Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 17. mars 2008 12:09

Før bestemte kinosjefen hva som skulle vises på kino. Nå kan Warner Bros.Universal, Paramont få innflytelse over Oslokinoenes program.

Oslos nye borgerlige byråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre vil delprivatisere Oslo Kinematografer. Byrådet har gitt seg selv i oppdrag å gjennomføre salg av minoritetsaksjer i  OsloKinematografer AS innen utløpet av 2001. I den sammenheng åpner partiene opp for å slippe internasjonal filmindustri inn på eiersiden. Mens enaltså til nå har sett det som viktig å opprettholde delt kjøpmannskap(mellom kinodrift, distribusjon og produksjon), er byrådet ikke fremmedfor at den internasjonale filmindustri skal sitte på begge sider avbordet og dermed ha kontroll over hele verdikjeden. skriver Ivar Johansen i Dagens Næringsliv.

Når kartellene tar kontrollen

Før bestemte kinosjefen hva som skulle vises på kino. Nå kan Warner Bros.Universal, Paramont få innflytelse over Oslokinoenes program, skriver Ivar Johansen, medlem av Oslo bystyres finanskomite for Sosialistisk Venstreparti.

Oslos nye borgerlige byråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil delprivatisere Oslo Kinematografer. Byrådet har gitt seg selv i oppdrag å gjennomføre salg av minoritetsaksjer i Oslo Kinematografer AS innen utløpet av 2001. I den sammenheng åpner partiene opp for å slippe internasjonal filmindustri inn på eiersiden. Mens en altså til nå har sett det som viktig å opprettholde delt kjøpmannskap (mellom kinodrift, distribusjon og produksjon), er byrådet ikke fremmed for at den internasjonale filmindustri skal sitte på begge sider av bordet og dermed ha kontroll over hele verdikjeden.

Hva er det som skjer i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti? En ting er argumentasjon om konkurranse og marked. Den er ialle fall logisk, som en ideologisk tese. Men hittil har partiene i den sammenheng argumentert for at det er viktig med en reell konkurranse, hvor en må forhindre kartelldannelser og private monopoler. Av samme grunn argumenterer de for at den kommunale tjenesteorganisasjon må ha et klart skille mellom produksjon og salg.

På energisiden var bystyreflertallet svært opptatt av et klart skille mellom den monopoliserte nettvirksomheten og den konkurranseutsatte produksjonsvirksomheten, Oslo Energi as. Som en konsekvens av dette, ble det foretatt en fisjonering av selskapet, samtidig som eksterne deleiere kom inn. Og som ofte når en så vakkert snakker om konkurranse: Oslo Energi er nå i sin helhet i ferd med å havne på utenlandske hender. Svenske Vattenfall, som alt eier 49 prosent av selskapet, kommer trolig til å sikre seg rubbel og bit i løpet av få måneder. Det borgerlige bystyreflertallet i Oslo har ingen motforestillinger.

På helse- og omsorgssektoren er bystyreflertallet opptatt av at det foretas et organisatorisk skille mellom det som omtales som bestiller- og utførerfunksjonen. Konsekvensen av dette er at det i Oslo nå opprettes et helt nytt organisasjonsnivå, en hybrid, som vil få betydelige konsekvenser for brukere og ansatte. For en må ikke tro at dersom en bydel vinner anbudet om drift av et sykehjem, så vil det være bydelen selv som skal drive institusjonen. Nei, da vil så vel ansatte som beboere bli overført til et eget foretak, organisatorisk plassert sentralt i kommunen. Så mens bydelsreformen var kjennetegnet ved desentralisering, er konkurranseutsettingens kjennetegn sentralisering.

Men, det synes i alle fall som om det hele er basert på en helhetlig logisk tenkning.

Når en imidlertid beveger seg over på kultursektoren, ser plutselig de borgerlige byrådspartier ingen alvorlige motforestillinger mot at de største filmgigantene (produsenter og/eller distributører) har kontroll over hele verdikjeden. Dermed kan vi kanskje i framtida oppleve at Warner Bros, Universal, Paramont eller 20th Century Fox selv beslutter hvilke filmer som skal ha preferanse på Oslokinoene gjennom indirekte eierskap i Oslo Kinematografer gjennom deres distribusjonsselskaper. Og kanskje vel så viktig; definere rammene for hvilke konkurrerende selskaper og filmer som ikke skal ha prioritet.

Når det gjelder energivirksomhet eller helse- og sosialspørsmål, er partiene krystallklare på at det bør være klare skiller for å kunne sikre uavhengighet og en reell konkurranse. Det er underlig at det borgerlige bystyreflertallet ikke ser behov for noen tilsvarende begrensninger på film- og kinopolitikkens område når det skal gis ordre om delsalg av Oslo Kinematografer. Så langt ser det ut til at byrådspartiene ikke er bekymret for kartelldannelser og at multinasjonale filmselskaper får kontroll over hele verdikjeden.

(Dagens Næringsliv 4. januar 2001)