Privatisering, marked og konkurranse

Kvalitet på omsorg må sikres

Noe av kjernen i anbuds- og konkurranseprinsippet er korte anbudsperioder. I Oslo innebærer det at omtrent hvert 5. år skal TT-tjenesten, sykehjemmet eller hjemmesykepleien ut på anbud. Men i helse- og omsorg er stabilitet og kontinuitet i hjelpetilbudet den aller viktigste kvalitet. Det kan ta år å bygge opp fortrolighet og trygghet mellom sykepleier eller miljøterapeuten og for eksempel en autistisk ungdom. Den endring av ytre ramme, endrede rutiner og nytt personale som skifte av driftsoperatør hvert 5. år i seg selv kan representere er en så stor kvalitetsforringelse at det er grunn til å si nei til anbud- og konkurranse på rene helse- og omsorgstjenester, skriver Ivar Johansen i en replikk i Dagbladet til Knut S. Bakken, tidligere medlem av Arbeiderpartiets bystyregruppe. 

Kvalitet på omsorg må sikres

Av Ivar Johansen, (SV), bystyremedlem i Oslo.


"Jeg er ikke så redd for det nye og ukjente som knytter seg til konkurranseutsetting. Hvis jeg som bruker skulle få bedre tjenester, er det ikke meg imot", skriver Knut S. Bakken, tidligere medlem av Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo i Dagbladet 24. juni.


Dermed legger Bakken til grunn et premiss om at hovedbegrunnelsen for anbud- og konkurranse er å skape "bedre tjenester", og ikke først og fremst en konkurranse på pris. Mange av de eksempler vi har på konkurranseutsetting og privatisering illustrerer på en utmerket måte at Høyre, Venstre og Kr.F. er mer opptatt av å spare penger enn å sikre kvaliteten.


Vi ser det når det gjelder søppelhåndtering i Oslo. Aldri har det vært så mye klager og misnøye som etter at det private Transportsentralen vant anbudet og overtok henting av søpla i deler av byen. Men skiftende miljøbyråder fra Høyre toer sine hender og har verken evne eller vilje til å stille den private leverandør til ansvar og kreve at de leverre en kvalitet som forutsatt. Men Høyrepolitikerne skryter uhemmet av hvor mye penger de sparer på dette, og det er byens befolkning som "betaler", ved dårligere tjenester.

Vi ser det også ved Transporttjenesten for funksjonshemmede. TT-tjenesten er regelmessig på anbud, og ved hvert skifte av driftsoperatør er det betydelige overgangsproblemer. Hundrevis av brukere opplever av transporten kommer både en halvtime og time for sent, med de følger at mange kommer for sent til skole, arbeid, legetime eller teaterforestilling. Men sittende, borgerlige, byråder har ikke evnet å sikre kvaliteten.

Noe av kjernen i anbuds- og konkurranseprinsippet er korte anbudsperioder. I Oslo innebærer det at omtrent hvert 5. år skal TT-tjenesten, sykehjemmet eller hjemmesykepleien ut på anbud. Men i helse- og omsorg er stabilitet og kontinuitet i hjelpetilbudet den aller viktigste kvalitet. Det kan ta år å bygge opp fortrolighet og trygghet mellom sykepleier eller miljøterapeuten og for eksempel en autistisk ungdom. Den endring av ytre ramme, endrede rutiner og nytt personale som skifte av driftsoperatør hvert 5. år i seg selv kan representere er en så stor kvalitetsforringelse at det er grunn til å si nei til anbud- og konkurranse på rene helse- og omsorgstjenester.


Selv om Knut S. Bakken  "ikke er så redd for det nye og ukjente" kan det nok føles helt annerledes ut for 95-årige Anna eller den 18-årige autisten Kjell som mer enn noe annet trenger stabilitet, ro og trygghet.


(Dagbladet 12. junli 2001)