Privatisering, marked og konkurranse

Denne avgjør barnas skjebne

Denne avgjør barnas skjebne

Konkurranse og markedsorientering er svaret – men hva er spørsmålene for barnevernet? spør Helene Bank.

"To syn står mot hverandre i kampen om barnevernets videre utvikling i Norge. Det ene synet har konkurranse som mål, der premisset er at det er mulig å oppnå fullkommen informasjon om det enkelte barns behov og hvilken effekt ulike tiltak vil gi, samt at barnevernet kan organiseres i et marked med antatt effektiv konkurranse.

Det andre synet bygger på at barnevern er en forvaltningsoppgave med omfattende myndighetsutøvelse, der det å hjelpe barn ses som et helhetlig og langsiktig fellesskapsprosjekt og samarbeid mellom ulike deler av velferdsordningene.

For dagens regjering er det markedssynet som gjelder. Det blir åpenbart når man leser rapporten «Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern», som Oslo Economics AS (OE) har levert på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Bakgrunnen for rapporten er ikke å få svar på det grunnleggende spørsmålet om konkurranse fungerer bra for barna i barnevernet.

Det de ønsker, er et «bedre grunnlag for å forstå utfordringene ved å bruke private leverandører i barnevernet, om konkurranseforholdene kan gi utfordringer med å nå målene om et godt og effektivt barnevern»," skriver Helene Bank blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Drakampen med EU om ideelle sykehjem: Oslo kommune tar et skritt tilbake

Drakampen med EU om ideelle sykehjem: Oslo kommune tar et skritt tilbake

Det rødgrønne byrådet fører en lang og seig drakamp for å sikre ideelle aktørers tilstedeværelse - og samtidig kaste ut de private velferdsprofitørene - når det gjelder drift av helse- og omsorgsinstitusjoner. Byrådet opplyser i at notat til bystyrets helse- og sosialutvalg:

Like før jul så man seg tvunget  til å avlyse et anbud på 400 sykehjemsplasser reservert for ideelle organisasjoner på grunn av anmerkninger fra EØS-overvåkningsorgan ESA. Konkurransen omhandler kontrakter for prosjektering, bygging, utleie, drift og vedlikehold av sykehjem samt sykehjemsdrift (psykiatri og/eller somatikk), kunngjort av Oslo kommune v/ Sykehjemsetaten 21. desember 2016. Konkurransen var reservert for ideelle aktører, jf. kunngjøringen punkt III.2.1 der det fremgår at «Leverandør/utleier og sykehjemsdrifter skal være en ideell aktør».

Bakgrunn for avlysningen er at kommunen vurderer at det er en klar risiko for at inngåelse av kontrakter vil utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse av sykehjemsbygg fra de ideelle leverandørene. Dette kan få betydelige, alvorlige konsekvenser for kommunen og sykehjemstilbudet til innbyggerne.Siden ESA åpnet sin undersøkelse i januar 2017 har det vært flere runder med spørsmål og svar, det er argumenter for at konkurransen er lovlig. Disse argumentene har Oslo kommune fremført overfor ESA. ESA har vurdert argumentasjonen, men gir fortsatt uttrykk for at de er uenige. Argumentasjonen kommunen har brukt er den samme som leverandørene, både i møte med kommunen og i brevs form har fremført overfor kommunen.

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester har bedt om svar fra myndighetene, og har sammen med administrasjonen i byrådsavdelingen reist til Brussel og møtt ESA. De sier at risikoen for at dette anbudet er ulovlig er stor. Dersom kommunen skulle gjennomført konkurransen som planlagt, kunne Oslo kommune  risikere i verste fall å stå igjen med flere gode sykehjemsbygg som ikke kunne benyttes av kommunen. Videre ville kommunen risikert en bot for ulovlig anskaffelse på opp til 1. mrd kroner.

Det er betryggende å høre at byrådet i 2021 og 2023 vil vi åpne til sammen 5 nye sykehjem i kommunal regi, i tillegg til at man fortsatt skal jobbe med løsninger for å sikre ideelle organisasjoners tilstedeværelse.

Men hvor er regjeringen? De har fått et klart pålegg fra Stortinget på å løse disse forholdene.

Byrådet med strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester

Byrådet med strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester

Ideelle organisasjoner har lang tradisjon for å levere helse og omsorgstjenester til kommunens innbyggere.

Byrådet har nå lagt fram strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester.

