Privatisering, marked og konkurranse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert lørdag 10. oktober 2015 03:48

Bydel Østensjø trakk anbudskunngjøringen på bo- og omsorgstilbud til en psykisk utviklingshemmet kvinne.

"I begynnelsen av oktober skjedde det igjen. En bydel i Oslo brukte den offentlige anbudsportalen Doffin til å søke etter tjenestetilbydere til en ung kvinne. Kunngjøringen inneholdt omtale om ”modningsnivå”, diagnoser og utfordringer.

Vi ikke kan redusere denne kunngjøringen til en sak om en glipp eller en sak om personidentifikasjon. Den handler om så mye mer. Den handler nemlig blant annet om verdier og politikk. Paradoksalt nok er det kanskje slik at selve anbudssystemet bidrar til fremmedgjøring. En fremmedgjøring som igjen bidrar til at verdiene, føringene og faget sakte men sikkert forvitrer i møte med den økonomisk-administrative saksbehandlingen.  Disse sakene, om enkeltpersoner på anbud, handler ikke først og fremst om partipolitikk eller om kommersialisering av tjenester. Det handler om anstendighet," skriver vernepleier Cato Brunvand Ellingsen blant annet som dagens gjesteblogger.

Les hele hans tekst nedenfor.

Om enkeltpersoner på anbud

Av Cato Brunvand Ellingsen, Vernepleier og skribent

I begynnelsen av oktober skjedde det igjen. En bydel i Oslo brukte den offentlige anbudsportalen Doffin til å søke etter tjenestetilbydere til en ung kvinne. Kunngjøringen inneholdt omtale om ”modningsnivå”, diagnoser og utfordringer. Dette er ikke en uvanlig praksis, men det er en praksis som Ivar Johansen og SV fikk byrådet med på å stoppe gjennom den såkalte ”Tøyenavtalen”. Dessverre tar endringer innenfor dette området altfor lang tid. Det er lett å skylde på juridiske spissfindigheter, men det handler nok mest om reell vilje. 

Heldigvis er det noen som reagerer på denne praksisen. Norsk forbund for utviklingshemmede var raskt ute og påpekte kunngjøringen på sosiale medier.Undertegnede skrev blogginnlegget ”Hva hvis det var deg?”. Selvfølgelig reagerte Ivar Johansen. Av og til lurer jeg på hva vi skulle gjort uten han. Gjennom hans innlegg på denne bloggen bidro han til at bydelen nå fjerner kunngjøringen fra Doffin. Det er skikkelig bra. Skikkelig bra at Ivar Johansen setter søkelys, og selvsagt enda bedre at bydelen innrømmer at denne kunngjøringen var problematisk og faktisk fjerner den. Så langt, så vel. 

I sin begrunnelse for at bydelen nå velger å fjerne kunngjøringen i sin nåværende form skriver de at det var en feil versjon som var lagt ut. De sier at det er lagt ut for mye informasjon om kvinnen. De skriver at det er viktig for dem at minst mulig informasjon om personen blir lagt ut, men at det må være nok informasjon til at leverandør vet hvilke tjenester som skal leveres.

Dette er etter min mening ikke tilstrekkelig. Det er selvsagt helt avgjørende at bydeler ikke legger ut informasjon som kan bidra til å identifisere hvem de søker tjenester til, men dette er bare en liten del av slike saker. Det gir grunnlag for å påpeke noe av det som er grunnleggende problematisk med å i det hele tatt legge ut tjenester til enkeltpersoner slik. 

En praksis der en legger ut tjenester til enkeltpersoner på en offentlig anbudsportal bidrar til å objektivisere mennesker. Det er en praksis som kan bidra til å endre vårt syn på andre mennesker, og forsterke inntrykket av ”oss” og ”de andre”. Hadde du vært komfortabel med at dine behov for tjenester, uavhengig av om en kunne identifisere deg eller ikke, ble lagt ut til offentlig anskuelse? Eller er det slik at vi tenker litt annerledes når det kommer til utviklingshemmede?

Tjenester og tjenesteorganisering må ta hensyn til overordnede føringer på det angjeldende felt. En av de viktigste føringene er at en skal skille mellom tjenester og bolig. I kunngjøringer som dette er denne føringen helt fraværende. Tjenestene følger ikke personen der denne bor, men det bes om anbud både på tjenester og på bosted.

Trygghet og stabilitet er viktig for de fleste av oss, og kanskje særlig når vi er i situasjoner der vi er avhengig av bistand fra andre. Slike prosesser som det her vises til bidrar i liten grad til dette da de har tidsavgrensede kontrakter. Kontrakter som inneholder avtaler om hjemmet til folk.Tjenester og tjenesteorganisering må også bygge på grunnleggende verdier. Dette må være nedfelt som overordnede prinsipper, som Oslo kommune med brukerorientering, redelighet, engasjement og respekt. Men de må også være operasjonalisert i hverdagen til den enkelte ansatt i kommunen. Hva betyr disse verdiene i din arbeidshverdag og for din yrkesutøvelse?

Hvis man bruker verdiene som kompass for tjenesteytingen, at de gir nødvendig retning og veiledning for de daglige avgjørelsene, så reduserer man risikoen for å legge ut feil versjon av slike kunngjøringer. Ryggmargsrefleksen bør slå inn når man leser en slik beskrivelse av personer før man offentliggjør den. Det burde være unødvendig å gjøre slike feil. Det burde være umulig å i det hele tatt skrive en slik versjon som bydelen her har offentliggjort.

Poenget mitt er at vi ikke kan redusere denne kunngjøringen til en sak om en glipp eller en sak om personidentifikasjon. Den handler om så mye mer. Den handler nemlig blant annet om verdier og politikk. Paradoksalt nok er det kanskje slik at selve anbudssystemet bidrar til fremmedgjøring. En fremmedgjøring som igjen bidrar til at verdiene, føringene og faget sakte men sikkert forvitrer i møte med den økonomisk-administrative saksbehandlingen.  Disse sakene, om enkeltpersoner på anbud, handler ikke først og fremst om partipolitikk eller om kommersialisering av tjenester. Det handler om anstendighet.