Privatisering, marked og konkurranse

Israel: Full adgang til å fatte kommunale boikottvedtak

Israel: Full adgang til å fatte kommunale boikottvedtak

Klart uriktig av bystyreflertallet å oppheve bydelsutvalg Groruds vedtak.

"Byrådet og bystyreflertallet kan være uenig med bydelsutvalget om hva som er menneskerettighetsbrudd og dermed i strid med den vedtatte anskaffelsespolitikk. Det er imidlertid uriktig å hevde, som det står i byrådets innstilling til bystyret, at bydelsutvalg Grorud har vedtatt noe som ligger «utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta, da dette er en sak av utenrikspolitisk karakter», som Byrådet skriver.Tilsyn med bydelsforvaltningens praktisering av anskaffelsesregelverket ligger helt klart innenfor et av bydelsutvalgets hovedoppgaver.

Bydelsutvalget må derfor vurdere om kjøp av varer produsert i Israel og i de israelsk-okkuperte bosettingene i Palestina vil bryte med FNs Global Compact, menneskerettighetserklæringen eller ILOs kjernekonvensjoner," skriver jeg blant annet i en artikkel i dagens utgave av Klassekampen. Okkupasjonen er klart folkerettsstridig.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Israel:

Full adgang til å fatte kommunale boikottvedtak

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)

I den senere tid har flere kommunestyrer behandlet forslag om boikott av israelske varer. I Oslo har dette også vært behandlet i bydelsutvalget i bydel Grorud, som blant annet vedtok «å oppfordre bydelens administrasjon og tjenestesteder til å unngå innkjøp av varer produsert i Israel og i de israelskokkuperte bosettingene i Palestina.» Byrådet har bragt vedtaket inn for bystyret, og anbefalt at bystyret vedtar at bydelsutvalgets vedtak er ugyldig.

Oslo kommune har i sin anskaffelsesstrategi presisert at samfunnsansvar skal vektlegges. Som det heter i en byrådssak: «Prinsippene i FNs Global Compact om menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljøhensyn og antikorrupsjonsarbeid er viktige i denne sammenheng. Disse går ut på at bedriftene skal støtte og respektere de internasjonale menneskerettighetene og sentrale arbeidstakerrettigheter, fremme miljøansvar og motarbeide korrupsjon”

I reglement for bydelsutvalgene heter det at «bydelsutvalget har ansvar for å føre tilsyn med bydelens virksomhet.» Dette gjelder selvsagt også tilsyn med at bydelsforvaltningen forholder seg til anskaffelsesstrategien, også når det gjelder samfunnsansvar.

Bydelsutvalg må derfor vurdere om kjøp av varer produsert i Israel og i de israelsk-okkuperte bosettingene i Palestina vil bryte med FNs Global Compact, menneskerettighetserklæringen eller ILOs kjernekonvensjoner.

De israelske bosettingene på Vestbredden er i strid med 4. Genèvekonvensjonenes artikkel 47, som forbyr anneksjon av okkupert område, og med artikkel 49 som forbyr okkupasjonsmakten å overføre sin egen sivilbefolkning til det okkuperte området.

Bosetningene er også i strid med Haagkonvensjonen, som forbyr okkupasjonsmakten å iverksette permanente forandringer i det okkuperte området, med mindre de skyldes militære hensyn, eller det skjer til fordel for den lokale befolkningen.

Byrådet og bystyreflertallet kan være uenig med bydelsutvalget om hva som er menneskerettighetsbrudd og dermed i strid med den vedtatte anskaffelsespolitikk. Det er imidlertid uriktig å hevde, som det står i byrådets innstilling til bystyret, at bydelsutvalg Grorud har vedtatt noe som ligger «utenfor bydelsutvalgets fullmakt til å vedta, da dette er en sak av utenrikspolitisk karakter», som Byrådet skriver.Tilsyn med bydelsforvaltningens praktisering av anskaffelsesregelverket ligger helt klart innenfor et av bydelsutvalgets hovedoppgaver.

Jussprofessor Peter Th. Ørebech har i tidsskriftet «Kritisk juss», årgang 2006 en omfattende artikkel under overskriften «Er Utenriksdepartementets innvendinger mot kommunal boikott av israelske varer holdbare? Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Israel og WTO-avtalen om offentlige innkjøp», der Ørebech konkluderer entydig med at Utenriksdepartementets innvendinger ikke er holdbare.

Det er grunn til å sitere fra Ørebechs konklusjon:

«Norge er forpliktet til å likestille israelske og norske leverandører ved offentlige innkjøp. Fylkeskommunen kan ikke treffe avgjørelser om handelsboikott, verken for Norge eller for fylket. Denne forpliktelse ekskluderer ikke kommunene fra å treffe vedtak - innenfor rammen av privatautonomien - om hvilke varer de ønsker å forbruke. Fordi det ikke er tale om gjensidig ekskluderende vedtak, er det ingen motstrid mellom et statlig fravær av boikott av israelske varer i Norge generelt og at Sør-Trøndelag fylke ikke vil kjøpe inn israelske varer til sitt daglige forbruk. Mens det første primært er en handelsboikott, er det sistnevnte forbrukerboikott."

(publisert i Klassekampen 9. febr. 2015)