etter valget. Erfaringene fra land som Sverige feies glatt under teppet. Den rødgrønne regjeringen har gått imot konkurranseutsetting, og har over flere år brukt store summer på å ruste opp infrastruktur. Mens de borgerlige ustanselig snakker om «konkurranse» som en slags magisk formel som på mystisk vis skal løse alle jernbanens problemer, bretter de rødgrønne opp ermene og setter inn støtet (og pengene) der det virkelig monner.

Mye mer kunne vært sagt om jernbanen i Sverige. I denne artikkelen har vi ikke en gang omtalt snøkaoset om vinteren eller problemene som oppstår når konkurrerende selskap skal forholde seg til hverandre ved avvikssituasjoner. Hva skjer for eksempel når et defekt tog fra selskap A sperrer sporet for togene fra selskap B og C? Selv om selskap B eller C har materiell tilgjengelig som kan fjerne det defekte toget, er det jo ingen selvfølge at de vil eller får lov til å løse problemer på togsettet til en konkurrent. Og dermed står man der helt til selskap A klarer å hoste opp et reservelok eller tilsvarende som kan taue vekk det defekte toget.

Rådet er altså krystallklart til alle som vil unngå privatiseringskaos på norsk jernbane: Stem rødgrønt!