Privatisering, marked og konkurranse

Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Tore Nyseter skriver:

"Jeg betaler min skatt med glede til velferdsgoder, men ikke til aksjeutbytte til private selskaper som tilbyr tjenester på ulike velferdsområder. Skattefinansierte velferdstjenester som forutsetter aksjeutbytte er et totalt brudd med verdigrunnlaget i den norske velferdsmodellen og må opphøre. Skattepenger skal gå til utsatte grupper og ikke til verdihentere. Utsatte grupper som settes ut på anbud er uverdig, etisk uforsvarlig og totalt uakseptabelt.

I Amerika anbefales børsspekulanter å investere i Norge på velferdsområder som barnevern, eldreomsorg og barnehager. Det gir bedre avkastning enn på børsen. Velferd i Norden er blitt en betydelig inntektskilde for privat virksomhet og internasjonale konserner, hvis formål er å bygge opp formuer.

Dette er ikke markedsstyrt som i det private næringsliv, som er basert på kjøpekraft og kunder. Her skapes det et fiktivt marked med utbytte, uten risiko og med stabile inntekter fra det offentlige, som er finansiert av dine og mine skattepenger.

Hvis vi etter krigen hadde etablert velferd med konkurranseutsetting og privatisering ville vi i dag hatt samme situasjon som i Amerika – uten velferdsstat og velferdssamfunn.

Hvis vi etablerer en «Velferdsmiks» med blanding av offentlig og privat virksomhet, slik NHO og Spekter går inn for i sin nye kampanje vil vi få en gradvis demontering av den norske velferdsmodellen og et todelt system. Vi ser tegn på dette allerede," skriver Tore Nyseter blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Av Tore Nyseter

Jeg betaler min skatt med glede til velferdsgoder, men ikke til aksjeutbytte til private selskaper som tilbyr tjenester på ulike velferdsområder. Skattefinansierte velferdstjenester som forutsetter aksjeutbytte er et totalt brudd med verdigrunnlaget i den norske velferdsmodellen og må opphøre. Skattepenger skal gå til utsatte grupper og ikke til verdihentere. Utsatte grupper som settes ut på anbud er uverdig, etisk uforsvarlig og totalt uakseptabelt.

I Amerika anbefales børsspekulanter å investere i Norge på velferdsområder som barnevern, eldreomsorg og barnehager. Det gir bedre avkastning enn på børsen. Velferd i Norden er blitt en betydelig inntektskilde for privat virksomhet og internasjonale konserner, hvis formål er å bygge opp formuer.

Dette er ikke markedsstyrt som i det private næringsliv, som er basert på kjøpekraft og kunder. Her skapes det et fiktivt marked med utbytte, uten risiko og med stabile inntekter fra det offentlige, som er finansiert av dine og mine skattepenger.

Hvis vi etter krigen hadde etablert velferd med konkurranseutsetting og privatisering ville vi i dag hatt samme situasjon som i Amerika – uten velferdsstat og velferdssamfunn.

Hvis vi etablerer en «Velferdsmiks» med blanding av offentlig og privat virksomhet, slik NHO og Spekter går inn for i sin nye kampanje vil vi få en gradvis demontering av den norske velferdsmodellen og et todelt system. Vi ser tegn på dette allerede.

Når venstresiden ikke ønsker å kommersialisere velferden er argumentet fra høyresiden at venstresiden sitter med ideologiske skylapper. Underforstått at høyresiden er pragmatisk, rasjonell og uten ideologi.

Når høyresiden benekter sitt ideologiske grunnlag er det et godt eksempel på dobbeltkommunikasjon. Høyresiden bekjenner seg til troen på markedsstyrt virksomhet, og troen på at det offentlige må bli mer lik det private. New Public Management bygger på denne oppfatningen og det er dokumentert at den er uegnet i offentlig sektor og har skapt dyrere og dårligere tjenester.

Høyresiden hevder også at kvalitet er avhengig av konkurranse. Det er en uakseptabel nedvurdering av offentlig tjenesteyting.

De politiske skillelinjene går mellom dem som mener at offentlige velferdstjenester skal skattefinansieres og drives av det offentlige uten profitt, og på dem som mener at velferdstjenester godt kan privatiseres med profitt, og sidestilles med offentlig virksomhet.

Derfor er dette en verdikamp om hvordan vi skal bygge vårt samfunn videre. Vil vi ha et velferdssamfunn eller et konkurransesamfunn? I næringslivet er konkurranseaspektet viktig, men et offentlig velferdssystem basert på konkurranse hindrer samarbeid og samordning av tjenester, som er meget viktig i en sektor hvor menneskelige behov er meget sammensatte og krever koordinert innsats.

Grunnen til at konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenester bryter med verdigrunnlaget i den nordiske velferdsmodellen, som er blitt et internasjonalt begrep, er at vår velferdsmodell bygger på verdier som solidaritet, fellesskap, likhet og frihet, demokrati, rettferdighet og omfordeling.

Disse verdiene er kjennetegnet ved: Offentlig ansvar, skattefinansiering, universelle ordninger, tillit, legitimitet og sosial likhet. Private tjenester dekker ikke dette verdigrunnlaget.

Vi står foran et valg om å prioritere ulike verdier og interesser. Menneskelige behov for et trygt samfunn er fellesskapsinteresser som står i motstrid til økonomiske interesser.

Jeg har allerede nevnt arbeidsgiversidens forslag om velferdsmiks. Fafo har nylig kommet med en rapport hvor de har sett på ideelle og kommersielle velferdstjenester, og finner at lønnsomheten og profitt i barnehager er meget høy.

Og at det er en tydelig tendens til at private velferdsløsninger bidrar til å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte, og at særlig fritt brukervalg-ordninger gir økt segregering.

Siden regjeringen i Granavold-erklæringen har den svenske velferdssektoren som et forbilde kan det også være grunn til å vise til den svenske regjeringens velferdsutredning, som har en meget kritisk gjennomgang av velferdsutviklingen.

Her pekes det på problemer som at kontroll- og tilsynsapparatet er blitt stort som følge av at kommersielle får drive offentlige finansierte velferdstjenester og oppsplitting av tjenestene i bestiller-utførermodellen, og at i Sverige er det dokumentert at fritt brukervalg – som den norske regjering vil ha mer av – fungerer dårlig for de mest utsatte, og har gitt store geografiske forskjeller.

Svensk velferdssektor er preget av stor kommersiell andel med høy profitt og svært lav ideell andel.

«For Velferdsstaten» har i en nylig rapport «Hva bør vi lære av Sverige» sette nærmere på den svenske utredningen.

Norge bør ha en tilsvarende gjennomgang av velferdsutviklingen og hvordan vi organiserer et best mulig hjelpeapparat med offentlige midler. Hvis vi ser på de viktigste reformene som har preget velferden de siste 45 år vil se at vi mer og mer fjerner oss fra verdigrunnlaget i den norske velferdsmodellen. Er det dette vi vil?

Artikkelen er publisert i Dagbladet.


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode