Privatisering, marked og konkurranse

Sykehusplan for privatisering

Sykehusplan for privatisering

Nasjonal Helse- og Sykehusplan fra regjeringen endrer den norske velferdsstatens vekt på offentlig eneansvar og garanti for sikker sykehusbehandling og lik adgang til pleie og omsorg for alle - riktignok om Stortinget vedtar planen. Planen legger alt til rette for en storstilt privatisering av helsevesenet. Selve spydspissen for de privates inntogsmarsj er reformen «fritt behandlingsvalg ». Det er her det åpnes for å la folk bruke fritt i større grad detvoksende private behandlingstilbudet ved sykdom.

Det kommer til å skje en kraftig vekst av privat sykdomsbehandling på det offentliges bekostning. Et illustrerende eksempel er det offentlige Rjukan sykehus. Dette sykehuset ble i år nedlagt av Helse Sørøst grunnet for lavt pasientgrunnlag. «Tapet av Rjukan sjukehus er et hardt slag for Tinnsamfunnet som er satt i en alvorlig omstillingssituasjon», uttrykte Rådmannen. Nå kjøpes  sykehuset opp, det vil si bygningene, av private interesser i helseindustrien med sikte på å bygge opp et fullverdig sykehus med moderne akuttbehandling. Regjeringen forventes å gi konsesjon for etableringen.

Dette skriver professor i offentlig rett, Noralv Veggeland, blant annet.  Les mer nedenfor.

 

Sykehusplan for privatisering

Av Noralv Veggeland, professor i offentlig polkitikk Høyskolen i Lillehammer

Nasjonal Helse- og Sykehusplan fra regjeringen ble nylig framlagt for offentligheten. Den endrer den norske velferdsstatens vekt på offentlig eneansvar og garanti for sikker sykehusbehandling og lik adgang til pleie og omsorg for alle - riktignok om Stortinget vedtar planen. Planen legger alt til rette for en storstilt privatisering av helsevesenet. Selve spydspissen for de privates inntogsmarsj er reformen «fritt behandlingsvalg ». Det er her det åpnes for å la folk bruke fritt i større grad detvoksende private behandlingstilbudet ved sykdom. Det skal skje med små gradvise reformer.

Her er politikken som med små grep bidrar til å la private ta en større del av sykehusbehandlingen:

- Fritt behandlingsvalg. Helseforetakene pålegges å kjøpe inn ved utsetting og anbud mer fra private helseaktører for å realisere fritt behandlingsvalg.

- Kompensasjonsordning for merverdiavgift. En viktig barriere for å sette ut oppgaver som utføres av sykehusene i dag til private behandlingsinstitusjoner er merverdiavgiften de private institusjonene må iberegne sine kostnader. Det koster i siste instans oppdragsgiverne, helseforetakene, dyrt. Denne barrieren brytes ved at staten kompensere for MVA-utgifter til foretakene. Kompensasjonen skal etter planen innføres i januar 2017.

I dag er det slik at dersom et helseforetak kjøper for eksempel operasjonstjenester fra et privat sykehus, må det private sykehuset legge til 25 prosent moms på toppen av sitt tilbud. Det kommer som en ren kostnad for helseforetaket som må betale den reelle kostnaden. Det har bidratt til at mange helseinstitusjoner har sett seg tjent med å bevare tjenester internt i stedet for utsetting. Formålet for regjeringen med momsavgift kompensert av staten er å jevne ut konkurransevilkårenemellom private og offentlige sykehus. Regjeringen ønsker slik å skape reell og mer konkurranse om pasienter mellom privat og offentlig sykehusbehandling. Slik blir det privatisering av, og prioritert forretningsdrift med lønnsomhet som mål. Det vil ramme pasientsikkerheten.

Det Helse- og sykehusplanen ikke er opptatt av er de store kostnadene et omfattende utsettings- og anbudssystem vil innebære og hvor pengene skal komme fra.

