Privatisering, marked og konkurranse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 14. mars 2016 04:11

De såkalte velferdsprofitørene er kontroversielle i Norge. Mediene forteller om «asylbaroner» og «barnehagekonsern» som henter rekordhøy privat profitt fra felles velferdsmidler.

Adecco Helse måtte stenge butikken etter at NRK avslørte hvordan selskapet behandlet pleierne sine. Brødrene Løvenskiold fikk ikke engang Høyres støtte da de tappet 100 millioner­ kroner fra den statsstøttede skolen­ Westerdals.

Et ord som «mangfold» klinger unektelig hult hvis konkurranse egentlig betyr at ideelle og offent
lige ­virksomheter fortrenges av kommersielle storkonsern. Det er selvsagt legitimt å mene at velferdsprofitørene gjør en viktig jobb og ønske en større­ rolle for dem på norske velferdsbudsjetter, slik høyresiden argumenterer for. Men det må også være legitimt å slå ring om fellesskapets­ velferdsmidler. Folk flest vil at pengene vi betaler inn i skatt skal brukes til å ta vare på barn, syke og eldre. Pengene bør gå til felles­ velferd, ikke til privat profitt. Likevel­ er det per i dag fritt fram for privat fortjeneste på driften­ av både barnehager, eldre-
omsorg og barnevern. Her har flere partier en jobb å gjøre – dersom de vil være på linje med folket. 88 prosent av befolkningen vil begrense­ velferdsprofitørenes mulighet til å ta ut profitt fra barnehager og eldreomsorg. Det bør sentrums- og venstrepartiene merke seg.

Dette skriver Manifests Cathrine Sandnes. Les hele hennes artikkel nedenfor.

Velferds-
profitører 
på tynn is

Av Cathrine Sandnes  

88 prosent av befolkningen vil begrense­ velferdsprofitørenes mulighet til å ta ut profitt fra barnehager og eldreomsorg. Det bør sentrums- og venstrepartiene merke seg.  

De såkalte velferdsprofitørene er kontroversielle i Norge. Mediene forteller om «asylbaroner» og «barnehagekonsern» som henter rekordhøy privat profitt fra felles velferdsmidler.  

Adecco Helse måtte stenge butikken etter at NRK avslørte hvordan selskapet behandlet pleierne sine. Brødrene Løvenskiold fikk ikke engang Høyres støtte da de tappet 100 millioner­ kroner fra den statsstøttede skolen­ Westerdals.  

Et ord som «mangfold» klinger unektelig hult hvis konkurranse egentlig betyr at ideelle og offent
lige ­virksomheter fortrenges av kommersielle storkonsern.  

Vinden snur.  

Endringene skjer raskt. I Sverige økte de kommersielle selskapene sin andel av sysselsettingen innen eldreomsorg fra 15 til 25 prosent på seks år under høyreregjeringen til Reinfeldt. Veksten skjedde på bekostning av de ideelles andel. Også innen helse fortrenger velferdsprofitørene både ideelle og offentlige tilbud i Sverige, viser en rapport fra Institutt for samfunnsforskning.  

Lenge virket det uavvendelig at velferdsprofitørene ville seile­ fram på en retorisk bølge av «valgfrihet» og «mangfold» også i Norge. Men vinden har snudd. I hovedstaden har det nye byrådet satt ned foten for all nybygging av kommersielle barnehager. Det er en politisk helomvending fra den rødgrønne regjeringen, som la til rette for kommersielle barnehageeiere­.  

Flere andre kommuner gjør som Oslo, og setter stopp for at fellesskapets velferdsmidler skal gå til privat profitt. Nå kommer tallene som viser at disse folkevalgte har folket i ryggen.  

Folkets røst.  

I midten av februar­ gjennomførte Ipsos en meningsmåling for Manifest Tankesmie. Den viser at 88 prosent av velgerne som har tatt standpunkt, vil begrense kommersielle selskapers mulighet til å hente privat profitt fra barnehager, barnevern, skole, sykehus og eldreomsorg. Bare 12 prosent av de som har tatt standpunkt sier seg enige i at «de kommersielle aktørene bør selv bestemme hvor mye profitt de henter ut». 
11 prosent svarer «vet ikke».  

