Privatisering, marked og konkurranse

ASOR, som velferdsprofitør

ASOR, som velferdsprofitør

Oslo Kommune kastet ut Orange Helse av brukervalgsordningen for hjemmetjenesten og da jeg forleden skrev at det samme har skjedd med Total Helseservice skrev en faglig tillitsvalgt: «Veldig bra!! Hadde vært på tide å gjort det samme med Asor.» Jeg svarte at jeg ville sjekke ut Helseetatens kontraktsoppfølging av ASOR.

I For velferdsstatens hefte om private velferdsprofitører heter det: I november og desember 2008 skrev Dagsavisen om sosial dumping i omsorgssektoren i Oslo. Den konkrete saken knyttet seg til filippinske helsearbeidere som jobbet i Norge gjennom selskapet ASOR. En granskningsrapport utarbeidet av konsulentfirmaet PriceWaterhouseCoopers (PWC), viste at helsearbeiderene jobbet langt utover det som er lovlig ifølge Arbeidsmiljøloven, at de var lønnet godt under tariff og at de ikke hadde pensjonsordninger. Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (Frp), uttalte tross det at «Rapporten påpeker riktignok at det skjer avvik i forbindelse med arbeidstid og lønnsforhold, men så langt vi kan se kan ikke dette sies å falle innenfor definisjonen av sosial dumping.» I august 2010 kom kommunerevisjonen med sin rapport om ASOR. Gjennomgang av fakturaer fra 2006 til 2008 viser at 20 filippinske sykepleiere ikke har fått betaling for 660 timers arbeid for kommunen. «Dette er uryddig og i verste fall sosial dumping», konkluderte Kommunerevisjonen.

Men hvordan er dette i 2017? Helseetatens siste kvalitetsrevisjon av ASOR har ingen kritiske anførsler av ASOR og det samme viser kontraktsoppfølgingen. ASOR i 2017 er altså - ser det ut til - noe annet enn ASOR i 2010. Da må jeg jo legge det til grunn, så sant ingen bringer opp annen informasjon. Den som måtte ha opplysninger eller innspill bes ta kontakt. Men, for alle del: Dermed ikke sagt at Oslo kommune skal benytte velferdsprofitører, men det er en politisk diskusjon.