Privatisering, marked og konkurranse

Privatisering handler om mer enn kost-nytte

Privatisering handler om mer enn kost-nytte

"Mange økonomer analyserer spørsmålet om private versus offentlig tjenester med utgangspunkt i incentivteori. De viktigste elementene i denne teorien er innovasjon, kostnadsnivå, tjenestekvalitet, markedskonkurranse og kontrakter. Det overordnede prinsippet som brukes til å studere private og offentlige tjenestetilbud i denne litteraturen er kost-nytte-prinsippet.

Isolert sett er argumentasjonen konsistent og god, men problemet er bare at dette blir et for snevert perspektiv. Ikke bare holdes en rekke politiske faktorer utenfor her som legitimitet og demokratisk forankring, men også mange økonomiske faktorer. Hvem bør ha ansvar for veiutbygging i Norge? Og hvem bør eie og drive våre skoler, sykehjem og fengsler? Dette er spørsmål som økonomer studerer. Og samfunnet trenger økonomenes innsikt her," skriver Thomas Laudal, statsviter og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, i dette gjesteblogginnlegget.

 

 

Privatisering handler om mer enn kost-nytte

Av Thomas Laudal, statsviter og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger

 

Mange økonomer analyserer spørsmålet om private versus offentlig tjenester med utgangspunkt i incentivteori. De viktigste elementene i denne teorien er innovasjon, kostnadsnivå, tjenestekvalitet, markedskonkurranse og kontrakter. Det overordnede prinsippet som brukes til å studere private og offentlige tjenestetilbud i denne litteraturen er kost-nytte-prinsippet. Forenklet kan vi si at når incentivene for innovasjon, kostnadsreduksjon og kvalitetsforbedring er sterke, og ikke gir negative sidevirkninger, kan det passe at private tilbyr tjenesten. Når man står overfor «dempede incentiver» (dvs. en omvendt situasjon i forhold til private), ligger forholdene til rette for at offentlige tilbyr tjenesten.

Isolert sett er argumentasjonen konsistent og god, men problemet er bare at dette blir et for snevert perspektiv. Ikke bare holdes en rekke politiske faktorer utenfor her som legitimitet og demokratisk forankring, men også mange økonomiske faktorer. Hvem bør ha ansvar for veiutbygging i Norge? Og hvem bør eie og drive våre skoler, sykehjem og fengsler? Dette er spørsmål som økonomer studerer. Og samfunnet trenger økonomenes innsikt her.

Men kost-nytte-rammen blir for snever. Hva betyr «kost-nytte»?  Når man bruker kost-nytte kriteriet søker man etter den løsningen som antas å gi størst samlet nytte blant alle realistiske løsninger vi kjenner. «Nytte» bestemmes her som en tallverdi. Dette viser at det økonomiske svaret på spørsmål om privatisering her bygger på en modell hvor nytten må kunne kalkuleres. Men ofte vil dette være en grov forenkling; enten fordi svaret på spørsmålet bygger på langsiktige effekter som gjør det urealistisk å forutsi en presis nytteverdi, eller fordi man refererer til opplevde verdier hvor bruken av en felles måleskala er uegnet (verken gjennomsnittsverdier eller normalfordelinger egner seg). Her er to praktiske eksempler:

1) En generell åpning for etablering av private grunnskoler vil gi økt selvstyre for de skolene som er privatisert. Dette fører igjen til noe større forskjeller mellom skolene. På kort sikt kan forskjellene være små, men på lengre sikt vil en mer individuell profilering av skolene føre til at barnefamilier ønsker å bosette seg nær de skolene som har best omdømme. Dermed vil boligprisene i disse områdene stige. Vi får en selvforsterkende prosess der høyere priser og status øker andelen ressurssterke familier i området som igjen styrker den lokale skolens omdømme. Det som i utgangspunktet var små forskjeller vil kunne vokse over tid.

2) Privatisering av hjemmehjelpstjenesten kan gi et mer variert tilbud uten kvalitetsforringelse på kort sikt. Men eldre vil i mindre grad enn andre gi uttrykk for deres vurdering av kvaliteten av tjenesten. Det vil derfor være vanskelig å styre kvalitetsnivået og offentlige oppdragsgivere vil være fristet til å utvikle kvalitetsindikatorer. Over tid får vi da nye offentlige bestillerfunksjoner, anbuds­prosesser, kontraktsregimer og klagemuligheter. Og dette gir en betydelig merkostnad.

Man har erfaringer som ligner begge disse eksemplene fra Sverige. Vurderingen av de økonomiske konsekvensene av en privatisering bør altså bygge på et bredere sett med faktorer enn det vi finner i kost-nytte-vurderinger. Institusjonell teori og institusjonell økonomi (med arbeider av Paul Starr og Mancur Olson for eksempel) favner bredere enn modellene som bygger på incentivteori og bør derfor supplere disse når man vurderer privatisering av offentlige tjenester.

I tillegg kommer de politiske momentene som ikke inngår i økonomenes faglige fokus, når man skal vurdere offentlige eller private tjenester. To momenter kan nevnes her som vesentlige å vurdere: Det ene har med fordelingseffekter å gjøre og det andre med kompetansen og politisk læring å gjøre.

