Privatisering, marked og konkurranse
Marked og konkurranse gir ikke bedre velferd
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert lørdag 09. januar 2016 04:02

Masteroppgaven i statsvitenskap til Karl Hagen Bjurstrøm er den første fullstendige gjennomgang av markedsretting i pleie- og omsorgstjenester, og konklusjonen er entydig.
«Kommuner som har reformert seg i tråd med New Public Management og innført markedsreformer har ikke oppnådd høyere gjennomsnittlig innbyggertilfredshet enn kommuner som ikke har reformert seg. Det spiller ingen rolle for innbyggernes tilfredshet hvorvidt kommunen har valgt en markedsbasert produksjon av pleie– og omsorgstjenester eller ikke. Innbyggernes tilfredshet kan i stor grad forklares ut i fra individuelle kjennetegn, mens kommunens innbyggertall ser ut til å være den faktoren som forklarer variasjon i innbyggertilfredshet mellom kommuner. Resultatene har også vist seg å være svært robuste.»
Eller sagt på en annen måte: Det er ikke saklig dekning for den stadige gjentatte påstand om at anbud og konkurranse gir kvalitativt bedre tjenester. Det er i alle fall innbyggernes klare dom, og de skulle vel vite hva de snakker om?
Les hele masteroppgaven «Organisering, spiller det noen rolle?» på linken nedenfor.
Kommentarer
At stat og kommune går foran i bla sosial dumping er helt uakseptabelt.
Oslo lufthavn bygges ut av underbetalte østblokkarbeide re uten noen rettigheter, posten Norge bruker flyselskap som åpenlyst dumpet betingelsene til sine ansatte, bring bruker sjåfører uten noen rettigheter, renovasjonsarbe idere i enkelte kommuner er fra litauen på mystiske vilkår. Kommunen / avfallsselskape t eier bilene, og sjåførene er leid inn fra litauen. Helsesektoren er også versting hva gjelder å hoppe bukk over vilkår og rettigheter.
Hvis vi ikke stopper dette vil de sosiale forsjellene øke. Innvandringen vil også bidra i feil retning hvis en del av disse blir svart billig arbeidskraft. Hvis de blir organisert arbeidskraft på riktige vilkår vil de være en ressurs. Med sosiale forskjeller kommer mere uro og ustabilitet, og alt går ad Dundas. Vi må kjempe for å opprettholde ballansen i arbeidslivet, og motvirke at reformer som bare har til hensikt å spare gjennom å knuse arbeidstakerret tigheter blir stoppet. Vi må bygge samfunn som er bra for alle, ikke bare profittører.
For meg framstår det kanskje som et vel så stort paradoks at du som bydelsutvalgsle der da ikke tar det som en utfordring, bretter opp armene og sier: Sånn kan vi ikke ha det. Jeg/bydelsutval get må sette inn massive tiltak for å styrke de kommunale tjenestene.
I stedet ser det ut som du er lykkelig for hver innbygger som velger bort kommunen som tjenesteleveran dør.
Ei heller all denne målingen som liksom skal gi ledere bedre oversikt.
Resultatet av all målingen er at en vektlegger ting som er lett å måle, og ikke det som er viktig men ikke lett å måle. Likner faktisk en god del på kommunistisk planøkonomi, der en også drev å målte ting, og satte rekorder over en lav sko. Selv om resultatet var nokså dårlig, så var målet nådd.
Vi får da overbetalte ledere gjerne med stor stab som har masse tall, og tror de vet hva som skjer. Og frustrerte ansatte som måler og rapporterer, isteden for å gjøre det de selv og vi som betaler trodde at de var ansatt for.
Selv om det noen ganger kan lønne seg å sette ting ut så er det ikke derved sagt at det alltid gjør det. Kunsten er å vite forskjellen, og la flinke folk gjøre jobben sin.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.