Privatisering, marked og konkurranse

Flyktningeprofitørene

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
Publisert søndag 01. november 2015 04:35
Flyktningeprofitørene

Noen tjener grovt på flyktningekrisen.

Det er svært gode penger å tjene i «flyktningemarkedet» i Norge for de kommersielle flyktningkonsernene. Mens flyktningprofitørene håver inn penger og frivillige jobber gratis for profitørene, har kommuner som driver selv en helt annen tilnærming til oppgaven. De fokuserer på samfunnsoppdraget, og at alle de bevilgede midlene skal gå til arbeid for flyktninger.

Den største flyktningprofitøren, Hero Norge AS, mottar nå over 60 millioner kroner i måneden. Hva skjer med disse pengene? Og hvorfor driver ikke det offentlige egen mottak?

Kommersialiseringen av flyktninge- og asylsektoren er en villet politikk fra 1990-tallet. Den ligner utviklingen innen barnevernet, og presset for kommersialisering innen hele den offentlige sektoren.

Denne saken griper inn i kjernen av diskusjonen om styringen av velferdssamfunnet, og formålet med forvaltningen. Når vi i fellesskap bruker skattepenger på flyktningmottak, er det ikke fordi at vi, eller noen andre, skal tjene penger på det. Dette er et behov og et samfunnsoppdrag, ikke en forretningsidé.

For Velferdsstatens Helene Bank drøfter saken og viser tiltak som kan avkommersialisere og ta tilbake styringen innen flyktningesektoren.

Kommentarer   

+3 #1 Rolf Kristensen 01-11-2015 11:52
Så enig.Har selv tatt dette opp i flere innlegg.
#2 Kjetil Karlsen 01-11-2015 12:23
Ivar Johansen,

Du skriver at private operatører av asylmottak har profitt som overordnet (eneste?) motiv mens kommunale operatører fokuserer på samfunnsoppdrag et, og ønsker at alle midler kommer flyktningene til gode.
Disse kategoriske påstandene er ikke bare unyanserte, de er faktisk feil. Hvor tar du dette fra? Er det noe du tenker deg til, et rykte du har hørt, eller noe du mener å kunne belegge med faktisk dokumentasjon?
+2 #3 Reidun Hagenes 01-11-2015 21:34
Dette er jeg helt enig i, Harry. Flott å høre på TV om kommunen i nord som selv drev flyktningmottak et og sprøytet overskuddet tilbake i kommuneøkonomie n. Flere millioner ekstra til denne lille kommunen gjorde susen. Og så alle flyktningene som jobbet der, laget mat og koste seg. "Det var som en hel familie", sa de. Kan vi gjøre noe slikt på Stord eller er det for sent?
+2 #4 Brigitte Kvarsnes 02-11-2015 09:12
INGEN burde TJENE på en ulykkelig situasjon på kort sikt. Hvis dette stemmer, er det respektløst overfor flyktningene, og overfor oss som jobber gratis i de frivillige organsasjonene.
På lang sikt derimot, er det et bonus for NOrge å få inn god arbeidskraft.
#5 ragnar næss 03-11-2015 08:03
ketil karlsen,
motivet er vel ikke så interessant. I 1986-87 da jeg jobbet med flyktningemotta k hadde vi samme problematikk. Dersom det skapes overskudd som er mangedoblet i forhold til kostnadene bør jo staten søke å finne ideelle aktører som får dekket en normal lønn. Det er selvsagt mulig at størrelsen på inntjening er irrelevant for de kommersielle aktørene, men dette virker jo helt usannsynlig. Hvrfor slår dagens næringsliv opp saker med grundere som har tjent miliarder til sin egen lomme, det må være fordi det ligger et privat inntjeningsbeho v i bånn? Eller i det minste som ett av motivene?
+1 #6 Trine Eklund 03-11-2015 09:00
Takk til Helene Bank som informerer oss på en saklig og faglig måte.Det er skandaløst hvordan enkeltpersoner profitterer på menneskelige kriser. La kommunene overta opprettelse og styring av mottak.UDI/ Staten betaler. Det skaper arbeidsplasser, kommunalt ansvar og samhold
#7 Tore Bareksten 06-11-2015 10:09
Det har nylig vært en stor mafiarazzia i Italia. Før denne razziaen avlyttet politiet telefonene til flere mafiatopper. De skrøt av at nå tjente de mer på private asylmottak enn på menneskehandel og narkotika. Årsaken var at Italia ga faste summer pr voksen og barn på mottak som skal dekke mat, klær osv. Mafiaen kunne skaffe billige klær ved å rane trailere eller containere på havna. De kunne skaffe billig mat fra gårder som brukte flyktninger på sultelønn. Dessuten var private asylmottak en sted hvor man lett kunne hvitvaske penger fra andre kriminelle aktiviteter. Private asylmottak kan med andre ord styrke den organiserte kriminaliteten. Nå vil jeg selvsagt ikke antyde at de svenske og norske asylbaronene som nå utvider sine tilbud til resten av Europa er like kriminelle. De er nok bare griske. Likevel, jeg mener asylmottak bør drives offentlig. For mange kommuner i utkantstrøk som i 90 åra feilaktig satset på turisme og bygde dyre hoteller, har flyktningene vist seg å være en velsignelse. I stedet for å kutte i lokale velferdstilbud for å betale avdrag på lån til halvtomme hoteller, kan nå hotellene fylles opp med flyktninger, penger fra det offentlige dekker dyre lån og nye arbeidsplasser skapes i bygda både på sylmottaket og i butikkene som leverer varer. Takket være flyktningene slipper man å legge ned eldresentre og ungdomsklubber.

You have no rights to post comments