Privatisering, marked og konkurranse

Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten

Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten

Velferdstjenesteutvalget la frem sin NOU 2020:13 1. desember, med høringsfrist 15. mars 2021. Ekspertutvalget ble nedsatt etter at Stortinget ba om en utredning av pengestrømmene i velferdstjenestene. I utredningens innledning blir det klart at det har stått strid om mandatet. Regjeringen avklarte striden ved å slå fast at «Spørsmålet om hvorvidt tjenesteproduksjon i offentlig regi bør utvides eller reduseres i forhold til dagens situasjon, er ansatt å ligge utenfor utvalgets mandat.» Regjeringens premiss er altså at kommersielle aktører fortsatt skal drive offentlig finansierte velferdstjenester. 

Etter ekspertutvalgets utredning går derfor debattene om superprofitt, markedssvikt og hvordan måle avkastning hos kommersielle aktører. Både utvalgsleder Kåre Hagen, NHO og Civita var raskt ute. NHO skrev i DN før framleggelsen at det er «på tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden. Utvalgsmedlem Gøril Bjerkan rettet dagen etter krass kritikk mot både framleggelsen og at utvalget ikke var orientert om den i samme avis. «Vi gir ingen avklaring «en gang for alle» om superprofitt for private velferdsleverandører», skrev hun. NHO fikk også svar på tiltale av For velferdsstatens Linn Herning, som påpekte at hele deres innlegg er basert på en stråmann. 

For velferdsstaten skriver i kronikken «Den trange velferdsdebatten» at dette er diskusjoner egnet for økonomer og ekspertutvalg. Politikerne, derimot, må ikke miste innbyggernes velferd av syne. Privatisering, kommersialisering og markedsretting fører til en rekke problemer. Utvalget svarer ikke på om det er mulig, formålstjenlig eller samfunnsøkonomisk fornuftig å løse problemene med mer kontroll. Velger man kontroll- og reguleringsstrategien, må man også forholde seg til styringskostnadene og konsekvensene for tjenestene. Alt annet er uredelig. (teksten er hentet fra For velferdsstaten)