Privatisering, marked og konkurranse

Nedbemanningstrikset

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
Publisert lørdag 18. juli 2015 03:27
Nedbemanningstrikset

Med et pennestrøk blir en toåring en treåring. Dermed kan barnehagen spare mye penger.

"Kommersiell barnehagedrift i Norge er så lønnsomt at det sågar er blitt interessant for den internasjonale finanskapitalen. Det meste er til og med lovlig – hvis man ser bort fra barns rettigheter, som man jo ofte gjør. I en fersk rapport omtaler OECD det som en utfordring at enkelte private aktører har betydelig inntjening fra norsk barnehagedrift gjennom kompliserte firmastrukturer og kutt i ansattes pensjonsordninger.

Men det er også penger å hente på gruppestørrelse og voksentetthet, noe som får direkte konsekvenser for barna i barnehagene. Her skal jeg fortelle om et barnehagebarn, som skal få forbli anonymt av hensyn til foreldrenes samarbeid med barnehagen. Det er foreldrene som har fortalt historien. Barnehagen har bekreftet at kommunen kjenner til deres prosedyrer. Eksempelet er ikke enestående, " skriver Vigdis Foss blant annet.

Les mer under "les mer."

 

Nedbemanningstrikset

Av Vigdis Foss, Høgskolen i Bergen, avd. for lærerutdanning

Klassekampen satte 26. juni søkelys på kommersielle barnehager som tjener seg rike på lavere personalutgifter enn kommunale barnehager. I sin ferske bok «Velferdsprofitørene» beskriver Linn Herning hvordan dette fungerer. Kommersiell barnehagedrift i Norge er så lønnsomt at det sågar er blitt interessant for den internasjonale finanskapitalen. Det meste er til og med lovlig – hvis man ser bort fra barns rettigheter, som man jo ofte gjør. Herning er ikke alene om sine påstander. I en fersk rapport omtaler OECD det som en utfordring at enkelte private aktører har betydelig inntjening fra norsk barnehagedrift gjennom kompliserte firmastrukturer og kutt i ansattes pensjonsordninger. Men det er også penger å hente på gruppestørrelse og voksentetthet, noe som får direkte konsekvenser for barna i barnehagene. Her skal jeg fortelle om et barnehagebarn, som skal få forbli anonymt av hensyn til foreldrenes samarbeid med barnehagen. Det er foreldrene som har fortalt historien. Barnehagen har bekreftet at kommunen kjenner til deres prosedyrer. Eksempelet er ikke enestående.

Høsten 2014 starter ett år gamle Pernille i barnehage, på småbarnsavdeling med 15 barn og fire ansatte. Ved nyttår omregnes toåringene til treåringer. De såkalte treåringene flyttes til storbarnsgruppe og nye ettåringer tas inn på avdelingen til Pernille. Dette kalles «treårstrikset» og praktiseres både av kommunale og private barnehager, dog ikke av alle. Barnehageeier beholder (oftest) småbarnstilskuddet til barnet faktisk fyller tre år, men har lov til å regne barna som tre år fra den dagen de fyller to. Da kan barnehagen bruke mindre penger på barna i form av bemanning, og småbarnstilskuddet blir økonomisk gevinst. Kommunens gevinst er flere småbarnsplasser som de trenger for å etterleve garantien om barnehageplass. På Pernilles avdeling reduseres bemanningen til 3,5 stilling, med den begrunnelsen at de gjenværende barna er blitt eldre og trenger mindre voksenoppfølging. For å få puslespillet til å gå opp flyttes ansatte og det ansettes en ny assistent på avdelingen i midlertidig stilling. Prosedyren gjentas hvert nyttår.

Slik trikses det med bemanning og gruppestørrelse på en måte som gir mest mulig økonomisk innsparing. Kommunen lar det skje fordi de trenger barnehageplasser og har gjort seg avhengig av private eiere. Praksisen er ikke i tråd med barnehagelovens intensjon, men loven er så vagt formulert at det lar seg gjøre. For Pernille og de andre barna betyr det en ustabil og kontinuerlig skiftende voksen- og barnegruppe, med marginal tilgang til voksne. Vi har kunnskap om hva de yngste barna trenger. Det er små og oversiktlige barnegrupper, og stabile voksne med evne til å kjenne igjen og svare på barnas behov. Det er å ha tid og kapasitet til en god barnehagestart med trygge rammer.

Foreldrene til Pernille leverer og henter henne i barnehagen og ser at det ikke er bra. 13 småbarn og én voksen på uteplassen om ettermiddagen er ikke uvanlig. De ser stadig barn som gråter for seg selv og en voksen som ikke strekker til. Tre og en halv voksenstilling skal fordeles på vakter for å dekke hele barnehagedagen. I realiteten er det færre voksne sammen med barna det meste av tida. Noen barn tåler dette bedre enn andre, men det er åpenbart at dette er potensielt skadelig, og det er ikke godt nok for noen. Det er heller ikke dette rammeplanen og kommunale barnehageplaner lover barn og foreldre. På papiret har kommunen og eier fine planer og mål for kvalitet og læring i barnehagen. Problemet er at av å være redde og utrygge lærer barn kun å være redde og utrygge.

