Privatisering, marked og konkurranse
Vi må ta språket tilbake
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert tirsdag 13. desember 2016 04:56
Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon.
"I et raust og inkluderende samfunn, med gode velferdstjenester til alle som av ulike grunner trenger det, er det behov for å ta ordene tilbake. Hvordan vi snakker om saker og ting, definerer også hvordan vi forstår saker og ting. Av den grunn er jeg redd vi er på ville veier i offentlig sektor. Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon. Eller rettere sagt tjenesteproduksjon. Eller tjenesteleveranser. Eller bruker andre ord som fordekker det som skjer i møte mellom mennesker. For i møte med mennesker med rusbakgrunn, er det ikke produksjon som er det sentrale. Det er mye annet som skjer. Relasjoner bygges, håp etableres og endring finner sted. I stell på sykehjem er det lite produksjon, men mye omsorg og helse. I støtten fra NAV er det lite produksjon, men mye ivaretakelse og verdighet.
I en godt utbygd velferdsstat, med offentlige tjenester fra vugge til grav, er det mye omsorg, støtte, ivaretakelse, verdighet, trøst, kjærlighet og bistand. Og i disse møtene mellom mennesker, styrkes samholdet. Vi passer på hverandre. I disse møtene mellom mennesker, skjer mye som ikke kan telles og måles. Dette er noe annet enn produksjon! Ved å redusere arbeidet i velferdstjenestene til å handle om produksjon, skjules og tildekkes hva vi driver med og hvorfor. Og vi sitter fattige tilbake, og forsøker å gripe tak i det som ikke kan gripes.
Jeg er glad for at byrådet i Oslo ruller ut en tillitsreform, som gir bedre velferd og sterkere fellesskap. Vi trenger offentlige tjenester uten markedstenkning, måling, veiing og kontroll. Og vi må ta språket tilbake. Vi må riste av oss åket fra new-public-management, og ta i bruk ord som mer presist beskriver velferdstjenestene. Kanskje vi da kan øke forståelsen for det (livs-)viktige arbeidet som gjøres i møter mellom mennesker hver dag, og styrke velferden?" skriver Stine Westrum,hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo.
Kommentarer
Kommene fikk gjøre hva de ville med struktur samtidig som kommunene ble mer og mer bundet av særlovgivning og rettighetslovgi vning om hva som skulle leveres eller "produseres". Vi fikk navn som oppvekstsenter i stedet for skole, og begrep som skoleeier som på en snikmåte likestiller kommunen eller fylkeskommunen med private, og formidler ikke at det er et folkevalgt overordnet organ vi da snakker om. Jeg tror mange reformatorer og velmenende folk ikke ser langtidsvirknin ger av enkelte typer reformer.
Plan og bygningslovens breslutningsorg aner fikk også fritt navnevalg. Nå er det visstnok over 40 navn på bygningsråd. For en stakkar som kanskje bare noen få ganger i livet skal ha med bygningsmyndigh etene å gjøre, kanskje hjemme, kanskje på hytta, kanskje for foreldrene. Det er samme lov som gjelder, men institusjonen har fått fritt navnevalg. Hurra for folkenyttig frihet!
Ta frem språket ditt. La det buldre og bråke litt. Bli en språkmaker. Bli en bråkbruker. Sett floskelfilter på. Ikke la NPM-misjonærene innta stillingen din. Hold fortet! Behold vettet! Det er jaggu ikke lett det.
Hent språket. Vekk med silkehanskene. Slå ned på tungetale. Ikke bit deg i leppa. Ikke bli deppa. Ikke bli blid. Ikke glem at vi er på overtid!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.