Privatisering, marked og konkurranse

Dagsentre for utviklingshemmede: Fortsatt usikkerhet

Dagsentre for utviklingshemmede: Fortsatt usikkerhetDagsentrene for psykisk utviklingshemmede må fortsatt leve med utrygge driftsrammer. Bystyreflertallet sa onsdag nei til å rydde opp. Jeg sa i den sammenheng blant annet:


"Psykisk utviklingshemmede er en særs sårbar gruppe. Mer enn kanskje noen andre brukere av kommunale tjenester er de avhengig av stabilitet i hjelpetilbudet. Det kan ta år å etablere nødvendig trygghet og fortrolighet mellom den utviklingshemmede og hjelperne på dagsenteret, organisering av oppgavene og ikke minst: trygghet i forhold de øvrige deltakerne i dagsentertilbudet.

Dagsentertilbudet som drives av de 3 ideelle organisasjonene kan unntas fra anbud og konkurranse, dersom kommunen vil. Konkurranselovgivningen gir rett til unntak. Det er derfor politisk ideologi som gjør at Byrådet allikevel fortsetter som før. Man velger frivillig og aktivt anbud, selv om vi vet at dette ikke gir den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet for brukerne av tjenestene.

Når det er sagt: Høyre- og Fr.P-representantene Blich og Holstad har her innenfor konkurransemantraets   ramme, fremmet et i hovedsak klokt forslag. De foreslår å flytte makt fra forvaltningen og over til de psykisk utviklingshemmede selv og deres pårørende. Det er bra! Men så skjønner jeg ikke hvorfor helse- og sosialkomiteen, initiert av de borgerlige partier, ønsker å skyte ned forslaget,"  sa jeg blant annet.

Les hele mitt innlegg nedenfor
Les mer fra bystyrebehandlingen

Ammerudlunden sykehjem: Igjen en kommersiell drifter

Ammerudlunden sykehjem: Igjen en kommersiell drifterFra 2. april 2013 overtar Unicare omsorg driften av Ammerudlunden sykehjem. Kontraktsperioden varer i seks år. Sykehjemsetaten har mulighet til å forlenge kontraktsperioden med inntil to år.

Og igjen ser vi: de private - kommersielle - drifterne vinner på en dårligere pensjonsordning for de ansatte. Med andre ord: det er de ansatte som sitter igjen med svarteper for Høyre, Fr.P, Venstre og Kristelig Folkeparti ideologisk motiverte anbuds- og konkurranseregime.

Det kommunale foretaket Oslo Omsorg KF betaler nå 26 % av lønnen i pensjonskostnader, i motsetning til de private som bare betaler ca 2 %. Ved anbudsutsetting av et sykehjen betyr det 5 mill kr mer i pensjonsutgifter enn enn for de private. Dette er konkurranse på ulike vilkår, og vil bety at hvert eneste sykehjem Kr.F-byråd Aud Kvalbein setter ut på anbud betyr et nytt sykehjem som skal driftes av private.

Og beboerne på Ammerudlunden er ikke spurt om de - denne gang etter kun 2 år - igjen vil ha en ny drifter av sykehjemmet de bor på. Valgfrihet og beboerinnflytelse er vakre slagord som bare brukes i valgkamper.

NHO fortsetter med tall-triksing

NHO fortsetter med tall-triksingDersom Oslo kommune hadde vært drevet like effektivt som de beste kommunene gjør kunne man årlig frigjort 1,2 milliarder kroner til å skape mer velferd for, hevder NHO Service. De har regnet på driftskostnader innenfor sykehjem, hjemmetjenester, rengjøring og drift av bygg og utearealer. NHO ønsker mer anbud og konkurranse og flere kunder for sine medlemsbedrifter.

Ja, selvsagt kan offentlig sektor effektiviseres - f.eks. når det gjelder avbyråkratisering - men NHOs tall er ren fantasi. Det litt tabloide svaret til NHO er at selvsagt er det mulig å drifte sykehjem og renhold billigere, hvis man tøyer den nedre grensen for hva slags kvalitet brukerne av helse- og omsorgstjenester skal møtes med eller og hva slags arbeidsbetingelser som er akseptable. Men Oslo kommune må ha høyere ambisjoner enn å være i Adecco-ligaen.

