Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 09. februar 2015 04:06

Det er redelig når høyresida sier at kommunen ikke lenger som hovedregel skal framsette internbud ved konkurranseutsetting av kommunale tjenester. For virkeligheten er nettopp som vi ser i barnehagesektoren: bystyreflertallet vedtar å selge unna kommunale barnehager til private, samtidig som det vedtas at de private investorene skal få enerett til all ny utbygging innenfor barnehagesektoren i Oslo. Bystyreflertallets mål er privatisering, helt uavhengig av hvorvidt dette medfører bedre eller billigere tjenester.

Det er påfallende at den ideologiske begrunnelsen er så grunnleggende at de ikke engang ser behov for å få kunnskap om anbudspolitikken gir bedre eller billigere tjenester. Det kommer sporadisk noen fragmenterte notater og enkeltopplysninger fra byrådet selv om dette. Men det sittende byråd har aldri turt å la noen eksterne evaluere anbudspolitikken. Hvor er det lønnsomt, og hvor er det ikke? Hvor utfordrer anbud behovene for stabilitet og langsiktighet, - kvaliteten? Det borgerlige bystyreflertallet sier nei til en slik evaluering.

Det er jo verdt å merke seg at bystyreflertallet avviser å få kunnskap og fakta. Det er jo evaluering vi kan lære av.

Les mer under "les mer."

Oslo bystyre 4. februar 2015 Ivar Johansen, SV

Sak Bruk av intern konkurransedeltakelse ved konkurranseutsetting av kommunale tjenester

Ordfører

Borgerligheta i dette bystyret har et grunnleggende verdisyn hvor de ønsker mindre fellesskap og en mindre offentlig sektor. De ønsker at de mest bemidlede skal bidra mindre til det felles spleiselaget, og som en konsekvens av dette: det kuttes i de felles velferdsordningene som svært mange er helt avhengig. Uføretrygd, pensjonsordninger, bostøtteordninger.

Ofte pakkes ideologi inn i vakre ord, som klinger bedre. Bare tenk på begrepet arbeidsgiver, framfor arbeidskjøper. Retorikken endrer seg over tid. Anbud ble et for belastende ord, så man gikk i stedet over til å kalle det konkurranseutsetting. Og for å krydre det understreket borgerligheta i bystyret: «Det er ikke et mål i seg selv at eksterne leverandører skal overta kommunal tjenesteproduksjon. For byrådet er formålet med økt bruk av konkurranse at det skal medføre bedre og billigere tjenester og økt fokusering på de kvalitative resultater for brukerne.»

Ja, det høres jo vakkert ut, og særlig når det ble presisert: «Det skal derfor alltid vurderes om interne enheter skal delta i konkurransen om leveranse til Oslo kommune. Dette for å påse at markedssituasjonen sikres og fremmes, samt at kommunen utnytter og opprettholder egenkompetansen.»

Men så går årene, og den rå ideologiske markeds- og privatiseringslinja slår sterkere inn på borgerlig side. Ikke minst fordi Kr.F. gir mer og mer etter for partiets eget verdisyn. De borgerlige legger til side den kunstige ytre staffasjen, innpakningen. Nå ser vi at målet er å få et mindre felles spleiselag og at private skal overta kommunal tjenesteproduksjon. Mest tydelig på barnehagesektoren, hvor bystyreflertallet vedtar å selge direkte unna kommunale barnehager til private samtidig som det vedtas at de private investorene skal få enerett til all ny utbygging innenfor barnehagesektoren i Oslo. Byrådet dropper samtidig egne anbudskonkurranser for ideelle organisasjoner, med den konsekvens at de skvises ut i stadig større grad.

Det er redelig når høyresida sier at kommunen ikke lenger som hovedregel skal framsette internbud ved konkurranseutsetting av kommunale tjenester. For virkeligheten er nettopp som vi ser i barnehagesektoren: bystyreflertallet mål er privatisering, helt uavhengig av hvorvidt dette medfører bedre eller billigere tjenester.

Det er påfallende at den ideologiske begrunnelsen er så grunnleggende at de ikke engang ser behov for å få kunnskap om anbudspolitikken gir bedre eller billigere tjenester. Det kommer sporadisk noen fragmenterte notater og enkeltopplysninger fra byrådet selv om dette. Sjølskryt skal man jo høre på, for den kommer fra hjerte. Men det sittende byråd har aldri turt å la noen eksterne evaluere anbudspolitikken. Hvor er det lønnsomt, og hvor er det ikke? Hvor utfordrer anbud behovene for stabilitet og langsiktighet, - kvaliteten?

Det er vel nettopp fordi bystyreflertallets anbuds- og privatisering er ideologisk begrunnet at borgerlig side avviser en evaluering. Kunne jo være at eksterne forskningsmiljøer ville avdekket ubehagelige fakta. Det er jo påfallende at bystyreflertallet avviser å få kunnskap og fakta, for det er da vel det vi skal lære av.