La oss se på et regnestykke. På statsbudsbudsjettet er ca. 145 milliarder kroner bevilget til helse og sykehus for året 2016. 170 millioner er bevilget til ekstra administrative utgifter i forbindelse med fritt behandlingsvalg. Det angis ikke hvor mange milliarder sykehusene vil/bør bruke på innkjøp av tjenester fra private aktører ved anbud. Under den tidligere rødgrønne regjeringen brukte helseforetakene ca. 5 milliarder til innkjøp. Skal Nasjonal Helse og Sykehusplan lykkes med sitt opplegg for fritt behandlingsvalg, dvs. kunne velge private sykehus framfor offentlige, må dette beløpet opp betraktelig. Utsettingene blir mange og store. For her kommer EU-direktivet om offentlige anskaffelser inn. I Norge må offentlige innkjøp større enn 500 000 kroner ut på anbud. Så også i helsesektoren. La oss si at helseforetakene bruker 40 milliarder til innkjøp av tjenester for å følge opp regjeringens Nasjonal Helse og Sykehusplan om mer innkjøp; hvor skal disse pengene komme fra? To alternativer foreligger:

1) Trekke dem fra totalbevilgningen,  og slik kutte budsjettene til de offentlige sykehusene, eller 2) øke totalbudsjettet for sykehusene. – Det siste alternativet blir kostbart, det første alternativet rammer de offentlige sykehusene. Egen produksjon av tilsvarende sykehusbehandling ville også ha kostet, men langt mindre.

Det kommer til å skje en kraftig vekst av privat sykdomsbehandling på det offentliges bekostning. Et illustrerende eksempel er det offentlige Rjukan sykehus. Dette sykehuset ble i år nedlagt av Helse Sørøst grunnet for lavt pasientgrunnlag. «Tapet av Rjukan sjukehus er et hardt slag for Tinnsamfunnet som er satt i en alvorlig omstillingssituasjon», uttrykte Rådmannen. Nå kjøpes  sykehuset opp, det vil si bygningene, av private interesser i helseindustrien med sikte på å bygge opp et fullverdig sykehus med moderne akuttbehandling. Regjeringen forventes å gi konsesjon for etableringen.

En annen ting regjeringen ikke er opptatt av er, som forskning viser, at i kjølvannet av omfattende anbudsregimer oppstår det nasjonalt og regionalt monopoler blant tilbyderne. Det bygges opp tilpasset kapital og kompetanse. Disse vinner etterhvert derfor anbudsrundene, og hever prisen som følge av sin monopolsituasjon. Vi ser denne tendensen i Norge allerede.

En dominerende privat helseaktører i Norge er Aleris AS, med mange datterselskap og med uklare transaksjoner dem imellom for å maksimere profitt. Denne høsten har selskapets oppkjøp av 15 Teres-klinikker (en sammenslutning av kirurgiskeklinikker og private sykehus som tilbyr behandlinger innen kosmetisk kirurgi, ortopedi, generell kirurgi) blitt godkjent av Konkurransetilsynet til tross for monopoltendenser. Ifølge Stavanger Aftenblad ligger Aleris nå an til å nå en omsetning tilsvarende hele 30 prosent av det private helsemarkedet.

Vil Stortinget stoppe den blå regjeringens strategier for mer konkurranse og privatisering av helse?

(publisert i Nationen)

Kommentarer   

+1 #1 Olav Sande 04-04-2016 11:26
Strategi for privatisering er som oftast: underfinansier - folk blir misfornøgde (med eller uten grunn) - privatiser (for då vert alt så mykje betre er mantra) - vert sjøvsagt dyrt (fellesskapet ser seg ikkje råd til å finansiere tenesta lenger) - skyv kostnaden over på enkeltindivid.

Og då har vi vel eit klassedelt samfunn, der evna til å skaffe seg "pæng" er altavgjerdande for kva liv du får = møkkasamfunn... . Hadde no berre politikarane hatt ryggrad til å fortelle "folk flest" om det siste punktet.

Legg til kommentar