NHO driver med talltriksing, dokumenterte For Velferdsstaten sist gang NHO var ute med regnestykkene. ”Sammenligninger i utgifter mellom kommuner og eventuell ’beste praksis’ baserer seg på en lang rekke kjennetegn og indikatorer for hele pleie- og omsorgstjenesten under ett. Dette kan normalt bare foretas ved konkret innhenting av data fra de enkelte kommunene som en vil sammenligne”, skrev KS. – Dersom dette slukes rått av folkevalgte, er jeg rimelig sikker på at det er mer villedende enn veiledende, sa direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til Kommunal Rapport.

Det er greit at NHO kjemper for sine kommersielle næringsinteresser, men dette blir for lettvint.

Les NHO-rapporten
Les KS sitt brev til landets kommuner om rapportene og en grundigere faglig gjennomgang
Les fra For Velferdsstaten
Les uttalelse fra styret i Attac
Les Fagforbundets slakt sist NHO prøvde seg

Trondheim: OPS ikke en opplagt løsning

Trondheim: OPS ikke en opplagt løsning"Deler ordføreren SINTEFs konklusjoner om at offentlig-privat bygging av skoler med vedlikeholdsavtale kan gi bedre og billigere skolebygg?", spurte Fr.P i Trondheim bystyre i en interpellasjon.

Rådmannen ga dem et svar som pekte på OPS ikke nødvendigvis er en god løsning: "Evalueringsrapporten fra SINTEF er (..) mer nyansert enn man kan lese av medieoppslagene om saken, og de peker på flere utfordringer. Så rådmannen deler ikke interpellantenes syn om at konklusjonene er entydige.

Det er på det rene at det offentlige har lavere finansieringskostnader enn det private markedet. I tillegg vil det private beregne inn en fortjenestemargin. Dersom en OPS-modell skal være lønnsom må det derfor sannsynliggjøres en effektiviseringsgevinst som overstiger merkostnaden gjennom økt finansieringskostnad og fortjeneste.

Erfaringene fra Oslo viser at en OPS-modell krever en tidlig politisk beslutning av prosjektet, noe som vil påvirke kostnadsnivået positivt uavhengig av modell. En slik tidlig beslutningsprosess kan imidlertid være begrensende når det gjelder kommunens prioritering av prosjekter.

Erfaringene fra Oslo gjelder foreløpig bare de første driftsårene etter at skolen er tatt i bruk - en periode som generelt ikke krever stor drifts- og vedlikeholdsinnsats. Det er derfor for tidlig å si hvordan OPS-modellene fungerer på lengre sikt, blant annet når det vil oppstå behov for større vedlikeholdsoppgaver eller oppgraderingsbehov.

Rådmannens vurdering og konklusjon er at man ikke ser et stort potensial i en OPS-modell i dagens marked her i Trondheim."

Les hele notatet her 
Les også Hallvard Bakke: Offentlig-privat samarbeid. Dyrt og dumt

Tvilsomme OPS-valg av skoleprosjekter

Tvilsomme OPS-valg av skoleprosjekterFlertallet i Oslo bystyre vedtok i siste møte at bygging av nye Gran skole og Veitvet barne- og ungdomsskole skal skje gjennom OPS-prosjekter.

Det er pussig hvor stor forskjell det er mellom hvordan borgerlige politikere organiserer egen virksomhet, og hvordan de vil organisere offentlig sektor. Mantraet er jo at det er mer lønnsomt å eie, framfor å leie. Men Høyre selger jo ikke Høyres Hus, for så å leie det tilbake. Og jeg har også til gode å se at byrådene satser på OPS-tenkningen når det gjelder organisering av egen bolig.

OPS-prosjekter gir tilleggsverdi i form av nye løsninger, sies det. Men se på Operaen, Deichmann eller Munchmuseet. Disse arkitektkonkurransene har da sannelig ikke vært preget av mangel på kreativitet eller nye løsninger, selv om det – så langt – har vært forutsatt at Stat og kommune selv skulle være byggherre. Anbud gjennom et OPS-prosjekt eller anbud gjennom et byggeprosjekt mobiliserer de samme kreative aktører. De to aktørene som Byrådet her har framforhandlet avtale med er jo de samme som vi møter ellers når anbud utlyses.

Les mitt bystyreinnlegg nedenfor

Oslo Canser Cluster Innovasjonspark: Tvilsom avtale velter kostnader over på kommunen

Oslo Canser Cluster Innovasjonspark: Tvilsom avtale velter kostnader over på kommunenDet snakkes så ofte om at OPS og OPS-lignende prosjekter gjør at man reduserer kommunens risiko, og skyver denne over på private aktører. Det blir mer forutsigbarhet for kommunen, dog på et dyrere nivå.

