Privatisering, marked og konkurranse

Vi må ta språket tilbake

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
Publisert tirsdag 13. desember 2016 04:56
Vi må ta språket tilbake

 Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon.

"I et raust og inkluderende samfunn, med gode velferdstjenester til alle som av ulike grunner trenger det, er det behov for å ta ordene tilbake. Hvordan vi snakker om saker og ting, definerer også hvordan vi forstår saker og ting. Av den grunn er jeg redd vi er på ville veier i offentlig sektor. Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon. Eller rettere sagt tjenesteproduksjon. Eller tjenesteleveranser. Eller bruker andre ord som fordekker det som skjer i møte mellom mennesker. For i møte med mennesker med rusbakgrunn, er det ikke produksjon som er det sentrale. Det er mye annet som skjer. Relasjoner bygges, håp etableres og endring finner sted. I stell på sykehjem er det lite produksjon, men mye omsorg og helse. I støtten fra NAV er det lite produksjon, men mye ivaretakelse og verdighet.

I en godt utbygd velferdsstat, med offentlige tjenester fra vugge til grav, er det mye omsorg, støtte, ivaretakelse, verdighet, trøst, kjærlighet og bistand. Og i disse møtene mellom mennesker, styrkes samholdet. Vi passer på hverandre. I disse møtene mellom mennesker, skjer mye som ikke kan telles og måles. Dette er noe annet enn produksjon! Ved å redusere arbeidet i velferdstjenestene til å handle om produksjon, skjules og tildekkes hva vi driver med og hvorfor. Og vi sitter fattige tilbake, og forsøker å gripe tak i det som ikke kan gripes.

Jeg er glad for at byrådet i Oslo ruller ut en tillitsreform, som gir bedre velferd og sterkere fellesskap. Vi trenger offentlige tjenester uten markedstenkning, måling, veiing og kontroll. Og vi må ta språket tilbake. Vi må riste av oss åket fra new-public-management, og ta i bruk ord som mer presist beskriver velferdstjenestene. Kanskje vi da kan øke forståelsen for det (livs-)viktige arbeidet som gjøres i møter mellom mennesker hver dag, og styrke velferden?" skriver Stine Westrum,hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo.

Kommentarer   

+1 #1 Eric Van Brug Wilting 13-12-2016 08:01
Jepp, og det ser ut til å gå hurtig mot et system hvor individets økonomiske verdi skal bli målt og registrert. En naturlig konsekvens blir da et mer totalitært system, bare pakket inn i en ny forkledning.
-2 #2 Bjørn Kjensli 13-12-2016 08:39
Enig at vi skal ta språket tilbake, men tror kanskje ikke dette er et godt eksempel. Hva som er produksjon er jo mer knyttet til rådende maktforhold i samfunnet. På samme måte som begrepet verdiskaping. Historisk var disse begreper knyttet til landbruket inntil den industrielle revolusjon gjorde industrien til den dominerende. Når så service og tjeneste samfunnet tok over, så blir disse begrepene knyttet til disse samfunnskreften e. Når omsorg blir profesjonaliser t, så settes dette arbeidet inn i et produksjonssyst em.
+1 #3 Anne Kampen 13-12-2016 09:16
Til og med helsetjenester styres som om det var en produktsjonsbed rift!
+2 #4 Ingrid Andreassen 13-12-2016 09:17
Er helt enig- det gir en avstand - språket skal være medmenneskelig for å kunne møte mennesket der de er nå
-1 #5 Sonja Berger Simensen 13-12-2016 09:48
Det er i aller høyeste grad produksjon slik samfunnsøkonomi en ser det.
#6 Tore Andersen 13-12-2016 12:22
Dette er svært viktig; velgere og innbyggere forstår ikke økonomibyråkrat enes og kommunal administrasjon sitt sovjet sprog. Da blir det hellet ikke noe engasjement og interesse for ny politikk. Ikke bra for sosialdemokrati et.
#7 Bernt Bull 13-12-2016 14:31
Meget viktig poeng. Kommunestyrelov ens "modernisering" med Bernt Utvalget rundt 1990 åpnet for fri organisering og fri navnsetting.

Kommene fikk gjøre hva de ville med struktur samtidig som kommunene ble mer og mer bundet av særlovgivning og rettighetslovgi vning om hva som skulle leveres eller "produseres". Vi fikk navn som oppvekstsenter i stedet for skole, og begrep som skoleeier som på en snikmåte likestiller kommunen eller fylkeskommunen med private, og formidler ikke at det er et folkevalgt overordnet organ vi da snakker om. Jeg tror mange reformatorer og velmenende folk ikke ser langtidsvirknin ger av enkelte typer reformer.

Plan og bygningslovens breslutningsorg aner fikk også fritt navnevalg. Nå er det visstnok over 40 navn på bygningsråd. For en stakkar som kanskje bare noen få ganger i livet skal ha med bygningsmyndigh etene å gjøre, kanskje hjemme, kanskje på hytta, kanskje for foreldrene. Det er samme lov som gjelder, men institusjonen har fått fritt navnevalg. Hurra for folkenyttig frihet!
#8 Torgerd Sandøy 13-12-2016 19:11
Ja, og i helsevesenet heter det ikke pasienter men "biomasse", mere fjernt fra det menneskelige kan det vel ikke bli
+1 #9 Anne Merete Hage 13-12-2016 20:19
Dette språket som benyttes innen velferds- og helsetjenester i dag er jo med og påskynder hele fremmedgjørings prosessen. Av og til må jeg virkelig undre, hvordan i alle dager kunne vi i Norge komme hit? Så fjernt fra alt menneskelig?
+1 #10 John Ivar Bye 12-01-2017 12:45
Ta språket frem, ikke tilbake. Gi språket et spark, ikke en kake.
Ta frem språket ditt. La det buldre og bråke litt. Bli en språkmaker. Bli en bråkbruker. Sett floskelfilter på. Ikke la NPM-misjonærene innta stillingen din. Hold fortet! Behold vettet! Det er jaggu ikke lett det.
Hent språket. Vekk med silkehanskene. Slå ned på tungetale. Ikke bit deg i leppa. Ikke bli deppa. Ikke bli blid. Ikke glem at vi er på overtid!

You have no rights to post comments