Privatisering, marked og konkurranse

Barnehager på børs

Barnehager på børs

"Barnehager er del av utdanningssystemet vårt og er en kommunal oppgave som er nesten fullfinansiert av det offentlige. Dagens system er urimelig fordi kommuner ikke har mulighet til å etterprøve at bevilgede midler blir brukt slik de er tenkt.

Det er liten tvil om at samfunnet er tjent med at barnehager drives uten profitt og av kommuner og ideelle. Når det likevel er åpnet for kommersielle aktører, har innbyggerne i det minste krav på å vite at offentlige penger ment for barnehager kommer barna til gode.

Derfor trengs et system som gir kommuner mulighet til å kontrollere hva penger de bevilger faktisk blir brukt til, slik de kan for de kommunalt drevne barnehagene. Bare slik kan kommunen, som er den som er ansvarlig for full barnehagedekning og tilbudet til barn med spesielle behov, styre driften av barnehagene i egen kommune. Det kan vi vel forvente av en regjering som etter eget utsagn sier de at de vil styrke lokaldemokratiet?", spør Fanny Voldnes i denne artikkelen.

 

Barnehager på børs

Av Fanny Voldnes

Etter barnehageløftet i 2004 er barnehagesektoren endret dramatisk. I tillegg til offentlig drevne barnehager, har det alltid vært et stort innslag av private ideelle aktører i den norske barnehagesektoren.

Det nye nå er det betydelige innslaget av kommersielle barnehageselskaper. Vi snakker om store beløp. For 2014 er det satt av 32 milliarder til å drive barnehager, og halvparten av beløpet går til private barnehager. Men er det sånn at pengene blir brukt på en måte som «kommer barna til gode», slik loven krever?

Telemarksforskning viste i en rapport allerede i 2011 at mellom 450 og 700 millioner av de offentlige bevilgningene fra 2004 til 2010 ikke var brukt til barnehagedrift. Året før hadde Fagforbundet dokumentert hvordan et ektepar på Sørlandet hadde beriket seg på en liten barnehage med 60 barn og 20 ansatte. Kona hevet 760.000 i lønn som daglig leder, i tillegg til at hun hadde netto næringsinntekt på 2,3 millioner i 2008. Alt fra en bevilgning på omtrent 15 millioner til å drive barnehage. Hvordan er dette mulig?

Barnehagen på Sørlandet var drevet i to bygninger. Dette var imidlertid bare én virkelighet. Den andre virkeligheten, som er den viktige når det gjelder pengekontroll, og som gjorde det mulig å berike seg, var at barnehagevirksomheten var organisert som konsern med flere selskaper. Bygningene var samlet i et eget selskap som leide ut lokaler til de andre selskapene. Et annet selskap var et enkeltpersonforetak som også var bemanningsforetak som leide ut ansatte til de andre selskapene under betegnelsen «varekostnad». Kommunen hadde dermed ingen mulighet til å skaffe seg oversikt over hva bevilgningen var brukt til. Dette ble tatt opp med myndighetene, men ingenting har skjedd.

Problemet ser ut til å være at myndighetene ikke har tatt inn over seg hvordan næringslivet opptrer når det slipper til uten noen form for regulering. I barnehagesektoren har private aktører derfor tilpasset seg nøyaktig slik de normalt gjør. Profitt tas ut ved at barnehagevirksomhetene splittes i mange selskaper slik at penger kan flyttes mellom selskapene dit eierne har best nytte av dem, gjerne i utlandet, og kniper inn på lønninger og pensjon til ansatte. Når barnehageselskapet etter en tid er «modent», selges det til større aktører og ny profitt tas ut av eier. Alt på lovlig vis og umulig å kontrollere.

Espira-barnehagene er et godt eksempel på nettopp dette. I dag går 7500 norske barn i 75 Espira-barnehager som nylig ble solgt til det svensk konsernet Academedia, som driver barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Sverige, og som er eid av et børsnotert egenkapitalfond i Finland. På denne måten ender offentlige penger som var ment for barn i norske barnehager opp hos private investorer i egenkapitalfond på verdens børser.

Dette er neppe i samsvar med kravet om at de offentlige bevilgningene skal komme barna til gode, og ordningen skriker på regulering. Barnehager er del av utdanningssystemet vårt og er en kommunal oppgave som er nesten fullfinansiert av det offentlige. Dagens system er urimelig fordi kommuner ikke har mulighet til å etterprøve at bevilgede midler blir brukt slik de er tenkt.

Det er liten tvil om at samfunnet er tjent med at barnehager drives uten profitt og av kommuner og ideelle. Når det likevel er åpnet for kommersielle aktører, har innbyggerne i det minste krav på å vite at offentlige penger ment for barnehager kommer barna til gode.

Derfor trengs et system som gir kommuner mulighet til å kontrollere hva penger de bevilger faktisk blir brukt til, slik de kan for de kommunalt drevne barnehagene. Bare slik kan kommunen, som er den som er ansvarlig for full barnehagedekning og tilbudet til barn med spesielle behov, styre driften av barnehagene i egen kommune.

Det kan vi vel forvente av en regjering som etter eget utsagn sier de at de vil styrke lokaldemokratiet?

(artikkelen er også publisert i Klassekampen)

You have no rights to post comments