Privatisering, marked og konkurranse

Norlandias konkurransepropaganda

Norlandias konkurransepropaganda

Konkurranse og fortjenestemuligheter er heldigvis ikke eneste vei til utvikling av helse og omsorgstjenestene.

Konkurranse som drivkraft for utvikling er et ideologisk ståsted. Divisjonsdirektør Hulda Gunnlaugsdottir i Norlandia Care hevder at konkurranse virker og i hennes fremstilling er det nærmest er en forutsetning for utvikling og nyskaping.

Det finnes andre veier. Økt samarbeid og deling av erfaring er en annen måte for å fremme utvikling. Jeg har mer tro på en lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur, som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Det har et større potensial for utvikling og nyskaping enn konkurranseelementet hvor man må ha sine forretningshemmeligheter for å være konkurransedyktig. lederlønninger er en slik forretningshemmelighet, skriver Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

 

Norlandias konkurransepropaganda

Forfatter: Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo

Konkurranse og fortjenestemuligheter er heldigvis ikke eneste vei til utvikling av helse og omsorgstjenestene.

Konkurranse som drivkraft for utvikling er et ideologisk ståsted. Divisjonsdirektør Hulda Gunnlaugsdottir i Norlandia Care hevder at konkurranse virker og i hennes fremstilling er det nærmest er en forutsetning for utvikling og nyskaping.

Det finnes andre veier. Økt samarbeid og deling av erfaring er en annen måte for å fremme utvikling. Jeg har mer tro på en lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur, som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Det har et større potensial for utvikling og nyskaping enn konkurranseelementet hvor man må ha sine forretningshemmeligheter for å være konkurransedyktig. lederlønninger er en slik forretningshemmelighet.

I de kommunale sykehjemmene har vi gode eksempler på at samarbeid og deling virker og det er det denne byrådsavdelingen vil satse på fremover.

Gjennom prosjekter som «mitt hjem» og «bedre hverdagsliv» har flere kommunale sykehjem skapt trivelige miljøer med stimulerende aktiviteter for beboerne. Økernhjemmet er ett eksempel. De har etablert en egen butikk hvor beboerne kan handle med bistand, liten kafé, dans og kulturelle aktiviteter. En dag i måneden kan beboerne gå på restauranten med hvite duker, vin til maten og med kelnere som serverer. Selv er jeg blitt invitert til middag på Økernhjemmets restaurant av en svært fornøyd pårørende som gjerne ville vise meg hvor flott dette tilbudet er: Økernhjemmet blir ofte besøkt fra andre byer og våre naboland som vil lære og bli inspirert.

Økernhjemmet har selv fått inspirasjon fra Nederland med demenslandsbyer hvor beboernes interesser og ressurser står sentralt.

Et annet eksempel er Silurveien, hvor de har hatt prosjektet «mitt hjem», hvor de med små midler har laget et hjemlig miljø. Dette skal nå videreføres til andre sykehjem.

Villa Enerhaugen har et unikt tilbud til yngre med demens. Der bruker de nærmiljøet aktivt og tar med beboerne ut av institusjonen.

Majorstutunet har satset på mye kulturell aktivitet og bruk av uteområdene. Der er også lavt sykefravær og myndiggjorde medarbeidere. Eksemplene på gode kommunale sykehjem kunne vært mange fler.

Læring og deling er nøkkelen. Oslo kommune ønsker å utvikle tjenestene gjennom samarbeid med andre kommuner i ulike nettverk. Når medarbeidere får bruke sin faglige kompetanse og kreativitet, skapes også et godt arbeidsmiljø som er rekrutterende for dyktige fagfolk.

Er virkelig private sykehjem billigst?

Nei. De kommersielle sykehjemmene hvor kontraktene ble inngått i 2015, er dyrere enn de kommunale - ikke billigere. Utviklingen har gått mot dyrere kontrakter fordi kvalitet er tillagt større vekt (70 prosent) enn pris (30 prosent) i anbudsutlysningen. Det betyr at de sist inngåtte kontraktene med kommersielle sykehjemmene har fått større rom for kvalitetsheving enn de kommunale. En svært urimelig forskjellsbehandling som det forrige byrådet innførte.

Hvorvidt kvaliteten er blitt bedre eller utbyttet blitt større, skulle gjerne vært offentlig. Men hva som tas ut i utbytte, er en forretningshemmelighet, og kommunen har ennå ikke gode nok kvalitetsindikatorer som kan gi et riktig svar.

Om Oslo kommune skulle hatt en anbudsrunde for kommersielle driftere for Madserud sykehjem når kontrakten utgår i september, er det ikke gitt at det vil bli billigere enn kommunal drift. Kontrakten kan godt bli dyrere enn dagens kontrakt om man legger de samme kriteriene til grunn som ved forrige runde.

Det stemmer ikke, som det blir hevdet, at de ansatte ved de private sykehjemmene har like gode lønns- og arbeidsforhold som de ansatte i de kommunale sykehjemmene. Fagforeningene kan dokumentere at deres lønns- og pensjonsavtaler er dårligere sammenlignet med tariffavtalen i Oslo kommune.

Et konkret eksempel er at tariffavtalen i Oslo kommune har en ansiennitetsstige over 16 år, mens de private eierne som er medlemmer i NHO og Spekter har tariffavtaler med ansiennitetsstige som slutter etter fire år. Da slutter også lønnsutviklingen. Pensjonsvilkårene er et annet eksempel.

I valget mellom å bruke våre skattepenger på utbytte til de kommersielle sykehjemsdrifterne eller bedre lønns- og pensjonsrettigheter til de ansatte, velger jeg det siste.

Noen private sykehjem er gode, noen kan bli bedre. Det samme gjelder sykehjemmene som drives av Oslo kommune. Gjennom en tillitsreform der Oslo kommune er arbeidsgiver skal kvaliteten i sykehjemmene styrkes. Med mer vekt på beboernes behov og med større rom for innovasjon og faglig utvikling vil Oslos kommunale sykehjem bli gode hjem for dem som trenger det fremover.

(publisert i Dagens Næringsliv 22. mars 2016)