Privatisering, marked og konkurranse

Er NHO-analysene riktige?

Er NHO-analysene riktige?

NHO mener det er mulig for kommunene å spare 5 milliarder på konkurranseutsetting av renhold og drift av formålsbygg. Men er tallgrunnlaget riktig?

Einar Kåre Johnsen har sett nærmere på tallene for Akershus fylke. Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent. Det innebærer en økning på 343 millioner kroner. Beregnet innsparingspotensial ved konkurranseutsetting: 216 millioner (23 prosent). Den samme økningen til 360 kroner per m² per år har også skjedd i alle andre kommuner. Så jeg stiller han spørsmålet: Er dette mulig? Og: Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?

Gjennom flere konkrete eksempler viser han at NHOs tall ikke er i overensstemmelse med virkeligheten: Der kommunen drifter billigere enn NHOs priser for sine private medlemmer, og hvor NHO mener det foreligger innsparingspotensiale, er kommunene i virkeligheten mange millioner billigere enn de private.Hvorfor blir ikke gevinstene av effektiviseringstiltak registrert i analysene? Og: Hvorfor har alle kommuner lik kvadratmeterpris?

"Den kommunale renholdsorganisasjonen er en stor potensiell ressurs for kommunene og samfunnet. Renholderne er inne i hvert eneste bygg, mer eller mindre daglig hele året, og er i et samspill med alle andre yrkesgrupper. Dette kan benyttes kreativt til å løse utfordringer og oppgaver.

Samhandling mellom driftsoperatører og renholdere er et område hvor det er store gevinster å hente. En utviklingstrend med konkurranseutsetting av disse to gruppene i tiden framover vil etter min oppfatning være en sløsing med store samfunnsressurser – en utvikling som kanskje ikke lar seg reversere," spør Einar Kåre Johnsen.

Les hele hans artikkel under "les mer."

 

Er NHO-analysene riktige? '

Av Einar Kåre Johnsen

NHO mener det er mulig å spare millioner på konkurranseutsetting av renhold i kommunene. Men er tallgrunnlaget riktig?  

NHO-service utga 3. mars i år en mulighetsstudie, hvor de blant annet konkluderte med at kommunene kan spare 5 milliarder på konkurranseutsetting av renhold og drift av formålsbygg. Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?  

Mulighetsstudien bygger på en tidligere NHO-analyse, Sammen for velferd, som kom ut i 2013. Undertegnede, som arbeider med person- og organisasjonsutvikling, omstilling, stressmestring m.m., særlig rettet mot kommunale serviceorganisasjoner, har sett nærmere på tallene for renhold i NHO-analysene.  

Det har vært særlig interessant å sammenlikne tallene fra 2013 med 2016.

I  2013-analysen oppgis NHO-bedriftenes prisnivå til 170 kroner per kvadratmeter renholdsareal per år. Av Mulighetsstudien 2016 går det fram at prisene har økt til 275 kroner.

Tallene er ifølge rapporten basert på «prisnivået hos private leverandører slik det framgår fra anbudsprosesser». Ut fra dette må man anta at det dreier seg om faktiske tall. Det betyr at prisen i de private bedriftene har økt med over 60 prosent i løpet av disse tre årene. Dette må sies å være en formidabel prisøkning.  

Ifølge NHOs beregninger har det også i kommunene funnet sted en formidabel kostnadsøkning i løpet av tre år (2011–14). De har beregnet en økning på 60 prosent i kommuner med over ca. 70.000 m² (tilsvarer ca. 75 prosent av det totale renholdsarealet på landsbasis) og 30 prosent økning i kommuner med under 70.000 m² (noen få unntak).  

Ifølge Mulighetsstudien har alle de 200 største kommunene en enhetspris på 360 kroner per m² renholdsareal per år.  

Riktige tall?  

Er så disse kostnadsberegningene riktige? Det er et særdeles interessant spørsmål, fordi de danner grunnlaget for konklusjonen om at det er millioner for hver kommunene å spare på konkurranseutsetting og milliardbeløp på landsbasis.  

Jeg har sett nærmere på tallene for Akershus fylke. Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent. Det innebærer en økning på 343 millioner kroner.  

Beregnet innsparingspotensial ved konkurranseutsetting: 216 millioner (23 prosent).

Den samme økningen til 360 kroner per m² per år har også skjedd i alle andre kommuner.

Så jeg stiller meg spørsmålet: Er dette mulig? Og: Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?  

La meg komme med tre eksempler hvor tallene ikke er i overensstemmelse med virkeligheten: Klepp, Enebakk og Vågsøy kommuner. Disse lar sine medarbeidere tilegne seg utviklingskompetanse (mestrings-, endringskompetanse m.m.) og omstiller seg kontinuerlig. Kostnadsgevinstene som følge av dette er ikke å finne i NHO-analysene.  

Ifølge NHOs beregninger er Klepps kvadratmeterpris som alle andres, 360 kroner.