Kommunens fire strategier for å oppnå dette målet er å:

- Benytte mulighetsrommet som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser til å reservere konkurranser til ideelle aktører

- Benytte mulighetsrommet for å ivareta ideelle leverandørers særtrekk i konkurranser som er åpne for både kommersielle og ideelle leverandører

- Kontraktsbestemmelser som sikrer gode tjenester til innbyggerne og gode arbeidsforhold for arbeidstakerne

- Ha en god dialog med ideelle aktører

Byrådet legger blant annet opp til at flere avtaler om drift av sykehjem som er inngått med kommersielle aktører og som utløper de kommende årene konkurranseutsettes til ideelle aktører.Ved gjennomføring av strategien vil byrådet oppnå målet om at driften av 25 % av antallet sykehjemsplasser ivaretas av ideelle aktører innen 2025. For å opprettholde målet om at 25 % av driften av antallet plasser ivaretas av ideelle, må kommunen ved senere etablering av institusjonsplasser fortløpende vurdere å benytte reservert konkurranse for ideelle aktører.

Dette er et viktig tema.

Saken skal nå behandles i bystyrets helse- og sosialkomite og deretter i bystyret.

Les byrådssaken nedenfor, og kom gjerne med innspill.

Barn på anbud: Sånn skal vi ikke ha det!

Barn på anbud: Sånn skal vi ikke ha det!

Jeg sier NEI, og et tydelig NEI. Sånn skal vi ikke ha det.

På den offentlige anbudsbasen Doffin, tilgjengelig for alle og enhver, har bydel Alna lagt ut en anbudsutlysning på at de søker "barnebolig for brukere med psykiske lidelser."

Og det legges ut svært detaljerte beskrivelse av de to barna:

"Formålet med anskaffelsen er å fremskaffe et egnet og kostnadseffektivt bo- og omsorgstilbud med nødvendig oppfølging. Leverandørene må ha kvalifisert personell med nødvendig faglig kompetanse og kvalifikasjoner til å utføre tjenesten.

Bruker 1 er i slutten av tenårene og har diagnosen udifferensiert schizofreni. Bruker kan preges av hallusinasjoner og medfølgende tvangsmessig adferd. Hun er sosialt umoden med noe ukritisk atferd. Økende selvstendighetstrang, kan utagere mot personal.Ingen historie med rusmiddelmisbruk. Behov for miljøterapeutisk støtte og veiledning i daglige gjøremål, praktisk og sosialt.

Bruker 2 er i midten av tenårene og har diagnoser uspesifisert dissosiativ lidelse og reaktiv tilknyttingsforstyrrelse. Umoden, kan ha noe ukritisk atferd, spesielt på nettet. Prøver ut grenser. Kan utagere mot personal. Ingen historie med rusmiddelmisbruk.Behov for rammer, miljøterapeutisk støtte og veiledning i daglige gjøremål, praktisk og sosialt."

Dette er helt uakseptabelt. Sårbare tenåringsbarn skal ikke måtte oppleve å finne beskrivelser om deres diagnose, atferd og modenhetsnivå ute i det offentlige rom. Ikke sant, byråd Inga Marte?

Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Tore Nyseter skriver:

"Jeg betaler min skatt med glede til velferdsgoder, men ikke til aksjeutbytte til private selskaper som tilbyr tjenester på ulike velferdsområder. Skattefinansierte velferdstjenester som forutsetter aksjeutbytte er et totalt brudd med verdigrunnlaget i den norske velferdsmodellen og må opphøre. Skattepenger skal gå til utsatte grupper og ikke til verdihentere. Utsatte grupper som settes ut på anbud er uverdig, etisk uforsvarlig og totalt uakseptabelt.

I Amerika anbefales børsspekulanter å investere i Norge på velferdsområder som barnevern, eldreomsorg og barnehager. Det gir bedre avkastning enn på børsen. Velferd i Norden er blitt en betydelig inntektskilde for privat virksomhet og internasjonale konserner, hvis formål er å bygge opp formuer.

Dette er ikke markedsstyrt som i det private næringsliv, som er basert på kjøpekraft og kunder. Her skapes det et fiktivt marked med utbytte, uten risiko og med stabile inntekter fra det offentlige, som er finansiert av dine og mine skattepenger.

Hvis vi etter krigen hadde etablert velferd med konkurranseutsetting og privatisering ville vi i dag hatt samme situasjon som i Amerika – uten velferdsstat og velferdssamfunn.

Hvis vi etablerer en «Velferdsmiks» med blanding av offentlig og privat virksomhet, slik NHO og Spekter går inn for i sin nye kampanje vil vi få en gradvis demontering av den norske velferdsmodellen og et todelt system. Vi ser tegn på dette allerede," skriver Tore Nyseter blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Ny rapport: Veien mot profittfri velferd; erfaringer fra fem storbyer

Ny rapport: Veien mot profittfri velferd; erfaringer fra fem storbyer

For velferdsstaten har sammen med DeFacto samlet erfaringer fra fem rødgrønne storbykommuner som har tatt opp kampen med velferdsprofitørene og deres venner i politikken. I rapporten "Veien mot profittfri velferd: Erfaringer fra fem storbyer" gjennomgår Roar Eilertsen og Helene Bank hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan erfaringene med disse har vært.