De spurte er presentert for flere­ mulige metoder for å hindre at felles velferdsmidler gjøres om til privat profitt. Den tydeligste metoden er å stenge ute de kommersielle selskapene: «Private tilbud innen sykehus, eldre-
omsorg, skole, barnehage og barnevern skal kun drives av ideelle aktører, ikke kommersielle».  

59 prosent av KrF-velgerne mener dette er et bra forslag, bare 7 prosent av dem mener det er dårlig. 38 prosent av KrF-velgerne oppgir dessuten at «spørsmålet om å unngå profittmotiverte virksomheter innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern er så viktig» at de vil bytte parti hvis partiet ikke har samme syn som dem.  

Tallene for partier må tolkes med mer forsiktighet enn tallene­ for befolkningen som helhet, i en undersøkelse med 931 respondenter. Men 54 prosent av de spurte Ap-velgerne mener­ altså det er et godt forslag å sende de kommersielle aktørene på dør. 14 prosent synes det er et dårlig forslag. 46 prosent av Ap-velgerne sier saken er så viktig at de vil bytte parti hvis partiet ikke er enig med dem.  

Blant velgerne totalt er 45 prosent tilhengere av full stopp for kommersielle virksomheter. Bare 22 prosent synes det er et dårlig forslag. Det blir likevel opinionskampen som avgjør utfallet av denne 
saken. Hele 33 prosent av velgerne er usikre på hva de mener.  

Vinnersak.  

For sentrums- og venstre-partiene er dette en potensiell vinnersak. Hvis KrF og de rødgrønne partiene går sammen om en politikk for å sikre at felles­ velferdsmidler faktisk går til felles velferd, vil de ha folket i ryggen. Hvis Høyre og Frp går til kamp for velferdsprofitørenes interesser­, vil de antakelig tape på det. Flere private sugerør i felles-
skapets velferdskasse er ingen populær kampsak.  

Dagens Næringslivs avsløringer om eiernes tapping av midler fra Westerdals høyskole, sier litt om hvor svakt de blåblå står i opinionen. Verken Høyre eller­ Frp ville forsvare brødrene Løvenskiolds­ rett til å tjene 100 millioner kroner på Westerdals, til tross for at dette er en kommersiell reklameskole. Hvis dét ikke er greit, hvordan skal det da være greit at kommersielle eiere beriker seg på barnehager, barnevern­ og eldreomsorg?  

Ideell eller kommersiell.  

I motsetning til de kommersielle aktørene, er de ideelle virksomhetene et tradisjonsrikt element i den norske «velferdsmiksen». Noen av de ideelle har gjort sin jobb i det norske samfunnet siden­ før velferdsstaten ble påtenkt­.  

Når velferdsprofitørene har brukt opp mye av fellesskapets tillit, blir det enda viktigere for de ideelle virksomhetene å trekke et tydelig skille mot profittmotiverte aktører. På den ene siden: Virksomheter som driver for ideelle formål, enten de er offentlig eller privat organisert. På den annen side: Virksomheter med inntjening i fokus.  

De kommersielle selskapenes profittmotiverte eiere og deres bransjeorganisasjoner har lenge brukt de ideelle virksomhetene i sin argumentasjon for «mangfold» og «valgfrihet». Samtidig viser utviklingen i Sverige at kommersielle storkonsern fortrenger de ideelle. Med andre­ ord: Mangfoldet forsvinner. Valgfriheten blir tom retorikk.  

Det er selvsagt legitimt å mene at velferdsprofitørene gjør en viktig jobb og ønske en større­ rolle for dem på norske velferdsbudsjetter, slik høyresiden argumenterer for. Men det må også være legitimt å slå ring om fellesskapets­ velferdsmidler.

Barn og syke.

Folk flest vil at pengene vi betaler inn i skatt skal brukes til å ta vare på barn, syke og eldre. Pengene bør gå til felles­ velferd, ikke til privat profitt. Likevel­ er det per i dag fritt fram for privat fortjeneste på driften­ av både barnehager, eldre-
omsorg og barnevern. Her har flere partier en jobb å gjøre – dersom de vil være på linje med folket.

(først publisert i Vårt Land)