Med utgangspunkt i NHOs pris på 275 kroner, skal innsparingspotensialet være 4,7 millioner ved konkurranseutsetting. De faktiske forhold er at kostnadene er 252 kroner per m² (2015).

Istedenfor å være 4,7 millioner dyrere, så er de altså over 325.000 kroner billigere enn de private (2015).  

I Vågsøy kommune anslår NHO at det er 3 millioner å spare. Det faktiske forhold er at kommunen ligger 1,4 millioner under NHO-prisen (2015).  

Enebakk kommune skulle være 3,3 millioner kroner dyrere, men er ca. 200.000 kroner billigere (2015).  

Hvorfor blir ikke gevinstene av effektiviseringstiltak registrert i analysene? Og: Hvorfor har alle kommuner lik kvadratmeterpris?  

Er konkurranseutsetting  det riktige svaret?  

Vårt samfunn står overfor store utfordringer i tiden framover. Produktivitetskommisjonens rapport, som nylig kom ut, understreker dette. Kommisjonen peker på viktigheten av kompetanse, omstilling og fleksibilitet. Videre påpeker kommisjonen at konkurranse er en viktig drivkraft for økt produktivitet.  

Men – konkurranse er ikke nødvendigvis konkurranseutsetting. Fleksibilitet, drivkraft for utvikling og effektivisering kan skapes ved å øke konkurransebevisstheten i stedet for å sette ut på anbud. Det kan gjøres gjennom blant annet tilførsel av breddekunnskap, skape større helhetlig forståelse, øke endrings- og mestringskapasiteten m.m.  Det er ikke minst renholdsorganisasjonene i de tre ovennevnte kommunene eksempler på.  

Rammebetingelsene er i rask og kraftig endring. Presset mot kommunale tjenester vil tilta. Utvikling og samhandling er etter min oppfatning et bedre alternativ enn konkurranseutsetting, ikke minst i et samfunnsmessig perspektiv.  

Den kommunale renholdsorganisasjonen er en stor potensiell ressurs for kommunene og samfunnet. Renholderne er inne i hvert eneste bygg, mer eller mindre daglig hele året, og er i et samspill med alle andre yrkesgrupper. Dette kan benyttes kreativt til å løse utfordringer og oppgaver.  

Samhandling mellom driftsoperatører og renholdere er et område hvor det er store gevinster å hente. En utviklingstrend med konkurranseutsetting av disse to gruppene i tiden framover vil etter min oppfatning være en sløsing med store samfunnsressurser – en utvikling som kanskje ikke lar seg reversere.  

(publisert i Kommunal Rapport)

Kommentarer   

#1 Jon Egil Brekke 19-04-2016 11:38
Og hva er så de samfunnsmessige , "skjulte" kostnadene ved konkurranseutse ttingen? Anbudsadministr asjon og avklaringer, avtaleoppfølgin g og kontroll, press på ansattes lønn og pensjonsavtaler , tap av kompetanse om mottaker ved ny leverandør, manglende fleksibilitet uten ekstra betaling, skroting/utskif ting av hele bussparker ved tap av anbud osv. Hvilket regnskap faller dette på?
#2 Isabell Dahl 19-04-2016 12:45
Regjeringen er 2 steg foran oss hvis ikke flere enn 2.
"Rapporten er eit svært viktig steg på vegen mot eit enklare regleverk. Det offentlege kjøper inn for rundt 400 milliardar kroner årleg. Vi ønskjer at så mange som mogleg forstår og kan delta i konkurransar om offentlege kontraktar. Målet er at næringslivet og det offentlege brukar mindre tid på kompliserte reglar og meir tid på verdiskaping, seier Mæland.
-Slutt på forhandlingsforbod
-Mindre papir: Krav om full dokumentasjon skal gjelde berre for vinnaren.
-Meir digitalisering: All kommunikasjon skal på sikt føregå elektronisk.
-Brukar kan påverke: Utvalet foreslår nye reglar for helse- og sosialtenester.
De er ferdig med å ødelegge for arbeidere, nå skal de åpne opp for korrupsjon og korrupsjon og senere Tisa. regjeringen.no/.../id762433
#3 Geir Ivar Jørgensen 19-04-2016 15:58
NHO lyver av prinsipp i slike sammenhenger. Det gjør egentlig alle som mener at privatisering av offentlige tjenester betyr mindre kostnader. Det finnes ikke noe logisk grunn til at en person arbeider mer effektivt og billigere bare ved å være privat ansatt.

Det er derimot flere logiske grunner til at det blir dyrere med privat drift av offentlige tjenester. Det er fordi en privat driver vil ha et "butikk byråkrati" i tillegg til det drifts-operativ e. En offentlig virksomhet behøver ikke det ekstra byråkratiet som skal til for å drive butikk og skaffe eierne avkastning.

You have no rights to post comments