Privatisering, marked og konkurranse

Oslo kommunes sentralbord: New Dehli her

Byrådet har sendt fram forslag om at bystyret vedtar følgende:

"- Oslo kommune 02 180 konkurranseutsettes uten bruk av internbud.

- Byrådet foretar nærmere avgrensning av omfanget av konkurranseutsettingen."

Det er grunn til merke seg at høyresida stadig oftere ved anbudsutsetting understreker at kommunen selv ikke skal levere anbud; "uten bruk av internbud". Mens det tidligere - i alle fall i det borgerlige styrte Oslo - har vært vanlig at kommunen selv ved anbudsutsetting leverer internbud, er beslutningen nå: "konkurranseutsetting uten bruk  av internbud." Enhver beslutning om anbud og konkurranseutsetting er derfor samtidig en beslutning om at dette er en tjeneste som skal driftes av private. Dette er et ideologisk valg, helt uavhengig av hvorvidt dette blir billigere for kommunen. Med andre ord er det blitt en viktig del av Byrådets og høyresidens politikk å bygge ned offentlig sektor.

Tilsynelatende kan det høres uskyldig ut å sette bort sentralbord-tjenester. Men som forbrukere merker vi at det ikke er likegyldig hvorvidt SAS, bankene eller andre møter oss med helautomatiske tjenester hvor du må jobbe deg igjennom en masse tastetrykk før du kanskje aller nådigst kan få snakke med et menneske. Eller hvorvidt du blir møtt med et sentralbord som er outsourcet til Litauen eller India, og hvor sentralbordtjeningen har relativt lite kunnskap om virksomheten.

Motsatsen er at du har et sentralbord som er godt integrert i virksomheten, med til enhver tid oppdatert og detaljert kunnskap. Det kan kombineres med resepsjonstjeneste, kan være organisasjonens kundesenter eller i alle fall: være betjening som kan løse saken din, uten å sende deg videre fra sted til sted. Jeg mener vi skaper dårligere tjenester for innbyggerne ved den oppsplitting og pulverisering av ansvar vi opplever stadig mer av.

Et Oslo kommune-sentralbord i Litauen eller India er opplagt ikke noen god løsning.