Rapporten gjennomgår erfaringer fra Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Bodø, og ser spesielt på tiltakene innen barnehage, helse- og omsorgstjenester, barnevern og andre kommunale tjenester. Det vises til konkrete erfaringer fra politiske og rettslige prosesser som har gitt kommunene avklaringer på handlingsrom i politikken.Kapittelet om Oslo har disse overskrifter:

4.1 Profitt i barnevernet

4.2 Nei til kommersielle sykehjem i Oslo

4.3 Kan man favorisere ideelle, og stenge kommersielle ute?

4.4 Nei til nye kommersielle barnehager i Oslo

4.5 Uenighet om hvorvidt ideelle kan foretrekkes

4.6 Oslo kommune intensiverer kontrollen med private barnehager

4.7 Oslo tar flere tjenester tilbake

Rapporten viser også hvordan politiske håndverk og engasjement gir bedre løsninger for innbyggerne. Målet er at rapporten skal inspirere og trygge politikere og andre som nå skal ut i valgkampen for å vinne kampen for profittfri velferd. 

Du kan lese mer, og laste ned en foreløpig på link til høyre.

Ikke undergrav oss, Norlandia

Ikke undergrav oss, Norlandia

Kritikken mot kommersielle sykehjem handler ikke om ideologi, men om reelle opplevelser fra ansatte.

"Riktig kompetanse på riktig plass til enhver tid: Uansett hvem som drifter en eldreinstitusjon er kompetansen det viktigste momentet for kvalitet. Det finnes eksempler i mediene, hvor kvaliteten har ført til alvorlige avvik i tjenestetilbudet til tjenestemottaker. Man ser tendenser til at kompetent fagpersonell søker seg bort fra kommersielle sykehjem blant annet på grunn av lønns- og pensjons- og arbeidsforhold. Det gjelder også Norlandias sykehjem. Jo lengre tid de kommersielle drifter sykehjemmene, jo lavere blir snittlønna. Tariffavtalen til Spekter, som blant annet Norlandia tilhører, har en lønnsstige på fire år, mens Oslo kommune har en lønnsstige på 16 år. Det sier seg selv at ansatte i de kommersielle sykehjemmene blir lønnstapere.

En brutal personalpolitikk har bidratt til en flukt av kompetent personell fra de kommersielle sykehjemmene. Forventningene til inntjening i topptunge ledelser har medført høye krav til de som jobber på sykehjemmene. Som ansatt kan du risikere å stå til ansvar for uheldige hendelser som inntreffer på din vakt, som har sin begrunnelse i at det er for få folk på vakt, og eventuelt andre systemfeil den enkelte ansatte ikke rår over," skriver Linda Hægdahl og Renie Benedikte Engseth blant annet. Begge tidligere ansatte i Norlandia Care og tillitsvalgt for de ansatte.

Lesmer nedenfor.

Aleris/Stendi: Grove kontrakts- og lovbrudd

Aleris/Stendi: Grove kontrakts- og lovbrudd

Oslo kommune har foretatt en gjennomgang av kommunens kontrakter med Aleris/Stendi. Bakgrunnen er flere medieoppslag om Stendis bruk av selvstendig næringsdrivende i brukerrettet arbeid og deres arbeidstid.

Oslo kommune har seks ramme– og konsesjonsavtaler, én avtale om drift av en Omsorg+ bolig og 46 enkeltkontrakter. Med enkeltkontrakter menes kontrakter inngått mellom bydeler og Stendi om tjenester til én bruker. Dette i motsetning til rammeavtaler som fastsetter vilkårene for kjøp av tjenester fra leverandøren. Total årlig kontraktsverdi for Oslo kommunes kontrakter med Stendi er omtrent 450 millioner kroner.

Det er kontrollert totalt 214 arbeidstakere og 66 selvstendig næringsdrivende. Kontrollene er gjennomført som stikkprøvekontroller ved at det er valgt ut et representativt utvalg arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende i hver kontrakt.

Stendi benyttet selvstendig næringsdrivende i 17 av de kontrollerte boligene. I to av boligene var arbeidstiden innenfor medleverforskriftens grenser. I de øvrige boligene oversteg arbeidstiden grensene. I 12 av boligene var det 223 tilfeller hvor selvstendig næringsdrivende hadde arbeidet mer enn 24 timer uten dokumentert hvile. Videre ble det i ni av boligene registrert 151 tilfeller hvor de hadde arbeidet mer enn 36 timer uten dokumentert hvile. Endelig ble det i syv boliger registrert 43 tilfeller hvor selvstendig næringsdrivende hadde arbeidet mer enn 48 timer uten dokumentert hvile.

