Privatisering, marked og konkurranse

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Bystyret diskuterte i går velferdsprofitørenes plass i Oslos eldreomsorg.

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Bystyreflertallet avviste Høyres forslag om at Norlandia fortsatt skal drifte Madserudhjemmet. Les hele mitt innlegg under "les mer."

 

 

Oslo bystyre 6. april 2016

Ivar Johansen, SV

Sak Madserudhjemmet

Ordfører

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Helsefagarbeiderne Chander Rekha og Kristi Klouman ved Madserudhjemmet er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er vesentlig forskjellig. Årsaken er at den ene kommer fra et kommunalt drevet sykehjem – via Tåsenhjemmet, mens den andre alltid har jobbet i privat omsorg. Det har sitt preg på lønnslippene. Chanders årslønn ville vært 61.000 høyere om hun hadde jobbet i et kommunalt sykehjem. I tillegg til AFP, særaldersgrense og tjenestepensjon.

Det er de ansattes lønnsbetingelser som skvises i den anbudspolitikken Høyre, Fr.P og Venstre sloss for.  Det er dumping av lønn- og arbeidsvilkår som sørger for Norlandia Care Groups driftsresultat i fjor på 272 millioner.

De 3 største velferdsprofitørene tok i fjor ut 1,5 milliard i profitt. Registrering i skatteparadiser er ikke ukjent i denne bransjen. Fellesskapets velferdsmidler skal benyttes til velferd og innbyggernes beste og ikke havne i velferdsprofitørers lommer.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Mitt inntrykk er at Madserud sykehjem driftes med høy kvalitet, en kvalitet som først og fremst skapes av de ansatte. Her er vi i en situasjon hvor kommunen gir bedre lønns- og pensjonsvilkår, og som nok har den konsekvens at de fleste ansatte blir med over til kommunen. Dette sikrer kontinuitet og kvalitet.

Det eksisterer at ideologisk skille: Høyresida har klokketro på at det er konkurranse og fortjenestemuligheter som er eneste vei til utvikling av helse og omsorgstjenestene.

Men det finnes andre veier: Økt samarbeid og deling av erfaringer. En lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Dette har et større potensiale for utvikling og nyskaping enn anbuds- og konkurranseregimet, hvor man må skjule sine forretningshemmeligheter for å være konkurransedyktig. Tillitsreformen skaper en bedre eldreomsorg.

Kommentarer   

-1 #1 Observatør 07-04-2016 14:58
Dette var smarte formuleringer, men jeg er ikke sikker på at agnet er godt nok!

Folk er ikke dumme og observerer selv hva som er realitetene i den uanstendig og inhuman eldreomsorg som vi har her i Oslo. Ifl statistikkene sulter > 30 % av de eldre boksstavlig talt ihjel (underernært) i 2016?

Det er uforståelig for meg at noen kan sove godt om natten med et slikt resultat av den politikken som de har iverksatt, uansett partitilhørighe t!

Jeg stiller meg selv ofre spørsmålet: "Hvor er alle de humane, kunnskapsrike og resultatoriente rte menneskene, - som jeg vet finnes"?
-1 #2 Unni Fonneland 08-04-2016 10:54
Dette er oppløftende. Får håpe hele uvesenet med privatisering av helsetjenester blir fjernet. Også i hjemmetjenesten . Jeg har ofte lurt på hvorfor private i det hele tatt ønsker å drive sykehjem og andre inst. Kan ikke forstå at det handler om noe annet enn profittmulighet . Men hvor mye de tar ut i fortjeneste, og hvor DE pengene blir av, er det ikke mulig å få svar på. Disse regnskapene burde blitt lagt ut for folket i en forståelig form, slik at vi kunne se hva Achima og Addecco og Norlandia o.a. faktisk tjener på transaksjonene. At de er i stand til å levere billigere OG bedre tjenester, er selvsagt ren løgn. Vi som jobber i disse systemene, har ihvertfall sett og hørt litt av hvert. Hvor finner man info om hva velferdsprofitt ørene tar ut i fortjeneste????
+2 #3 Anders NSF Tillitsvalgt 09-04-2016 17:13
Fakta er at di som bor på sykehjem har blivit sykere. I 2009 var det en helt an type beboer på sykehjem, med et betydligt mindre behov av medisinsk oppfølging og som trengte en god del mindre pleie. Dette har forandrets mer og mer før vert år. Sammtidigt har det blitt spart i budgeten i prinsip vert år. En god del kan kompenseres der man satser på kompetanse. Men jeg har ikke sett et sted der det blitt økt i kompetanse som har fått mere personal.

Fakta er at på kommunale sykehjem har det blitt spart enorme summer som går ut over di som bor der, og di som arbeider i pleien sliter ut seg mer eller mindre. Selv om det ikke offisiellt spares i pleie i årets budget, har det blitt spart på ting som nå må gjøres av pleiepersonal, og/eller i tillegg leier man in så lite som mulig ved sykdom.
(Reglerne er iprinsip ikke noe inlei di første 7 dagerne ved korttidsfravær fra sykehjemsetaten . Det er i vertfall det jeg hører fra ledere og institusjonssjef.)

Flere sykepleier har gått ned eller ønsker gå ned i stilling før deres arbeiden har blitt tyngre. Det ser jeg som et stort problem! Det blir enda større problem før alle di hjelpepleiere og pleieassistente r som har vanskligere at få arbeid andre steder viss di ikke klarer jobben. Som sykepleier er det i vertfall ikke vansklig at finne en an jobb.


Di kommersielle sykehjemmen har hatt førdeler i at di etterhvert får styre lønnsutvikkling en selve og di fjerner eller minsker tilleggen(kveld , helg, natt) så fort avtalen har gått ut. Di trenger ikke spare penger til pensjon før sine ansatte som det gjøres i kommunen heller.

Dette leder til at mye fagpersonal, hjelpepleiere og sykepleiere søker seg til di kommunale sykehjemmen.

FAKTA er at di kommersielle sykehjemmen sliter med at få nok fagbemaning, spesiellt sykepleiere. Dog har di fleste hatt mere bemaning da mindre lønner ger mulighet til flere ansatte. Men uten den fagbemaning som di fleste synes trengs.

Allt dette går ut over di som skall bo der!

Jeg elsker min jobb! At ta vare på di eldre, at gi god medisinsk vård og pleie. I tillegg prøver jeg vare med og gi noe mer, noe personligt som gjør at slutet på livet, blir en meget god opplevelse før di eldre som bor hos os og di nermeste/familj en dems.
Det blir dog vanskligere at gjøre denne jobb før vert år. Dette selv om mange av di sykepleier jeg kjenner, inkludert meg oftest tar rundt 5min lunsj og kommer tidligere/stann er ofte på jobb 15-30min ekstre ver dag før at kunne gjøre en bedre jobb. Og som regel ber vi ikke om noen erstatning før det før det er vår samvittighet som ønsker at gi det vi føler som er riktig.

Legg til kommentar