Privatisering, marked og konkurranse

En eksplosiv vekst i private sykehus, uten debatt

En eksplosiv vekst i private sykehus, uten debatt

Det er viktig å ha en opplyst debatt om hva slags sykehusvesen vi ønsker i Norge.

Når vi tenker på sykehus i Norge ser vi for oss et offentlig system som gir lik behandling til alle gratis, eller mot en beskjeden egenandel. Men slik er det ikke lenger. Det har vært en eksplosiv vekst i omsetningen til de ti største private sykehusene* de siste 14 årene: Fra en samlet inntekt på 176 millioner kroner i 2000 har de nå vokst seg mer enn tretten ganger så store med en samlet inntekt på 2,4 milliarder kroner i 2013. Og veksten i 2014 ser ut til å bli minst like stor som foregående år.

Den eksplosive veksten i inntektene til de store private sykehusene siden 2000, betyr at hele vårt offentlige sykehussystem utfordres. Veksten skyldes både at offentlige sykehus kjøper flere tjenester fra de private sykehusene og at den privatfinansierte bruken øker kraftig. Resultatet er at vårt helsevesen i økende grad gjør seg avhengig av private sykehus. Dette har skjedd på tross av at et flertall på Stortinget (AP, Krf, SP, SV og MDG) i sine nåværende programmer sier at sykehus bør være ikke-kommersielle og at man ikke bør la sykehusprioriteringer styres av hva som er mest lønnsomt.

Men det rareste er kanskje at det ikke har vært noen offentlig debatt om hva veksten i privatfinansierte sykehustjenester betyr for helsevesenet i Norge. Private sykehus omtales gjerne som et supplement til det offentlige som gir større valgfrihet for pasientene. Debatten har dreid seg om hvordan dette supplementet bør påvirke sykehustilbudet generelt, skriver Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

En eksplosiv vekst i private sykehus, uten debatt

Av Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger

Når vi tenker på sykehus i Norge ser vi for oss et offentlig system som gir lik behandling til alle gratis, eller mot en beskjeden egenandel. Men slik er det ikke lenger. Det har vært en eksplosiv vekst i omsetningen til de ti største private sykehusene* de siste 14 årene: Fra en samlet inntekt på 176 millioner kroner i 2000 har de nå vokst seg mer enn tretten ganger så store med en samlet inntekt på 2,4 milliarder kroner i 2013. Og veksten i 2014 ser ut til å bli minst like stor som foregående år.

 Figur 1

Det største private sykehuset i Norge, Aleris, er i ferd med å kjøpe opp den nest største aktøren; Teres. Til sammen blir dette et helsekonsern med nærmere tusen ansatte og en omsetning på over en milliard kroner. Aleris er en del av et internasjonalt helsekonsern med 9000 medarbeidere fordelt på ca. 350 virksomheter i Skandinavia.

Inntrykket av en bransje i sterk vekst ser vi igjen i utviklingen av helseforsikringer i Norge: Antall individuelt forsikrede for å få medisinsk behandling ved private helseinstitusjoner økte fra 23 til 36 tusen fra 2011 til 2014. Antallet med kollektive avtaler økte fra 210 tusen til 400 tusen i samme tre års periode. Det er Codan og Storebrand som er de største tilbyderne med en samlet markedsandel på omkring 80 prosent for individuelle forsikringer og 48 prosent for kollektive forsikringer.

Felles for de private sykehusene er at ventetider på operasjoner som kan avgjøre liv og død, er mindre enn ti dager hvis du er medlem, mens man for mange av de samme operasjonene må vente i over ett år ved offentlige sykehus. Her er noen eksempler på private priser og offentlige ventetider:

- Mammografi: Ca. 5 tusen kroner. (Ventetid ved SUS: 8 uker)

- Lyskebrokk (ensidig): Ca. 20 tusen kroner. (Ventetid ved SUS: 42 uker)

- Prolaps i ryggen, første nivå: Mellom 45 og 75 tusen kroner. (Ventetid ved SUS: 62 uker)

- Åreknuter, laser/steam/radiofrekvens: Ca. 20 tusen kroner. (Ventetid ved SUS: 69 uker)

Medlemmene ved private sykehus blir høyest prioritert. Dette fører til at pasienter som henvises til private sykehus gjennom avtaler med offentlige sykehus kan få sine operasjoner utsatt fordi medlemmer kommer før dem i køen. Flertallet av pasientene som benytter seg av private sykehus til denne typen operasjoner finansierer dette gjennom forsikringer de får gjennom jobben.

Syv av de ti største private sykehusene tilbyr i tillegg kosmetisk kirurgi. Disse sykehustjenestene vokser mer enn de andre: Teres som er den største aktøren i Norge økte sin omsetning fra 230 millioner kroner i 2008 til 550 millioner i 2013. Denne veksten betyr at spesialistleger og sykepleiere trekkes ut av kritiske sykehusoppgaver til inngrep og behandlinger som forbedrer utseendet til normalt utseende mennesker.

Hva betyr så veksten til de private sykehusene for norsk helsepolitikk? I praksis betyr det at man kan betale seg fram i helsekøen for å få utført operasjoner som kan redusere smerte, funksjonshemming eller oppdage kreft. Symptomer som kan avsløre livstruende sykdommer kan oppdages tidligere hos de som kan betale det det koster, eller er så heldig å ha en arbeidsgiver som betaler for en helseforsikring.

Den eksplosive veksten i inntektene til de store private sykehusene siden 2000, betyr at hele vårt offentlige sykehussystem utfordres. Veksten skyldes både at offentlige sykehus kjøper flere tjenester fra de private sykehusene og at den privatfinansierte bruken øker kraftig. Resultatet er at vårt helsevesen i økende grad gjør seg avhengig av private sykehus. Dette har skjedd på tross av at et flertall på Stortinget (AP, Krf, SP, SV og MDG) i sine nåværende programmer sier at sykehus bør være ikke-kommersielle og at man ikke bør la sykehusprioriteringer styres av hva som er mest lønnsomt.

Men det rareste er kanskje at det ikke har vært noen offentlig debatt om hva veksten i privatfinansierte sykehustjenester betyr for helsevesenet i Norge. Private sykehus omtales gjerne som et supplement til det offentlige som gir større valgfrihet for pasientene. Debatten har dreid seg om hvordan dette supplementet bør påvirke sykehustilbudet generelt.

Hva kan så gjøres annerledes hvis vi vil hindre at offentlige sykehus blir mer avhengige av private sykehus, og hvis vi vil hindre at de ressurssterke kan betale seg frem i sykehuskøen? Her er to muligheter:

- Man kan tenke seg en lengre plikttjeneste for ferdigutdannede sykehusleger slik at man begrenser de private sykehusenes tilgang på leger.

- Man kan også tenke seg at Stortinget bestemte at alle behandlinger som kan avdekke livstruende tilstander hos pasienten, eller som kan styrke livskvaliteten deres vesentlig, bare kan tilbys gjennom avtaler som private sykehus har med det offentlige.

Uansett hva man måtte mene, må det være viktig å ha en opplyst debatt om hva slags sykehusvesen vi ønsker i Norge.

* De ti største private sykehusene med ulike spesialiteter er: Aleris, Teres (kjøpes av Aleris i disse dager), Volvat, Curato,    Medi 3, Memira, Kolibri, Oslofjord, PSH og Ringvoll.