Privatisering, marked og konkurranse
Anbud på omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser: Utrygt marked
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert torsdag 23. januar 2014 04:08
Jeg er enig med bladet Fontene, når de på lederplass blant annet skriver dette: "En kommune som konkurranseutsetter renhold kan med rimelighet anta at vinnerfirmaet har ansatte som kan svinge kost og klut. Dessuten vil de kommunalt ansatte klage dersom det er for støvete i krokene, altså hvis oppdragstaker ikke leverer det kjøper betaler for. Når kommunen derimot setter på anbud omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser, er kravspesifikasjonen mer komplisert. Det er ikke gitt at kommunen har full oversikt over hvilke tjenester den bør kjøpe, langt mindre hvordan den skal følge opp og kontrollere at anbudsvinneren leverer det brukerne av tjenestene trenger."
Tidsskriftet har en fagartikkel som gjennomgår hvordan norske kommuner organiserer tjenester for utviklingshemmede som har autisme og alvorlige psykiske lidelser. Og som forfatterne påpeker; i den grad det finnes et regelverk som regulerer kommunenes kjøp av tjenester, er det regler laget for å ivareta markedet, ikke menneskene. Årlige anbudsrunder kan være bra for private aktører som vil inn på et voksende omsorgsmarked. For sårbare mennesker som mer enn de fleste av oss trenger trygghet og forutsigbarhet i hverdagen kan det derimot være katastrofe å miste dagsenteret.
Det er særs uverdig når svært sårbare menneskers liv settes ut på anbudstorget. Les hele artikkelen under "les mer".
Kommentarer
Det er ikke temaet her, men paralellene jeg skal vise her vil forklare relevansen.
Hun ene er rett under 40 år og psykisk syk og bor i Oslo. Det er også eldre jeg kjenner som trenger tjenesten.
Det alle fortviler over er at det hele tiden kommer forskjellige mennesker. Utryggheten kommer når de skal slippe nye mennesker inn i hjemmet sitt hele tiden.
Og - spesielt for de eldre som er redde - er dette med de med fremmed utseende noe som gjør dem redde. Uten at det egentlig er rasisme.
Derfor er det underlig at argumentet ditt mot konkurranseutse tting er akkurat dette med at det kommer nye mennesker hvert år og at det fører til utrygghet.
Jeg tror - om du spør brukerne av hjemmehjelp - så vil de takke tusen takk til å få tilbud om 3-4-5 forskjellige mennesker å forholde seg til fast hvert år.
Men, dette klarer ikke Oslo. Er det et argument MOT offentlig hjemmehjelp? Eller er ikke tryggheten til hjemmehjelp så viktig?
Eller kommer du med et argument som egentlig ikke er gyldig?
ivarjohansen.no/.../...
Brukerne vil ha færrest mulig å forholde seg til og det klarer ikke kommunene å få til. Likevel er det mindre viktig å kunne velte noe annet enn det man ikke er fornøyd med.....
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.