Privatisering, marked og konkurranse

A/S intet sesam-sesam.Myter om sykehusorganisering

Sykehusene er nå neste etappe for den kommersialisering og markedstenkning Høyre representerer. Aksjeselskapsorganisering, kombinert med stykkprisfinansiering, skal være et sesam-sesam som skal løse alle problemer vi ser innenfor denne sektor. Men de aller fleste utfordringer sykehusene står overfor har intet med selskapsform som sådan å gjøre. De største utfordringer ligger inne i sykehusorganisasjonen, og ikke på at eierne angivelig ikke gir tilstrekkelig frihet. Det forsøkes å skape myter, skriver Ivar Johansen.

A/S intet sesam-sesam
Myter om sykehusorganisering

Av Ivar Johansen, SV’s bystyregruppe i Oslo


Sykehusene er nå neste etappe for den kommersialisering og markedstenkning Høyre representerer. Aksjeselskapsorganisering, kombinert med stykkprisfinansiering, skal være et sesam-sesam som skal løse alle problemer vi ser innenfor denne sektor. Men de aller fleste utfordringer sykehusene står overfor har intet med selskapsform som sådan å gjøre. De største utfordringer ligger inne i sykehusorganisasjonen, og ikke på at eierne angivelig ikke gir tilstrekkelig frihet. Det forsøkes å skape myter.


Myten om penger utenom budsjettene: Ved A/S skal sykehuset  "raskt kunne utvide pasienttilbudet når det er nødvendig" uten å måtte slåss med "andre kommunale formål om penger til større behandlingsapparater eller flere stillingshjemler",sies det. Men dette er opplagt uriktig. Ingen virksomheter, det være seg kommunale eller private, kan utvide sin virksomhet uten at det er "kunder" som betaler for dette. I dette tilfelle er "kunden" kommunen. Enhver kommunal krone konkurrerer selvsagt med andre gode formål i kommunebudsjettet.


Men utsagnet kan også forstås på annen måte; at sykehuset kan utvide pasienttilbudet uten å få mer penger fra oppdragsgiver. Da står vi overfor en annen fare ved A/S-organiseringen. Ved kapasitetsproblemer vil ikke lenger folkevalgte i bystyret ta det ansvar velgerne har gitt dem, men si: dette er sykehusets eget ansvar å rydde opp i innenfor eget budsjett.


Myten om A/S som forutsetning for endringer: Det er selvsagt mye som kan gjøres for å skape mer effektive sykehus. Først og fremst gjelder dette forhold som dreier seg om ledelse og forholdet mellom de ulike profesjoner. Dyktige leger bør primært være leger, mens administrative oppgaver kan løses av andre faggrupper. Dessuten: virksomheten må organiseres rundt pasienten og ikke legeprofesjonene. I Oslo er det også alminnelig politisk enighet om at bedre ressursutnyttelse nå først og fremst kan oppnås gjennom tiltak som ligger utenfor den enkelte virksomhet, og da særlig funksjonsfordeling. Alt dette er forhold som er helt uavhengig av eieform for de 2 kommunale sykehus.


Myten om byråkratiske prosesser: Det prøves å skape det inntrykk at beslutningsprosesser i Rådhuset kan være "raske" når det gjelder kjøp av tjenester fra et kommunalt aksjeselskap, mens det i forhold til en kommunal bedrift er "underlagt byråkratiske og tidkrevende beslutningsprosesser". Men  kjøreregler, og graden av frihet, er bystyrets eget valg, uavhengig av selskapsform. Når derfor Høyre sier de vil "gi sykehusene en friere stilling, med større økonomisk handlefrihet, sammen med klarere plassering av ansvar" så kan dette oppnås med andre løsninger. I Ot.prp. 53 (97-98) sier Kommunaldepartementet at «kommunalt foretak innebærer etter departementets oppfatning en hensiktsmessig balanse mellom kommunal styring og kontroll på den ene siden og frihet for foretaksledelsen på den andre siden.»


Myten om den "lønnsomme" pasient: Selskapsform kan ikke sees uavhengig av finansieringsordning. "Det skal bli lønnsomt for sykehuset å behandle flere pasienter", sier Høyre. Høyre ønsker i større grad å sette prislapper på behandling og operasjoner. Stykkprisfinansiering innebærer at noen pasienter blir mer lønnsomme enn andre. Og kan lett bli at betalingssterke grupper prioriteres først, og ikke samme rett til behandling for Loke som for Tor. En erfaring fra Stockholm var betydelig dårligere kostnadskontroll. Ved at sykehustjenester ble betalt pr. operasjon eller pasient ble det lønnsomt for sykehusene å prioritere de operasjoner som - utfra prisen - ga de beste inntekter. Problemet var naturligvis at bestillernes penger ikke var tilstrekkelig til å betale for den totale produksjon. Følgen ble kraftige budsjettkutt, som igjen førte til drastiske innsparinger som ofte rammet helt andre pasienter.

I disse dager anklager Ullevål Sykehus Hedmark fylke for å sende de "lette" hjerteoperasjonene til den private Feiringklinikken, og de "tunge" til det offentlige Ullevål. Og det er slik det vil bli: noen pasienter vil være mer lønnsomme enn andre. Noen vil bli sittende som tapere i dette svarteperspillet. Sykehusene vil sikkert sloss om de mest lønnsomme pasientene, men hvem skal ta ansvar for kronikerne, psykiatrien og langtidspasientene?


Bystyrets styringsmulighet: Bystyret må opplagt delegere mer makt til administrasjon og byråd. Men samtidig må vi ikke stille oss slik at bystyret ikke rår over tilstrekkelig makt og virkemidler til å oppnå de helsepolitiske målsettinger om lik rett til helsehjelp for alle, uavhengig av egen økonomi, sosial status og bosted . En sak om Oslo Energi er nå underveis fra Oslo kommunes kontrollutvalg til Oslo Bystyre. Den illustrerer at aksjeselskapsordningen begrenser folkevalgtes muligheter til å føre kontroll med kommunal tjenesteproduksjon: bystyret har ikke engang hjemmel for å kreve tilgang til sentrale saksdokumenter fra heleide kommunale aksjeselskaper.


Vi har god erfaring for at kommunen verken har tilstrekkelig evne eller vilje til å følge opp en såkalt bestiller-rolle. I en slik situasjon skal kommunen sikre at brukernes interesser ivaretas og at tjeneste holder tilstrekkelig kvalitet. Men vi har flere eksempler på en slik rolle ivaretar kommunen på en slett måte. Et godt eksempel er Falkens overtakelse av transporttjenesten for funksjonshemmede. Kvaliteten et år etter overtakelsen var katastrofalt dårlig,- uten at det så ut til å bekymre kommunens politiske Høyreledelse nevneverdig.


Den fristilling og avbyråkratisering som er ønskelig for å få en effektiv sykehusdrift er mulig å oppnå uten at bystyret skal gå for selskapsordninger og finansieringsordninger som sikkert fungerer greit for produksjon av biler og kjøleskap, men som virker dårlig for levering av vitale helsetjenester.


(Ny Tid 4. sept. 1998)