Privatisering, marked og konkurranse

Dårlig butikk for Norge

Det er verken lurt eller lønnsomt å innføre konkurranse i et naturlig monopol, slik Høyre vil gjøre med Posten, skriver Helle Stensbak, samfunnsøkonom og rådgiver i næringspolitikk i LO. Det er verken lurt eller lønnsomt å innføre konkurranse i et naturlig monopol, slik Høyre vil gjøre med Posten, skriver Helle Stensbak, samfunnsøkonom og rådgiver i næringspolitikk i LO.

Dårlig butikk for Norge

Av Helle Stensbak, rådgiver i næringspolitikk i LO

Høyres stortingsrepresentant Ivar Kristiansen mener i DN at privatisering er åpenbart når man ser hvordan Posten har utviklet seg. Han sier at Posten må gis samme frihet som Telenor, og at privatisering vil tvinge seg fram. Høyres nestleder Jan Tore Sanner sier seg enig, men mener politikerne først må sørge for økt konkurranse for Posten.

I korthet sier Høyrerepresentantene at 1) Posten bør gis frihet gjennom privatisering, 2) privatisering vil tvinge seg fram, og 3) økt konkurranse for Posten forut for privatisering er bra. Er dette naturlig, smart og økonomisk lønnsomt?

For å forstå hvordan konkurranseutsetting og privatisering vil virke, er det nødvendig å forstå hva slags virksomhet Posten er.

Postens oppgave er å bringe innpakkede fysiske gjenstander (brev og pakker) fra A til B mot betaling. Samtidig er det viktig at Posten har tillit, slik at kundene stoler på at det de gir fra seg kommer fram. Jo mer verdifull gjenstand, (kjærlighetsbrev eller reservedel til båtmotoren i fellesferien), jo viktigere er det med tillit og faktisk levering. Siden e-post og nedlasting fra nettsider har erstattet fysisk transport av uviktige beskjeder og generell informasjon, vil en større andel av Postens frakt bestå av verdifulle ting; personlig underskrevne dokumenter og fysiske gjenstander. Tillit til leveringssikkerhet blir viktigere framover, uansett hvem som leverer posttjenester.

Nasjonal postvirksomhet krever store investeringer: hundrevis av kontorer og kasser for inn- og utlevering av gjenstandene som skal forflyttes, kjøretøy som frakter mellom enhver tenkelig krok, avanserete sorteringssystemer, edderkoppnett av budruter i selskapets geografiske ansvarsområde, avtaler med postselskaper i andre land, og langsiktig ansettelse av hundrevis av mennesker som utfører forflyttingen. Når investeringen er gjort, koster det forsvinnende lite å bringe ytterligere ett brev fra A til B. Postvirksomhet karakteriseres av gigantiske kostnader ved å etablere seg, og ørsmå kostnader ved å produsere mer når apparatet allerede er etablert.

Fagøkonomer kaller dette naturlig monopol. Virksomheten har klare stordriftsfordeler og det mest lønnsomme er å ha ett stort selskap. Dette forklarer hvorfor mange land har post, jernbane og kraftnett som nasjonale monopoler underlagt offentlig regulering.

Hvordan vil konkurranseutsetting virke? Konkurranse betyr at flere selskaper gjør det samme. I stedet for en postmann som går budrute 8, kan jo fem gjøre det. Det er ikke lurt. Å innføre konkurranse i et naturlig monopol er dårlig økonomi, ineffektivt og ulønnsomt.

Hvordan vil privatisering virke? I naturlige monopoler står man overfor valget mellom å forsyne tjenesten i et samfunnsøkonomisk optimalt omfang og samtidig subsidiere driften, eller forsyne tjenesten i et suboptimalt omfang, skru opp prisen og ikke subsidiere. Velger man det siste kan selskapet gå med overskudd, mens samfunnet taper i forhold til førstnevnte løsning.

Hvis posten subsidieres, er det best at staten eier. Hvis private driver, er det vanskeligere for staten å fastsette riktig subsidiebeløp. Da kan tjenesten lett bli for dyr.

Hvis posten har fortjeneste, kan private drive, men vi får neppe effektiv konkurranse i et slikt marked. Høye investeringer gjør at få selskaper går inn, kanskje bare ett. Da ender vi opp med et privat monopol i stedet for et offentlig, og det er ingen gevinst.

Hva blir det økonomiske resultatet av Høyrerepresentantenes forslag?

1) Bør Posten gis frihet gjennom privatisering? Svar: Friheten består i større valgfrihet i beslutninger, og følgelig får beslutningstakerne større armslag. Hvorvidt ledelsen bør gis mer frihet, bør avgjøres av kvaliteten på ledelsen og en vurdering av risikoen ved å gi ledelsen visse friheter. Et selvstendig resultat er likevel at postoppgavens beskaffenhet i seg selv taler for regulering og offentlig eie. Frihet gjennom privatisering kan bli både dyrt og dårlig.

Hvorfor lanseres frihet som idé? Hvem vil tjene på den? I følge DN har Meglerhuset Enskilda Securities kalkulert Postens markedsverdi til mellom 11,5 og 12 milliarder, og sier at verdien av selskapet har økt med 50 % på ett år (!?) Hvem tror på slikt? Selskapet er et statlig natulig monopol som ikke er børsnotert. En slik verdiøkning er for god til å være sann. Hvor stor frihet bør man gi dem som gir slike opplysninger til en eier?

2) Vil privatisering tvinge seg fram? Svar: Nei, den naturlige og økonomisk mest lønnsomme løsningen er ett statseid postselskap.

3) Er økt konkurranse for Posten bra? Svar: Nei, det er for dårlig lønnsomhet til at flere aktører kan drive seriøst. Man oppnår ikke effektiv konkurranse i et marked som dette.

På denne bakgrunn er det lett å slutte at Høyrerepresentantenes politiske forslag er dårlig butikk for Norge.

Dagens Næringsliv 5. august 2005

You have no rights to post comments