Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 18. mars 2008 17:02

Til nå har det vært alminnelig enighet om en overordnet helsepolitisk målsetting om at alle skal være sikret livsnødvendige helsetjenester, uavhengig av sosial status, geografi og egen økonomi. Høyre-Byrådet i Oslo tar nå et steg i retning som kan bety at dette ikke blir en selvsagt rettesnor for Oslos sykehuspolitikk. Byrådet har under framleggelse et forslag om at de to kommunale sektorsykehusene Ullevål og Aker skal omdannes til aksjeselskaper, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen.

A/S Ullevål Sykehus, A/S Aker Sykehus:
Marked og konkurranse uegnet på helsesektoren
 
Av Ivar Johansen, SV's bystyregruppe i Oslo

Til nå har det vært alminnelig enighet om en overordnet helsepolitisk målsetting om at alle skal være sikret livsnødvendige helsetjenester, uavhengig av sosial status, geografi og egen økonomi. Høyre-Byrådet i Oslo tar nå et steg i retning som kan bety at dette ikke blir en selvsagt rettesnor for Oslos sykehuspolitikk. Byrådet har under framleggelse et forslag om at de to kommunale sektorsykehusene Ullevål og Aker skal omdannes til aksjeselskaper.

Et dypdykk i hva som er nåsituasjonen for Oslo-sykehusene er: sykehus som er proppfulle av ferdigbehandlede korridorpasienter. Dette skyldes ikke forhold på sykehuset, men at det på et annet forvaltningsnivå, bydelene, ikke er en eneste sykehjemsplass å oppdrive. Bydelene på sin side vil si; årsaken er at et 3. nivå, bystyret og byrådet, ikke setter inn nok fart på sykehjemsutbygging.  Det er pasientene som skvises når forvaltningsnivåer krangler.

Denne situasjonen understreker at på helsesektoren er man først og fremst avhengig av samarbeid mellom nivåene, og ikke større grad av motstrid gjennom konkurranse. Sykehusene er sterkt avhengig av dimensjonering av førstelinjetjenesten, men løsrivelse fra kommunale budsjettprosesser kan f.eks. bli at et aksjeselskapssykehus pålegger skyhøye bøter til bydelene fra 1. dag de anser en pasient ferdigbehandlet. Bydelene vil da komme i den paradoksale situasjon at budsjettmidler beregnet for å øke antallet sykehjemsplasser i stedet må gå til oppfinnsomme fakturautstedere på sykehusene.

Jeg er overrasket over hvor sterk tro Høyre har på aksjeselskapsordning som løsning på eksisterende helsekriser.

SV vil gå imot å gjøre sykehusene til aksjeselskaper, fordi det er å sette politisk ansvarsfraskrivelse i system. Fra SV’s side ønsker vi sterkere ansvarliggjøring både av politikere og sykehusledelse. Mindre detaljstyring fra politikerne, ja. Det kan vi løse ved selskapsformen kommunalt foretak, med betydelig grad av selvstendighet. Men Høyre ønsker marked og konkurranse, og da velger en løsninger som fungerer noenlunde greit for hvitevarer og kjøkkenutstyr, men er dårlig egnet for grunnleggende omsorgstjenester som liv og helse.

Høyre ønsker i større grad å sette prislapper på behandling og operasjoner. Stykkprisfinansiering innebærer at noen pasienter blir mer lønnsomme enn andre. Og kan lett bli at betalingssterke grupper prioriteres først, og ikke samme rett til behandling for Loke som for Tor. En erfaring fra Stockholm var betydelig dårligere kostnadskontroll. Ved at sykehustjenester ble betalt pr. operasjon eller pasient ble det lønnsomt for sykehusene å prioritere de operasjoner som - utfra prisen - ga de beste inntekter. Problemet var naturligvis at bestillernes penger ikke var tilstrekkelig til å betale for den totale produksjon. Følgen ble kraftige budsjettkutt, som igjen førte til drastiske innsparinger som ofte rammet helt andre pasienter. I særlig grad er taperne kronikerne, psykiatri og langtidspasienter. Stykkpris forutsetter at en enkelt kan definere når en pasient er ferdigbehandlet, men det er ikke enkelt å definere når f.eks. en psykiatrisk pasient er blitt frisk.

Når Høyre flytter den interne sykehusmakt fra faglig ansvarlig medisinsk personell til økonomisjefene, blir det økt press på å tøye de forsvarlige medisinske grenser. Allerede i dag er tendensen der: bydelene tvinges til å ta imot såkalte ferdigbehandlede pasienter som ligger på dødsleie.

En bieffekt av Høyres sykehusorganisering er at forvaltningsnivåene skal ha mer fokus på, og bruke mer tid på, å sende regninger seg imellom, og dette går på bekostning av pasientbehandling. Mer ressurser går til byråkrati. Mens vi hos oss bruker ca. 7 % av sykehuskostnadene til administrasjonskostnader er det i det markedsorienterte USA hele 25 % av sykehuskostnadene som går bort til administrasjon.

Høyre viser til angivelige positive erfaringer fra våre naboland. Men de ser da bort fra at danske og svenske politikerkolleger bevilger betydelig mer til sykehus, samtidig som førstelinjetjenesten er bedre utbygd. Det er derfor en langt høyere terskel for å bli innlagt på sykehus i Oslo enn i våre naboland. Skulle Norge lagt på svensk nivå måtte vi årlig brukt mellom 2 og 6 milliarder kroner mer på sykehustjenester. Det private selskapet ISS’s nordiske leder sier at konkurranse først og fremst brukes av politikerne som et sparetiltak, og ikke som et tiltak for å øke kvalitet eller mengde. Fra Malmø har vi erfaring med sykehjem som går konkurs og fra Solna sykehjem som må stenges pga. vannskjøtsel av pasientene.

Høyre mener kommunen sentralt skal være bestiller av tjenestene og kontrollere at kommunen får de tjenester og den kvalitet som er rimelig. Men vi har god erfaring for at dette har kommunen verken tilstrekkelig evne eller vilje til å følge opp: Et godt eksempel er Falkens overtakelse av transporttjenesten for funksjonshemmede. Kvaliteten et år etter overtakelsen var katastrofalt dårlig,- uten at det så ut til å bekymre kommunens politiske Høyreledelse nevneverdig.

Alternativet til Høyres A/S-ifisering er;

ansvarliggjøring både av politisk ansvarlige og sykehusledelse
kommunalt foretak, i stedet for A/S
ta konsekvensen av at ledelse er en profesjon i seg selv. Alt for mye dårlig ledelse ved sykehusene
forpliktende samarbeid mellom forvaltningsnivåer, framfor å slåss om hvem som ikke skal ta ansvaret
først og fremst: vilje til og erkjennelse av at gode omsorgstjenester koster penger

Aftenposten presenterte nyheten om Høyrebyrådets forslag under overskriften «trolig flertall for sykehusaksjeselskap, bare SV negative». Arbeiderpartiet og SV sto sammen om at kulturpolitikken ikke var tjent med den markeds- og konkurranseorientering som Høyre og Fr.P. ønsket ved å omdanne Oslo Kinematografer til aksjeselskap. Det vil overraske meg om Arbeiderpartiet og SV skal ha forskjellige standpunkt på i hvilken grad marked og konkurranseprinsipper er de beste virkemidler for å organisere helt vitale helsetjenester.

(trykket i Dagsavisen 13. aug. 1998)