Privatisering, marked og konkurranse

Nedbemanningstrikset

Nedbemanningstrikset

Med et pennestrøk blir en toåring en treåring. Dermed kan barnehagen spare mye penger.

"Kommersiell barnehagedrift i Norge er så lønnsomt at det sågar er blitt interessant for den internasjonale finanskapitalen. Det meste er til og med lovlig – hvis man ser bort fra barns rettigheter, som man jo ofte gjør. I en fersk rapport omtaler OECD det som en utfordring at enkelte private aktører har betydelig inntjening fra norsk barnehagedrift gjennom kompliserte firmastrukturer og kutt i ansattes pensjonsordninger.

Men det er også penger å hente på gruppestørrelse og voksentetthet, noe som får direkte konsekvenser for barna i barnehagene. Her skal jeg fortelle om et barnehagebarn, som skal få forbli anonymt av hensyn til foreldrenes samarbeid med barnehagen. Det er foreldrene som har fortalt historien. Barnehagen har bekreftet at kommunen kjenner til deres prosedyrer. Eksempelet er ikke enestående, " skriver Vigdis Foss blant annet.

Les mer under "les mer."

 

Nedbemanningstrikset

Av Vigdis Foss, Høgskolen i Bergen, avd. for lærerutdanning

Klassekampen satte 26. juni søkelys på kommersielle barnehager som tjener seg rike på lavere personalutgifter enn kommunale barnehager. I sin ferske bok «Velferdsprofitørene» beskriver Linn Herning hvordan dette fungerer. Kommersiell barnehagedrift i Norge er så lønnsomt at det sågar er blitt interessant for den internasjonale finanskapitalen. Det meste er til og med lovlig – hvis man ser bort fra barns rettigheter, som man jo ofte gjør. Herning er ikke alene om sine påstander. I en fersk rapport omtaler OECD det som en utfordring at enkelte private aktører har betydelig inntjening fra norsk barnehagedrift gjennom kompliserte firmastrukturer og kutt i ansattes pensjonsordninger. Men det er også penger å hente på gruppestørrelse og voksentetthet, noe som får direkte konsekvenser for barna i barnehagene. Her skal jeg fortelle om et barnehagebarn, som skal få forbli anonymt av hensyn til foreldrenes samarbeid med barnehagen. Det er foreldrene som har fortalt historien. Barnehagen har bekreftet at kommunen kjenner til deres prosedyrer. Eksempelet er ikke enestående.

Høsten 2014 starter ett år gamle Pernille i barnehage, på småbarnsavdeling med 15 barn og fire ansatte. Ved nyttår omregnes toåringene til treåringer. De såkalte treåringene flyttes til storbarnsgruppe og nye ettåringer tas inn på avdelingen til Pernille. Dette kalles «treårstrikset» og praktiseres både av kommunale og private barnehager, dog ikke av alle. Barnehageeier beholder (oftest) småbarnstilskuddet til barnet faktisk fyller tre år, men har lov til å regne barna som tre år fra den dagen de fyller to. Da kan barnehagen bruke mindre penger på barna i form av bemanning, og småbarnstilskuddet blir økonomisk gevinst. Kommunens gevinst er flere småbarnsplasser som de trenger for å etterleve garantien om barnehageplass. På Pernilles avdeling reduseres bemanningen til 3,5 stilling, med den begrunnelsen at de gjenværende barna er blitt eldre og trenger mindre voksenoppfølging. For å få puslespillet til å gå opp flyttes ansatte og det ansettes en ny assistent på avdelingen i midlertidig stilling. Prosedyren gjentas hvert nyttår.

Slik trikses det med bemanning og gruppestørrelse på en måte som gir mest mulig økonomisk innsparing. Kommunen lar det skje fordi de trenger barnehageplasser og har gjort seg avhengig av private eiere. Praksisen er ikke i tråd med barnehagelovens intensjon, men loven er så vagt formulert at det lar seg gjøre. For Pernille og de andre barna betyr det en ustabil og kontinuerlig skiftende voksen- og barnegruppe, med marginal tilgang til voksne. Vi har kunnskap om hva de yngste barna trenger. Det er små og oversiktlige barnegrupper, og stabile voksne med evne til å kjenne igjen og svare på barnas behov. Det er å ha tid og kapasitet til en god barnehagestart med trygge rammer.

Foreldrene til Pernille leverer og henter henne i barnehagen og ser at det ikke er bra. 13 småbarn og én voksen på uteplassen om ettermiddagen er ikke uvanlig. De ser stadig barn som gråter for seg selv og en voksen som ikke strekker til. Tre og en halv voksenstilling skal fordeles på vakter for å dekke hele barnehagedagen. I realiteten er det færre voksne sammen med barna det meste av tida. Noen barn tåler dette bedre enn andre, men det er åpenbart at dette er potensielt skadelig, og det er ikke godt nok for noen. Det er heller ikke dette rammeplanen og kommunale barnehageplaner lover barn og foreldre. På papiret har kommunen og eier fine planer og mål for kvalitet og læring i barnehagen. Problemet er at av å være redde og utrygge lærer barn kun å være redde og utrygge.

Gode barnehager som velferdstilbud og møtested for barn er en god idé. Det er et sted for lek, vennskap og danning, et sted å gi og få omsorg, et sted å lære og oppleve. Å skape gode barnehager krever først og fremst kompetente, engasjerte ansatte i tilstrekkelig antall, og rammevilkår som forskning og barnehagekunnskap har vist er bra for barn. Men reglene som skal sikre barn et godt tilbud endres og tøyes for å nå politiske mål eller spare penger. I Pernille sin barnehage har barnehageeier millioner i personlig fortjeneste på driften, og det øker for hver toåring som regnes som treåring. Man kan undres over kynismen til barnehageeiere som lar små barns helse, trivsel og utvikling være en grei pris å betale for en voksende privat inntjening.7

Den største forsømmelsen utøves likevel av det offentlige som lar dette skje, enten det er i egne eller private barnehager. Nasjonale myndigheter toer sine hender og viser til lokal handlefrihet. Forrige og nåværende regjering har gitt svevende løfter om bemanningsnorm i 2020. Fram til da er det fritt fram for eier å bestemme hva som er «tilstrekkelig bemanning». Før 2020 skal minst 250.000 barn begynne i barnehage. Hvor mange av disse får et barnehagetilbud som Pernilles?

(også publisert i Klassekampen)

 

 


Kommentarer   

0 #11 Vigdis Foss 22-07-2015 18:30
Som det står i teksten er det kommunene som legger opp til at denne muligheten kan utnyttes. Det betyr ikke at man er nødt til å utnytte den (selv om jeg vet at det også finnes eksempler på at kommunen forsøker å pålegge alle barnehagene å bruke treårstrikset). Ikke alle utnytter denne muligheten, mens noen gjør det grovt. Teksten viser treårstrikset som et eksempel på en inntjenings- og innsparingskild e, i denne anledning knyttet til en sak i Klassekampen om velferdsprofitø rene. Treårstrikset har noe å gjøre med både private og kommunale eiere og barnehager, begge parter har en rolle og et ansvar - det blir ulikt skjøttet.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode