Privatisering, marked og konkurranse

Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting

Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting

Tidligere driftstyreleder Torleif Werenskiold ved Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting.

"Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for pasienter med alderdemens og alderspsykiatriske sykdommer. Sykehjemmet bestod av små oversiktlige skjermede enheter, samt forutsigbare rutiner, stabil bemanning og de ansatte hadde en god kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. Manglerudhjemmet hadde totalt 63 døgnplasser hvorav 55 var skjermede plasser for demente, og tre av disse bruktes som rullende korttidsplasser. Videre var det åtte aldershjemsplasser for demente.

Ut i fra driftsstyremøter jeg hadde med institusjonssjef June Melby fikk jeg den forståelsen av at hun hadde et tydelig fokus for pasientenes beste ved oppfølging, kompetanseheving, kvalitetssikring og at hun ved bruk av vikarer bare hentet inn de som tidligere har arbeidet der. Det siste er på grunn av at kjente personer var med på å skape stabilitet og ro rundt de aldersdemente pasientene, i motsetning til ukjente som ikke kjente pasientene og som kunne skape uro blant de demente.

Med den bakgrunnen hadde Manglerudhjemmet opparbeidet seg en meget god kompetanse med aldersdemente. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet mistet man deler av denne kompetansen, og spørsmålet er hvor mye dette gikk utover pasientene ved sykehjemmet. Det er vanskelig å vurdere dette spørsmålet da privatiseringen av sykehjem fører til hemmelighold av viktig informasjon, dette i motsetning til offentlig drevne sykehjem hvor all informasjon er tilgjengelig for alle. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet ble derfor ordningen med driftsstyret avviklet. Forklaringen på denne hemmeligholdelse er taushetsplikten for forretningshemmeligheter. Dette da vi har et lovverk som gjør det mulig å holde bemanningen på private sykehjem i Oslo hemmelig for offentligheten," skriver Torleif Werenskiold, tidligere leder av driftsstyret ved Manglerudhjemmet blant annet.

Les mer under "les mer."

 

Konkurranseutsetting av Manglerudhjemmet og andre sykehjem

Av Torleif Werenskiold, tidligere leder av driftsstyret ved Manglerudhjemmet

 

Det nye Manglerudhjemmet

Den 29.08.16 publiserte Aftenposten en artikkel med følgende overskrift ”Manglerudhjemmet med pub, spa og restaurant: Plutselig har de ikke vondt i hoften lenger”. Der forteller daglig leder ved Manglerudhjemmet Hilde Helland om hvordan hun endret et tradisjonelt sykehjem til en morsom møteplass med restaurant og pub.

"– Dette kan alle sykehjem i Norge gjøre, sier Hilde Helland, daglig leder ved Manglerudhjemmet i Oslo til Aftenposten.” Videre forteller Hilde Helland om at de med ”dugnadsånd har innredet med pub, restaurant, matbutikk, spa og har brygget eget øl” og at ”nye møbler er i stor grad hentet gratis på FINN.”

Ang det med dugnad så hadde Mette Nord, leder av Fagforbundet og Mari Sanden, leder av Fagforbundet Oslo, et innlegg i Aftenposten den 07.09.16 og sier at ”Det er prisverdig at de ansatte vil bruke av sin fritid for pusse opp og skaffe gratis møbler for å gjøre det triveligere for de eldre. Men det burde ikke være nødvendig og er heller ikke holdbart på sikt.”

Artikkelen er en god reklame for det private selskapet Unicare og man legger merke til at Aftenposten ikke kommer med noen kritiske spørsmål om selskapet drift av sykehjemmet.

Manglerudhjemmet er et av de fire sykehjemmene som er med på et prøveprosjekt som er inspirert av en demenslandsby i Nederland. En annet sykehjem som er med på et prosjektet er det kommunale Økernhjemmet. Felles for disse to sykehjemmene er at  de begge får støtte fra Oslo kommune til prosjektet. Begge sykehjemmene har pub, spa, neglepleie, restaurant og egen butikk. Forskjellen er at det ene er privat, og det andre kommunalt drevet, samt at Unicare tar ut millionfortjeneste i sin virksomhet.

Bakgrunnen for privatiseringen av Manglerudhjemmet

Historien om privatiseringen av Manglerudhjemmet startet i 2012 med bystyrets budsjettvedtak for 2012 der følgende to punkter ble vedtatt:

H15 Konkurranseutsetting av heldøgns institusjoner til eldre (sykehjemsdrift)

H41 Konkurranseutsetting av fire nye sykehjem i 2012.

Mandatet for arbeidet ble angitt i Medbestemmelsesutvalgets (MBU) sak 3/2012 Sykehjemsetaten har valgt å konkurranseutsette Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet.

På den tiden var jeg leder av driftstyret Manglerudhjemmet og jeg reagerte kraftig på dette. Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for pasienter med alderdemens og alderspsykiatriske sykdommer. Sykehjemmet bestod av små oversiktlige skjermede enheter, samt forutsigbare rutiner, stabil bemanning og de ansatte hadde en god kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. Manglerudhjemmet hadde totalt 63 døgnplasser hvorav 55 var skjermede plasser for demente, og tre av disse bruktes som rullende korttidsplasser. Videre var det åtte aldershjemsplasser for demente.

Ut i fra driftsstyremøter jeg hadde med institusjonssjef June Melby fikk jeg den forståelsen av at hun hadde et tydelig fokus for pasientenes beste ved oppfølging, kompetanseheving, kvalitetssikring og at hun ved bruk av vikarer bare hentet inn de som tidligere har arbeidet. Det siste er på grunn av at kjente personer var med på å skape stabilitet og ro rundt de aldersdemente pasientene, i motsetning til ukjente som ikke kjente pasientene og som kunne skape uro blant de demente.

Med den bakgrunnen hadde Manglerudhjemmet opparbeidet seg en meget god kompetanse med aldersdemente. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet mistet man deler av denne kompetansen, og spørsmålet er hvor mye dette gikk utover pasientene ved sykehjemmet. Det er vanskelig å vurdere dette spørsmålet da privatiseringen av sykehjem fører til hemmelighold av viktig informasjon, dette i motsetning til offentlig drevne sykehjem hvor all informasjon er tilgjengelig for alle. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet ble derfor ordningen med driftsstyret avviklet. Forklaringen på denne hemmeligholdelse er taushetsplikten for forretningshemmeligheter. Dette da vi har et lovverk som gjør det mulig å holde bemanningen på private sykehjem i Oslo hemmelig for offentligheten. Jeg viser her til artikkel i Kommunal Rapport som ble publisert den 28.04.

Jeg viser også her til Fafo-rapport nr 254 – Hanne Bogen og Torgeir Nyen ”Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner.”

Fremtidige behov for sykehjem

I Konkurranseutsetting av sykehjem 2012 fase 1 og fase 2 stod det under punkt 2.3 Hovedfaser for dette arbeidet

”I fase I skal man gjennomgå aktuelle tjenesteområder i virksomheten for å vurdere om de er egnet for konkurranseutsetting. Initieringsfasen skal resultere i et prioriteringsgrunnlag mht hvilke tjenesteområder som det skal arbeides videre med.”

2.3 Hovedfaser for dette arbeidet

”Noen sentrale elementer i situasjonsbeskrivelsen er dagens behov sammenlignet med framtidige behov, virksomhetenes egenart, historikk og forankring i lovverk, kostnader, kvalitet og en analyse av markedet.”

I forhold til ”dagens behov sammenlignet med framtidige behov” så kommer det tydelig frem at Norge har store utfordringer til den kommende eldrebølgen. Manglerudhjemmet har denne kompetansen og da bør man beholde og styrke denne kompetansen slik at helsevesenet er bedre rustet til å takle de store fremtidige utfordringene.

I følge Romerikes Blad den 13.05.12:

"Åtte av ti personer som bor i norske sykehjem har demensdiagnose. 70.000 nordmenn er demente, og i løpet av de neste 20–30 årene vil dette tallet være fordoblet. Slike tall krever store økonomiske ressurser og god planlegging, men like viktig er det at et tilstrekkelig antall fagarbeidere tilegner seg kunnskaper."

Videre skriver avisen at "– En av fem personer som når 80 år rammes av demens. Når vi vet at folk blir stadig eldre, samtidig som årskullene stort sett er større for hver årgang, sier det seg selv at behovet for mer ressurser til disse feltene også vil øke dramatisk. Verdens helseorganisasjon har da også uttalt at demens vil bli den største helsemessige utfordringen i framtida."

Forskningrådet skrev den 13.12.2009: "Om tjue år vil dobbelt så mange som i dag være rammet av Alzheimer. Nå går EU til felles forskningsinnsats for å løse gåtene rundt sykdommen, og utvikle bedre behandling og bedre omsorgstilbud. Med eldrebølgen kommer en kraftig økning i demens og Alzheimer. Konsekvensene for pasienter, familie, helsevesen og omsorgstjeneste blir enorme."

Manglende evaluering av konkurranseutsatte sykehjem

Slik jeg forstod nestleder Per Egil Johansen i Sykehjemsetatens fagforening i 2012 så har Oslo over flere år konkurranseutsatt sykehjem uten at de i løpet av disse årene er blitt gjennomført en eneste evaluering og ikke laget en eneste rapport. Fire år senere kan jeg fortsatt ikke se at det er blitt gjennomført en evaluering hvor rapporten er offentliggjort. Hvis dette stemmer så forstår jeg ikke hvordan byrådet kan påstå at privatisering av sykehjemmene vil heve kvaliteten på pleie- og omsorgstjenesten. Jeg viser ellers til Fafo-rapport nr 254 – Hanne Bogen og Torgeir Nyen ”Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner.”

Økonomiske hensyn ved privatisering

”3.2 Kriterier for unntak fra konkurranseutsetting

Byrådet har i sin sak 91/09 anvist kriterier for vurdering av sykehjem for konkurranseutsetting. Bystyret vedtok byrådssaken i sak 128/09. Følgende kriterier ble beskrevet.

2. Økonomiske hensyn. Det siteres "Kommunen ønsker å gjøre bruk av konkurranse som et av virkemidlene for å oppnå flere, bedre og billigere tjenester, til beste for brukerne og på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Sykehjem som er dyrest i drift bør av den grunn prioriteres"

4. Gjennomføring av fase 2. Situasjonsbeskrivelse

Som det står i Bystyremelding 1/98 er det ikke et mål i seg selv at private aktører skal overta offentlig virksomhet. Det er effektiviseringsgevinsten gjennom bedre ressursutnyttelse som er målet for å sette ut offentlige oppgaver i konkurranse, samt å få et korrektiv til kommunens egenproduksjon.”

Lønnsutviklingen for de ansatte ved Manglerudhjemmet

I følge Fagbladet i 2012 var sykehjemsetatens fagforening på den tiden i møte med de ansatte på Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet. Nestleder Per Egil Johansen, i Sykehjemsetatens fagforening, fortalte at de ansatte både sinte og frustrerte. Det mange av de ansatte tenker på er Adecco-skandalen i 2011 og de følte seg utrygge på sin yrkesfremtid når private aktører kommer inn og overtar driften av sykehjemmene. Sykehjemsetatens fagforening informerte at de ansatte risikere å tape mellom 20.000 og 50.000 i årslønn da de private sykehjemmene har dårligere lønnsforhold enn det kommunale. Videre at de ansatte kunne tape som mye som 75.000 kroner i årlig pensjon.

Jeg viser her til Fafo-rapport nr 254 – Hanne Bogen og Torgeir Nyen ”Privatisering og konkurranseutsetting i norske kommuner” kap 3, underpunkt 3.3.

Situasjonen for ansatte på sykehjem som er driftet av Unicare

I eftertid har det kommet frem en del informasjon om lønnsforholdene til de ansatte ved private sykehjem. Nettavisen til Delta skrev den 02.04.2013 en artikkel under overskriften ”Ansatte fortviler over konkurranseutsetting”. Der kom det frem at ”- Mange er bekymret for konkurranseutsetting betyr for pensjonen deres og om de vil ha jobb etter virksomhetsoverdragelsen, sier plasstillitsvalgt Mona Bjørnstad ved Tåsenhjemmet.”

Videre viser Nettavisen til Delta til at kommunen i 2013 regnet med å spare 9,1 millioner i året når Unicare overtok Manglerudhjemmet og 7,6 millioner kroner i året når Aleris overtok Uranienborghjemmet. I følge Sykehjemsetaten skulle kvalitet bli vektet med 60 prosent og pris med 40 prosent.

For å spare så store beløp så må det kuttes et sted, og det eneste stedet de kan spare inn på er lønn og pensjon til de ansatte. I følge plasstillitsvalgt Mona Bjørnstad ved Tåsenhjemmet går 80% utgiftene på et sykehjem til å dekke lønn og pensjon for de ansatte, og her vil de spare mye på å kutte kraftig i pensjonene.

I følge nettavisen til Delta er det ”slett ingen automatikk i at du får beholde tjenestepensjonsordningen du har i KLP, Oslo Pensjonskasse eller tilsvarende hvis arbeidsplassen din konkurranseutsettes. Hvis ordningen ikke videreføres og du i stedet må over på minimumsordningen etter lov om Obligatorisk tjenestepensjon, risikerer du å tape et millionbeløp totalt i pensjon. I tillegg er det slett ikke sikkert at den nye pensjonsordningen gir ytelser dersom du skulle bli ufør.”

Unicare tjener mange millioner på eldreomsorg

Den 21.10.2015 skrev Yngvil Mortensen, frifagbevegelse.no i Dagsavisen om at Unicare ”Tjente over 35 millioner på eldreomsorg. Grunnleggerne av Unicare, som driver sykehjem og hjemmetjenester, solgte aksjer og investerte i utleieleiligheter på fjellet.” I følge fagforbundets klubbleder på Manglerudhjemmet, Urd Bjerk, var ingen av klubblederne på Unicare-sykehjemmene klar over eiernes millionoverskudd.

Ved de lokale lønnsforhandlingene i 2014 fikk de ansatte 200 000 kroner som ble delt på fire sykehjem. Resultatet var at alle fikk en krone, de med lavest lønn, hjelpepleiere med under 300.000 kroner i året fikk 3 kroner mer i timen, og pleieassistentene fikk 2 kroner mer i timen. Situasjonen i 2015 var at de ansatte fikk 0 kroner i det sentrale lønnsoppgjøret, mens hjelpepleiere i kommunale sykehjem i Oslo et sentralt tillegg på 7200 kroner.

Den 07.09.16 hadde Mette Nord, leder av Fagforbundet og Mari Sanden, leder av Fagforbundet Oslo, et innlegg i Aftenposten. Der viser de til regnskapet for 2015 hvor det kommer frem at Unicare Holding har tatt ut 9,8 millioner kroner fra sykehjemsdriften i Oslo. De to skriver også at ”Pengene kommer ikke fra verdiskaping, men ved å gi allerede lavtlønte helsearbeidere dårligere lønns- og pensjonsvilkår enn det offentlige.”

Situasjonen for ansatte på sykehjem som er driftet av Aleris Omsorg AS

Aleris omsorg AS er en annen aktør som drifter sykehjem og tar ut store fortjenester. De drifter ni sykehjem og omsorgsboliger. Jeg her ta for meg driften ved Kantarellen Bo- og rehabiliteringssenter, Uranienborghjemmet og Lambertseter sykehjemmet.

Kantarellen Bo- og rehabiliteringssenter

Situasjonen for de ansatte ved Kantarellen Bo- og rehabiliteringssenter er at tariffavtalen med Oslo kommune ble sagt opp og utløp den 01.05.2016. Det betyr at pleie- og omsorgsoverenskomsten har derfor vært gjeldende tariffavtale fra 01.05.2016. Årsaken til dette var at det den 10.06.2016 ble brudd i forhandlingene og at det også ble brudd i de sentrale forhandlingene om selve Pleie- og omsorgsoverenskomsten.

Det betyr at Aleris Omsorg As har innført Pleie- og omsorgsoverenskomsten som tariffavtale på alle deres sykehjem. De viser selv til at mange sykehjem har ulike forhold mellom grunnlønn og tillegg, ulik belønning og beregning av kompetanse og ansiennitet, og ulike kvelds- og helligdagstillegg. Ved overtagelse av sykehjemmene så innpasser Aleris Omsorg AS sykehjemmene i deres felles lønnssystem i henhold til de økonomiske rammene som kommunene hadde satt i anbudet. Som man se på eksemplene under så slår denne lønnspolitikken meget uheldig ut for de ansatte.

Ved siden av en dårligere lønns- og pensjonspolitikken så reduseres også bemanningen ved sykehjemmet. Situasjonen nå er at bemanningen på natt er blitt redusert med en person, dvs at tidligere var det seks ansatte. Det betyr at en avdeling med 32 pasienter kun er bemannet med en person. Videre er det en sykepleier på natt på 96 pasienter. Ut i fra informasjon fra ansatte er det bare en på natt per avdeling på de andre sykehjemmene som også Aleris Omsorg AS drifter.

Ut i fra informasjon fra Aleris Omsorg AS skal nå bemanningen være bedre enn før privatisering, og at antallet fagpersonstillinger er økt. Men her har jeg ikke fått bekreftet denne informasjonen da denne delen av kontrakten er hemmelig og det er derfor vanskelig å kontrollere hvor mange stillinger det er snakk om.

En kilde til bemanningssituasjonen er turnuslistene/bemanningsplanene der man kan se hvor mange stillinger det opereres med. Utfordringen er at det er flere av disse stillingene hvor det står ”vacant”. Årsaken er at flere av disse stillingene er efter sykepleiere/hjelpepleiere som har sluttet og som ennå ikke besatt av fagpersoner.

Aleris Omsorg AS hevder at ingen stillinger er ubesatt, men de er riktignok besatt av ufaglærte for å dekke opp stillingene.  Det betyr i praksis at det er en person mer på vaktene, men det er bare antall hender uten å skille mellom ufaglærte og fagpersoner.

Slik jeg forstår situasjonen for fagpersoner er at de ikke har oversikten de bør ha på sine vakter om hvem de arbeider sammen med. Dette er meget viktig da de er avhengig av at deres kollegaer vet hva de skal observere og gi tilbakemelding til sykepleieren når ting skjer med pasientene. De ufaglærte har ikke den kunnskapen som skal til.

Det blir også nevnt at det er vanskelig å få rekruttert sykepleiere fordi Aleris Omsorg AS og andre private aktører har mye lavere grunnlønn enn i Oslo kommune. Det opereres med en lønnspolitikk. Situasjonen på Lambertseterhjemmet er at de ansatte der har "Alerislønn". Der har de fått beholde sine kveldstillegg som er gjeldene i Oslo kommune, alså 40% av timelønn, mens de ved Kantarellen Bo- og rehabiliteringssenter nå har et kronetillegg som er ca halvparten av det 40% utgjør. Årsaken til at de reduserer våre tillegg er at de "tilstreber en lik lønnspolitikk"

Uranienborghjemmet

Dagsavisen beskrev den 04.06.2014 om situasjonen på Uranienborghjemmet. Der kom det frem at de ansatte hadde fått opp mot 60 000 kroner mindre i årslønn og at de har fått dramatiske kutt i kvelds- og natt-tilleggene. Til sammenligning har de ansatt i Oslo kommune et tillegg på 40 prosent av timelønnen efter klokken 18.00 på disse vaktene, og det var disse tilleggene Aleris Omsorg AS fjernet.

Lambertseterhjemmet

Den 17.08.15 skriver Fri Fagbevegelse at ”Hjelpepleier Ellen Arnbrott tjener 62.000 kroner mindre enn en kollega med samme ansiennitet på kommunalt sykehjem. Hun er ansatt i et privat Aleris-sykehjem.” Der kommer det frem at en hjelpepleier med 43 års fartstid på sykehjem har en grunnlønn på kr 358 000 i året på det Aleris-drevne Lambertseter sykehjemmet. For ansatte ved Oslos kommunale sykehjem er situasjonen annerledes da de fleste hjelpepleiere med så lang ansiennitet rundt 420.000 kroner i grunnlønn. Dette i følge en oversikt fra Fagforbundet i Oslo.

Hvem skal drifte sykehjemmene?

Den 24.08 2012 skrev journalist Hanne Østli Jakobsen en artikkel på nettavisen forskning.no om ”– Privatisering og helsevesenet er ikke forenelige”

Der skriver hun at ”Internasjonale eksperter advarer Norge mot å privatisere helsevesenet. De mener helsepleie til befolkningen ikke fungerer etter de samme prinsippene som et marked, og da vil markedskreftene vinne.”

I sin artikkel viser hun til en konferanse i regi av forskningssenteret REASSESS (Reassessing the Nordic Welfare Model) der en brite, en amerikaner og en canadier presenterte sine erfaringer fra sine hjemland.

Den som var tydeligst i sin vurdering var amerikaneren, professor emerita i sosiologi ved University of California, San Francisco Charlene Harrington: som var veldig tydelig ved å si ”Vær så snill å ikke følge i våre fotspor.” og at ” Privat forretningsdrift og helsevesenet er overhode ikke forenelige.”

Charlene Harring viste til at hun hadde studert de ti største kommersielle kjedene som leverer helsetjenester i USA og viste til at ”Vi har det mest ekstreme systemet på to punkter: Det er det mest privatiserte, og det systemet med dårligst kvalitet.”

Susan Himmelweit, professor i feministisk økonomi ved The Open University i Storbritannia, har sett på hva som skal til for at et slik markedsstyrt system skal fungere innen eldreomsorgen. I sitt foredrag sa hun bl.a. at:

”– Et krav er for eksempel at kunden, pasienten, skal være i stand til å gjøre informerte valg om hva han eller hun ønsker og trenger. Det er ofte tilfellet for yngre pleietrengende, de har stabile behov og blir derfor etter hvert eksperter på egen pleie. Men for eldre pasienter er det sjelden slik. Deres behov forandrer seg, og dermed er det vanskelig å selv vurdere hva slags tjenester man trenger.

Både Charlene Harring og Susan Himmelweit  imøtegikk argumentet om at privatisering vil gi større valgfrihet i møtet med demensbølgen.

”Stadig flere av oss rammes av kognitive sykdommer som demens og Alzheimers etter hvert som vi blir eldre, påpekte de, og hva betyr da valgfrihet i pleiesektoren – når pasienten ikke lenger er i stand til å gå på do, langt mindre ta avgjørelser om hvor hun vil bo eller hva slags pleie hun trenger?”

Charlene Harring og Susan Himmelweit tok her for seg situasjonen i USA og England. Spørsmålet er om man overføre denne erfaringen til Norge. Det mente Karen Christensen, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen, at man kan gjøre.

Hun hevdet i sitt foredrag at ”Det som foregår her i Norge er på mange måter en mikroutgave av det som foregår i for eksempel Storbritannia og USA. Det er for eksempel gjort en liten kartleggingsstudie her i Bergen, blant annet for å se hvilke private aktører som vinner kontrakter med kommunen, sier hun.”

Videre viste hun til ”Studien viste at det som regel er de store kjedene som vinner, fordi de har ressurser å sette av til å utforme anbudet og presentere for eksempel kvalitetssikringssystemer, forteller Christensen.”

Kommentarer   

#1 Sigrun Sørensen 13-09-2016 13:33
Særdeles viktig informasjon å få med seg i denne saken hvor Aftenposten framstiller gamle demente på sykehjem som oppegående lykkelige mennesker som kaster rullatoren når de kan gå på bar. Jobber selv som frivillig på et sykehjem og kan ikke se for meg en eneste av beboerne her som ville hatt interesse for et slikt tilbud. Du får jo ikke sykehjemsplass har du ikke er ganske pleietrengende, og da er ikke en drink i baren førsteønsket.

You have no rights to post comments