Privatisering, marked og konkurranse

Privatisering - det er farli’ det!

Privatisering - det er farli’ det!

"Barnehagene ofres, kommunen taper penger – stopp dette tøyset nå," skriver Hanne Brunvoll og Jannicke Bakke Fredriksen fra fylkesstyret i Utdanningsforbundet i Oslo, i et gjesteblogginnlegg.

"Med dagens trange kommunebudsjetter er det vel forståelig at kommunene vil kvitte seg med det økonomiske ansvaret for noen av barnehagene sine. Det er bare det, at dette nødvendigvis ikke er så økonomisk lønnsomt. Når en barnehage konkurranseutsettes er det bare driften av barnehagen som settes bort, kommunen eier fortsatt tomta og bygget, og har ansvaret for oppussing og lignende. I tillegg er anbudsrunder ressurskrevende, både i tid og penger, og det fører ikke akkurat til at den blå-blå regjeringens løfte om mindre byråkratisering blir oppfylt. Pengene tas fra den posten i budsjettet som er satt av til barnehagene, det finnes ingen egen «anbudspost». Disse pengene kunne gått til driften i barnehagene i stedet.

Selv ikke ved salg er kommunen kvitt alle sine utgifter. De har fortsatt store pensjonsforpliktelser for sine «solgte» og «konkurranseutsatte» ansatte, de har nemlig rukket å opptjene seg pensjon fra Oslo kommune.

Det er mange, gode private barnehager i Oslo kommune. De vil også bli skadelidende på grunn av det som skjer nå.  Kutt i tilskudd til kommunale barnehager = kutt i tilskudd til private barnehager. Dette rammer altså alle, ansatte, barn og foresatte, i kommunale så vel som i private," skriver de to tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. Les hele innlegget nedenfor.

 

PRIVATISERING – DET ER FARLI’ DET!

 

Av Hanne Brunvoll, 2. nestleder i Utdanningsforbundets fylkesstyre i Oslo, og

Jannicke Bakke Fredriksen, 2. varamedlem i Utdanningsforbundets fylkesstyre i Oslo

 

Det sier i hvert fall Utdanningsforbundet Oslo. Eller?! Hvordan var det nå dette var igjen? I en debatt hvor følelser blir en del av temaet, og det blir det fort når vi snakker om våre barns hverdagsliv, har nyansene en tendens til å forsvinne. Det kan bli vanskelig å finne kjernen i saken når «barnas beste» og «dårlig behandling av lojale medarbeidere» er det leseren og lytteren ser skrevet og hører ropt med fete, store og skingrende bokstaver.

Så hvordan er ståa egentlig? Hva er det denne privatiseringen det snakkes om i forbindelse med Oslos kommunale barnehager dreier seg om? Hvorfor roper foreldre, fagfolk og forskere varsko? Vi har da mange private barnehager i denne byen som drives godt, både for barn og ansatte?

Det er nå vi må finne kjernen, godt gjemt under følelser, politiske idelogier, engstelige foresatte og sinte, frustrerte og fortvilte ansatte. Kjernen er nemlig den, at dette dreier seg om salg og konkurranseutsetting, som er noe helt annet enn å opprette nye, private barnehager.

Det sier seg selv at salg og konkurranseutsetting innebærer et element av konkurranse. Beste tilbud vinner. Enkelt og greit? En konkurranse bør ha mer enn en deltaker, man vinner vel strengt tatt ikke når man er enste deltager. Vi vet ikke hvor mange deltagere som har stilt til start i denne konkurransen, men det er vel ingen hemmelighet at det ikke akkurat har vært kamp om plassene.

For de konkurranseutsatte barnehagene skal denne «konkurransen» gjentas hvert sjette år. De ansatte kan altså risikere at barnehagen får nye eiere med nye lønns- og arbeidsvilkår hvert sjette år. Anbudsrunder må gjennomføres, selv om man kan befinne seg i en situasjon hvor det fortsatt er kun en interessert aktør.

Ja dette er jo vel og bra, tenker du kanskje nå? Med dagens trange kommunebudsjetter er det vel forståelig at kommunene vil kvitte seg med det økonomiske ansvaret for noen av barnehagene sine. Det er bare det, at dette nødvendigvis ikke er så økonomisk lønnsomt. Når en barnehage konkurranseutsettes er det bare driften av barnehagen som settes bort, kommunen eier fortsatt tomta og bygget, og har ansvaret for oppussing og lignende. I tillegg er anbudsrunder ressurskrevende, både i tid og penger, og det fører ikke akkurat til at den blå-blå regjeringens løfte om mindre byråkratisering blir oppfylt. Pengene tas fra den posten i budsjettet som er satt av til barnehagene, det finnes ingen egen «anbudspost». Disse pengene kunne gått til driften i barnehagene i stedet.

Selv ikke ved salg er kommunen kvitt alle sine utgifter. De har fortsatt store pensjonsforpliktelser for sine «solgte» og «konkurranseutsatte» ansatte, de har nemlig rukket å opptjene seg pensjon fra Oslo kommune.

Det er mange, gode private barnehager i Oslo kommune. De vil også bli skadelidende på grunn av det som skjer nå.  Kutt i tilskudd til kommunale barnehager = kutt i tilskudd til private barnehager. Dette rammer altså alle, ansatte, barn og foresatte, i kommunale så vel som i private. 

Barnehagene ofres, kommunen taper penger – stopp dette tøyset nå!