Prosjektgruppa mener det er klart uforsvarlig å arbeide mer enn 24 timer uten hvile. Funnene må derfor karakteriseres som alvorlige.

I kontrollen av arbeidstakerne er ett hovedfunn at arbeidsavtalene ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven om hva en arbeidsavtale skal inneholde. Dette funnet er gjennomgående, med unntak av kontraktene om sykehjem. Arbeidsavtalene mangler for eksempel opplysninger om pauser. En del avtaler har også mangelfulle eller uklare opplysninger om hvilken tariffavtale som regulerer arbeidsforholdet og arbeidstakerens arbeidstid.

Regjeringens perspektivmelding: En plan for privatisering

Regjeringens perspektivmelding: En plan for privatisering

Ifølge regjeringens Perspektivmelding vil Norge bli et mye rikere land i år 2060 enn det er i dag.

Det burde være en gladmelding. Likevel er hovedbudskapet til regjeringen og mange kommentatorer og eksperter at det vil bli trangere kår i fremtiden.

Vi må jobbe mer eller kutte i offentlig sektor om vi skal kunne opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den – på grunn av «eldrebølgen» som er i ferd med å skylle over vårt land.

Roman Eliassens rapport fra Manifest Analyse viser at Perspektivmeldingens egne beregninger gir mer enn nok handlingsrom til å sørge for fremtidens velferd innenfor offentlige budsjetter. Utfordringene forbundet med «eldrebyrden» blir ofte overdrevet.

Som Manifest Analyse understreker: Den alvorlige trusselen mot velferdsstaten er regjeringens egen politikk som – vitende eller uvitende – styrer velferden vår inn i et privatiseringsspor, med sine skattekutt og sin omfavnelse av kommersielle aktører i velferden.

Renovasjon må drives i offentlig regi

Renovasjon må drives i offentlig regi

Noen lærer aldri av feil:

Snaut to år etter søppelkaoset i Oslo, vil Høyre ha renovasjon på anbud igjen. Det har skapt uro blant ansatte i Renovasjonsetaten. Det er 48 millioner å spare på å sette innsamling av avfall ut på anbud, ifølge Oslo Høyres alternative budsjett for neste år. Delt på hver husstand blir det likevel bare småpenger å spare, mindre enn 12 kroner i måneden.

– Utspillet har skapt uro blant ansatte i etaten, bekrefter hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten Oslo REN, Anne Sandborg, overfor Fagbladet. Hun reagerer sterkt på at Høyre velger dette som sak – to år etter søppelkaos og bare måneder etter at Veireno-sjefen ble dømt til ett år og tre måneder fengsel for gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven.

– Ansatte i renovasjonsetaten har gjort en formidabel jobb med å rydde opp etter siste renovasjonsskandale. De har virkelig bretta opp ermene og stått på for å få alt i orden og renovasjon på plass til nesten 700.000 innbyggere, sier Anne Sandborg til Fagbladet.

Søppelhåndtering er en vital infrastruktur i samfunnet som må være under betryggende kontroll av fellesskapet, og drives i offentlig regi. Vi kan ikke her ha profitører som skal gjøre kjappe fortjenester, for deretter å kaste kortene.

Barnehager: Ideologisk løp for salg og anbud?

Barnehager: Ideologisk løp for salg og anbud?

Fremskrittspartiet vil selge kommunale barnehager i Oslo, mens Høyre vil anbudsutsette.

I bystyret i går utfordret jeg Høyre på dette:

Ved vedtak i bystyret av budsjett i 2012 vedtok det borgerlige bystyreflertallet et forsøksprosjekt med salg og konkurranseutsetting av 13 kommunale barnehager. På tross av at man valgte kommunale barnehager som var relativt dyre i drift, sparte kommunen bare småsmuler: 307.000 kroner, på den svært omstridte prosessen. 7 av de 13 barnehagene ble endog dyrere i drift.

I en evalueringssak til bystyret 3 år senere konkluderte byrådet, med Anniken Haugli i spissen, med at det ikke gjennomføres flere salg eller konkurranseutsetting av barnehager.

Hensikten med forsøk er at man skal lære, og ikke gjøre samme feil igjen. Nå vil Fr.P igjen selge, og Høyre konkurranseutsette, kommunale barnehager. Er dette et rent ideologisk løp, eller sitter Høyre med kunnskap som tilsier at kvalitet og økonomi blir annerledes enn i forsøksprosjektet?