Gode barnehager som velferdstilbud og møtested for barn er en god idé. Det er et sted for lek, vennskap og danning, et sted å gi og få omsorg, et sted å lære og oppleve. Å skape gode barnehager krever først og fremst kompetente, engasjerte ansatte i tilstrekkelig antall, og rammevilkår som forskning og barnehagekunnskap har vist er bra for barn. Men reglene som skal sikre barn et godt tilbud endres og tøyes for å nå politiske mål eller spare penger. I Pernille sin barnehage har barnehageeier millioner i personlig fortjeneste på driften, og det øker for hver toåring som regnes som treåring. Man kan undres over kynismen til barnehageeiere som lar små barns helse, trivsel og utvikling være en grei pris å betale for en voksende privat inntjening.7

Den største forsømmelsen utøves likevel av det offentlige som lar dette skje, enten det er i egne eller private barnehager. Nasjonale myndigheter toer sine hender og viser til lokal handlefrihet. Forrige og nåværende regjering har gitt svevende løfter om bemanningsnorm i 2020. Fram til da er det fritt fram for eier å bestemme hva som er «tilstrekkelig bemanning». Før 2020 skal minst 250.000 barn begynne i barnehage. Hvor mange av disse får et barnehagetilbud som Pernilles?

(også publisert i Klassekampen)

 

 

Kommentarer   

+1 #1 Inger Lise Wølner 18-07-2015 07:37
Dette forekommer i stor grad i Kommunale barnehager også, dette for å spare på overføringer til private barnehager. Barna og ansatte blir tapere dersom en ikke har klare retningslinjer for bemanning og pensjon. Vinnerne blir de som "alltid vet å skumme fløten". Det finnes mange som Pernille i både offentlige og private barnehager. Det er lov!
#2 Håvard Løberg 18-07-2015 08:42
Dette økonomitrikset har jeg fokusert på i mange år, jeg har spurt her og der, får bare ullne svar. Hos fylkesmannen kunne de si at dette ble bestemt etter skjønn hos den enkelte barnehageeier.N år blir egentlig toåringen regnet som treåring. Barn under tre år teller to plasser i barnehagen og bemanningen er derfor deretter. Her jukses det mye. Noen må ta tak i dette, å rette opp igjen den feilen som gjøres over hele linja, med unntak. Det er ikke slik at toåringen som plutselig blir regnet som treåring skifter bleie på seg selv, ordner maten sin selv, har på seg uteklærne selv, etc... Toåringen har ennå behov som må dekkes, men dette kan bli forsømt i en travel barnehagehverda g. Dette er utfordrende for barnehageeierne og kan avdekkes ved et eventuelt tilsyn. Men tilsyn blir jo gjort av barnehageeiers representant, og da er vi like langt. Det kan se ut som om barnehagedrift er meget lønnsomt for private drivere, mens kommunene bruker sparekniven her også. Jeg kunne ønske at de private barnehagene måtte drive på samme måte som de offentlige, eller at de kunne gi de offentlige formelen for å gå med så store overskudd at de blir innteresante investeringsobj ekt. Her er det mye å jobbe med, og det jobbes motstrøms. Det er stort sett bare ordet bør som brukes, sjeldent det mere bastante ordet skal.
#3 Sigrid 18-07-2015 09:33
Det er ikke bare private barnehager som bedriver denne politikken Realiteten i mange barnehager er rett og slett for få voksne, for store barnegrupper og for lite trygghet og forutsigbarhet. Det er klart dette ikke det til barnas beste, men det er det visst få som bryr seg om.
#4 Tore G. Bareksten 18-07-2015 14:03
Et annet triks er at private barnehager automatisk får samme støtte som offentlige pr barn. Det vil si at hvis de offentlige barnehagene har godt utdannet personale med krav på høy lønn og mange ansatte pr barn, så kan en privat barnehage ansatte ufaglærte og ha færre ansatte pr barn og tilby dem lavere lønn og pensjon og likevel få like mye offentlig støtte pr barn. Slik blir det profitt av. Så det er nok noen som har sovet i timen da man lagde støtteordninger for barnehager.
#5 Daniela Cristea 18-07-2015 15:57
I noen kommunale barnehager starter 1-åringer på storebarnsavdel inger.Barnegrup pa er redusert,siden et 1-åring teller som to barn på 3 år.På slike avdelinger jobber fortsatt 3 voksne,men behovet for tettere oppfølging og tilpasset pedagogisk tilbud blir høyere,etter min mening.I slike tilfeller er det KOMMUNALE barnehager som hadde tenkt seg å "spare" på barnas bekostning.
+2 #6 Kristine Østenby 19-07-2015 04:41
Bare en liten kommentar til deg Tore G. Bareksten. En privat barnehage kan ikke ansette ufaglærte og kan ikke ha no flere barn per ansatt enn hva kommunale kan... Det er regler og tilsyn for sånt... Det er kommunene som har ansvaret for at private barnehager driver "innafor" og det er de som styrer tilskuddet (innenfor gitte rammer i henhold til loven...). I og med at det er full barnehagedeknin g de aller fleste steder, blir det litt konkurranse for å fylle barnehagene og dermed blir kvalitet som regel heller skrudd opp... Og kanskje helst da hos de private aktører, hvor fulle barnehager er viktig for regnskapet skal gå opp! (Dette gjelder kanskje spesielt for en barnehage med privat eier og ikke bedrift eller kjede...) Så hvilken time har du sovi i...?
#7 Gro Anita Vestby 19-07-2015 16:42
Triksing for å få bedriften din til å gå best mulig er det vel overalt....selv har jeg hatt begge gutta i privat barnehage.....V ERDENS BESTE.....der de ble tatt meget godt vare på....
+1 #8 Kjellbjørg Lunde 19-07-2015 16:44
Under elles like vilkår, lov- og regelverk det same i hovudsak, ser det ut til å vere god butikk for private barnehagekonser n å drive, ja nettopp, barnehagar ! Det betyr generelt ganske gode ordningar, både for kommunale- og private, men sidan det blir stort utbytte for private eigarar og barnehagepengar kan forsvinne til anna kommunal drift, betyr det nok at ikkje alle midlane kjem barna til gode, og eit regelverksom innbyr til krativ bokføring, anten det er i privat eller offentleg regi
+1 #9 Kirsti Otheliussen 20-07-2015 07:42
Ikke skjær alle over en kam! Har selv jobbet I kommunale barnehager og er nå i en liten privat barnehage. Arbeidsdagen til de ansatte er 7,5 time som for alle andre. Åpningstiden er som hos andre barnehager, nesten 10 timer. Dersom noen har en teylleformel for hvordan man kan unngå at en voksen er alene med barna på avdelingen morgen og ettermiddag, samt gi en anstendig lønn til alle så for alle del del den med andre.. Vil også påpeke at kommunene har ulik driftstilskudd. Lave tilskudd gjør det ikke lett for verken private eller kommunale barnehager. Vi ønsker oss fagkompetanse i alle stillinger, vi ønsker oss nok voksne, vi ønsker oss jevnlig faglig oppdatering og vi ønsker oss nok materiale av god kvalitet! Overskudd i en kommunal barnehage går til å drifte andre kommunale tjenester, og ikke alle private barnehager går i overskudd år etter år. Jeg vet om mange private barnehager som bruker overskudd til investeringer til barnas beste; nye lekeapparater, faglig oppdatering og utskifting av leker - og det er kjempefort. . Altfor ofte leser jeg kommentarer om at private barnehager stjeler fra barna - jeg ber dere innstendig om å ikke skjære alle over en kam!
#10 Svein Helge Grødem 22-07-2015 15:28
Jeg har arbeidet som styrer/daglig leder i både kommunale og private barnehager i 15 år. Artikkelforfatt eren har et politisk budskap som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
Det skal ikke være tvil om at barna er de som vil lide av at det blir færre ansatte. Men dette har ikke noe med private eiere å gjøre. Kommunene er de som får tildelt støtte til å drive barnehager, både private og kommunale. Kommunene er forpliktet til å gi samme støtte til private som til sine egne. Derfor finner kommunene stadig nye måter å spare på slik at overførselen av støtte til de private blir minst mulig.
Problemet ligger i at det ikke lenger er stykkfinansieri ng fra staten slik at hele summen kommer det enkelte barn tilgode.
#11 Vigdis Foss 22-07-2015 16:30
Som det står i teksten er det kommunene som legger opp til at denne muligheten kan utnyttes. Det betyr ikke at man er nødt til å utnytte den (selv om jeg vet at det også finnes eksempler på at kommunen forsøker å pålegge alle barnehagene å bruke treårstrikset). Ikke alle utnytter denne muligheten, mens noen gjør det grovt. Teksten viser treårstrikset som et eksempel på en inntjenings- og innsparingskild e, i denne anledning knyttet til en sak i Klassekampen om velferdsprofitø rene. Treårstrikset har noe å gjøre med både private og kommunale eiere og barnehager, begge parter har en rolle og et ansvar - det blir ulikt skjøttet.

You have no rights to post comments