- Offentlig ansvar er viktig for tjenester som vi anser at det er prinsipielt viktig at alle får tilgang til uavhengig av personlig inntekt og, i tilfelle det dreier seg om knappe ressurser, hvor likebehandling for alle regnes som viktig. Markedsmekanismens allokeringsfunksjoner og prissettingsfunksjon er overlegen de aller fleste offentlig styrte modeller man kan forestille seg, men likevel vil mange mener at tilgang og lik fordeling trumfe dette i mange situasjoner. Dette momentet må balanseres mot alle de økonomiske momentene når man vurderer spørsmålet om privat eller offentlig ansvar i praktisk politikk.

- Offentlig ansvar gir læring og kompetanse som er viktig for vårt politiske system: Selv om offentlig sektor ikke selv produserer tjenesten – så lenge de dimensjonerer den (tar hånd om bestillerfunksjonen) eller finansierer den (skalerer og prioriterer), så skjer det en viktig læring hos offentlige instanser som rapporterer til folkevalgte politikere. Poenget med læringen her er at kompetanse på politisk nivå er en forutsetningen for å opparbeide seg det grunnlag som skal til for å interessere seg for, oppdage og å forstå hva som er samfunnsøkonomisk og velferdspolitisk gode løsninger. Dette momentet må også balanseres mot de økonomiske momentene når man vurderer privat eller offentlig ansvar i praksis.

Vi står altså overfor et bredt register av momenter som må vurderes når vi skal avgjøre om tjenester bør være i offentlig eller privat regi. I tillegg kompliseres det hele av at det som regnes som offentlig eller privat «regi» kan være så mye i disse tider hvor OPS, vouchers og internfakturering er blitt vanlige begreper!             

Kommentarer   

#1 Haakon 26-11-2013 11:02
Del 1:
Jeg husker for mange år siden kom det private vaktselskaper.
Politiet og venstresiden var sterkt kritisk da ro og orden var et offentlig ansvar og at private ikke burde komme inn på dette markedet.
I dag ser vi at politiet knapt nok ikke klarer de oppgavene de har i dag og at et land uten vektere er vanskelig å tenke seg.
Dette er et godt bevis på at det å bruke private til å løse offentlige oppgaver er riktig og viktig.

Så til de eksemplene her :
1. Skolens oppgave er å sette elever i stand til å gå videre med skolegang og klargjøre dem for livet i samfunnet.
Alle skoler må forholde seg til lærernormen og må gjennom de samme kjernetemaene, men skoler står fritt til å variere innenfor sitt lokale område. Undervise på forskjellige måter, bruke metoder de tror på.
Det at det vil være forskjeller mellom skoler er det lagt opp til i dag. Ikke minst er det også lagt opp til at elever kan taes ut av skolen og bli undervist av sine foreldre.
DET er i alle fall "økt selvstyre" som blir kritisert her.
Det at det kommer private skoler skal vist føre til økte forskjeller. Det betyr at noen blir bedre og andre relativt dårligere- noe som reflekteres i det som står i artikkelen om at foreldre ønsker å bosette seg nær gode skoler.
Da kommer to spørsmål :
1. Er det de private som kommer til å bli dårligere enn de offentlige? Det vil føre til at folk ønsker å komme til de offentlige skolene. Og det er ikke noe problem, for de private får ikke kunder og dermed må legge ned.
2. Er det de private som kommer til å bli bedre enn de offentlige? Det vil jo være et bevis på at det offentlige kan gjøre jobben sin bedre enn de gjør i dag.
Og det er det hele greia dreier seg om : SV er redd for at kvaliteten i det offentlige skal bli avslørt.
#2 Haakon 26-11-2013 11:04
Del 2:
2. Hjemmehjelpstje nesten.
Jeg har desverre flere rundt meg som er avhengige av hjemmehjelpstje nesten. Både unge og eldre.
For de fleste er de veldig fornøyde. De sier "Jeg kommer mellom 8 og 10" og det gjør de. For de som har angst er det fryktelig at det kommer forskjellige mennesker hele tiden.
De må åpne sitt hjem til mennesker de ikke har møtt før hele tiden. Selv om de er fornøyd med tjenesten så blir de slitne psykisk over tid.
Den menneskelige siden blir her ikke vektlagt i det hele tatt. Kaptitellet avsluttes med : "Og dette gir en betydelig merkostnad.", ikke noe om folks behov og spyke.
"Og dette gir en betydelig merkostnad." høres mer ut som Høyres lommebokpolitik k enn SV medmenneskelighet!

Over er det også nevnt eksempler som pleiehjem og fengsler.
Har den rødgrønne regjering satt i gang å bygge nok fengsler til å ta imot den forventede kriminalitetsut viklingen?
Det har de ikke. Storberget var faktisk så frekk at han slapp fanger ut før tiden og så skrøt av hvor flink han var til å redusere soningskøen...
Gjør egentlig det offentlige jobben sin da? Vet du, Ivar, om jeg ikke klarer en oppgave jeg er satt til så setter jeg pris på hjelp av andre, jeg.
For det viktigste er ikke hvem som gjør jobben, men at jobben blir gjort!

You have no rights to post comments