Privatisering, marked og konkurranse
Byrådet: I tvil om språk-krav ved anbud
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert onsdag 08. oktober 2014 02:54
Språkproblemer kan være et betydelig problem på arbeidsplassene, både av faglig og sikkerhetsmessig art. Veidekke Entreprenør går her foran og har tatt inn i sine kontrakter med underentreprenører og prekvalifiserte bemanningsselskaper at de skal dokumentere at bedriften har et prosjekttilpasset opplegg for språk og kommunikasjon som omfatter både ansatte og innleide. Jeg har utfordret byrådet på hvorvidt Oslo kommune bør gjøre det samme. Men byråden er i tvil. I notat til bystyrets finanskomite heter det bl.a.:
"Oslo kommune har per i dag ikke noen bestemmelse i våre standardkontrakter som gjentar de særlige krav til kommunikasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som følger av arbeidsmiljøloven. Det forutsettes i våre kontrakter at leverandørene følger de lovbestemte krav som er satt til helse, miljø og sikkerhet. Dersom det er sannsynlig at det vil være et reelt bidrag til å motarbeide useriøse aktører eller til å fremme sikkerheten på arbeidsplassen, vil jeg i forbindelse med neste revisjon av kommunens standardkontrakter stille krav om at leverandørene dokumenterer oppfyllelse av disse bestemmelsene."
Byråden kunne sagt: Det er sannsynlig at et slikt dokumentasjonskrav ville være et reelt bidrag til å motarbeide useriøse aktører eller til å fremme sikkerheten på arbeidsplassen. Jeg synes dette er for slapt.
Kommentarer
Når "folk flest" opplever slike problemer, så er det faktiske og reelle problemer og kan medføre ikke bare ulempe, men direkte risiko om man misforstår eller ikke forstår hverandre.
Hvis bare FrP setter ord (og ofte med helt gale premisser og konklusjoner) på disse problemene, gir vi dem alt for stort spillerom og billige poeng!
Mark
Samtidig lager de rammevilkår for de offentlige tilbudene (klassestørrels er, begrensede antall opptak i året, stykkprisfinans iering), som gir svært ulike vilkår på "markedet". De strammere budsjettrammen hindrer f.eks. også de offentlige tilbudene å markedsføre seg, og om de må sette av noe midler til dette, vil de ikke ha råd til like "aggressiv markedsføring.
Konsekvensen er at landets spisskompetanse på norsk for fremmedspråklig e blir svekket (stadig varsles overtallighet) og dermed økes markedet for de private.En typisk situasjon omkring privatisering av offentlige tjenester. Staten bidrar i finansieringen av utdanningen av spisskompetanse n og så utarmes de samme miljøene.
Faglærerne antar jeg da får dårligere vilkår, om ikke i lavere lønn så i mangel på fast ansettelse. De private vil i langt større grad enn det offentlige (selv om Oslo kommune synder mye her også)kun engasjere lærere for hver termin og i forhold til elevmassen. Med flere private aktører vil de greit "sørge for " at lærerne må rotere mellom dem og derfor ikke oppnå rettigheter.
Det jeg lurer på er om de private aktørene får noe støtte fra det offentlige? Og i så fall hvilke vilkår gjelder for dem?
Mark
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.