Men med eksempelet Oslo Canser Cluster Innovasjonsjonspark og nye Ullern Videregående Skole så ser vi at virkeligheten er en annen: Her kan de bare true med konkurs, og straks tvinges kommunen til å gi den private aktøren mere grunker fra kommunekassa. Eller for å bruke Byrådets språk: “Uten reforhandlinger ville OCCI etter byrådets vurdering vært uten evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor kommunen, slik at unnlatt reforhandling ville innebåret at kommunen ikke hadde fått realisert sitt prosjekt."

Her er det faktisk verre enn OPS-prosjektene, for risiko flyttes nå andre veien. Sitat fra byrådssaken: “Med tilleggsavtalen blir risikoen for markedsnivå for rentepåslag overført til kommunen.” I notat til finanskomiteen estimerer Byrådet at eierne av OCCI gjennom dette – over 25 år – får en forbedring av sitt prosjekt i nåverdi med 58 millioner. Dette er OPS på sitt verste.

Les mitt innlegg i bystyret om saken.

 

Anbudsregimet medførte alvorlig fare for liv eller helse

Anbud- og konkurranse gir bedre kvalitet på tjenestene, er mantraet vi hører gang etter gang. Jeg sier, tja.

Anbudsregimet medførte alvorlig fare for liv eller helseI dag ble det offentlig: Adecco er tiltalt for 333 brudd på arbeidsmiljøloven i sykehjemsskandalen, samtidig som de får forelegg for vektersnusk og kritikk i Viasat-saken.Tiltalen sier bruddene kunne medført alvorlig fare for liv eller helse ved tre sykehjem i Oslo. Ifølge politiet organiserte Adecco arbeidet slik at de ansatte ikke hadde sjans til overholde bestemmelsene om overtid, og flere av de ansatte jobbet over 50 timer overtid i løpet av en uke.

Men Byrådet fortsetter med det ideologiske prinsipprytteri: anbud, uansett. Nå er det barna i Oslo-barnehagene som er neste prøveklut.

Les mer i Dagbladet

Anbudshemmelighold: Igjen korreks til Oslo kommune

Anbudshemmelighold: Igjen korreks til Oslo kommune"Fylkesmannen opphever bydel Østensjøs vedtak av 18.09.2012 og sender saken tilbake for ny behandling."

Igjen har Fylkesmannen måttet gi korreks fordi bydel Østensjø i samband med et anbud på en sterkt hjelpetrengende ungdom nekter de pårørende nødvendig innsyn i sakens dokumenter. På den måte undergraver man muligheten for en god brukermedvirkning.

Så mye er de vakre ord om deltakelse og brukermedvirkning verdt. Sånn blir det når den borgerlig styrte kommunen definerer behandlingstilbudet til en sterkt hjelpetrengende ungdom til en "forretningshemmelighet,", som ikke en gang foreldrene gis innsyn i.

Dette er det anbuds- og konkurranseregimet bystyrets borgerlige flertall lovpriser.

Les Fylkesmannens brev av 21. november 2012
Les mitt tidligere oppslag her på bloggen

Tilsynsutvalget for sykehjemmet Manglerudhjemmet: Stopp anbudsutsettelsen

Tilsynsutvalget for sykehjemmet Manglerudhjemmet: Stopp anbudsutsettelsenDet kommunalt oppnevnte tilsynsutvalget for Manglerudhjemmet mener arbeidet med konkurranseutsetting av sykehjemmet må stoppes.
 
Kravene i anbudskonkurransens Tilbudsinvitasjon må bringes i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og kommunens egne standard minstekrav før en ny Tilbudsinvitasjon sendes ut. 
Tilsynsutvalget undestreker samtidig at kravene til kompetanse i Tilbudsinvitasjonen er stilt langt lavere enn de krav som i dag oppfylles på Manglerudhjemmet. Konkurransen om å levere et tilbud som kan vinne, tvinger leverandørene til å levere tilbud som innebærer redusert kvalitet.
 

Sykehjemsanbud stilles i bero: Driftsstyrene skal høres

Sykehjemsanbud stilles i bero: Driftsstyrene skal høresByrådet og Sykehjemsetaten unnlot å innhente driftsstyrenes uttalelse før Byrådet besluttet konkurranseutsetting av Tåsenhjemmet og Rødtvet Sykehjem. Dette på tross av at reglementet helt entydig slår fast at "driftsstyret skal avgi innstilling eller fremsette forslag til direktøren for Sykehjemsetaten i saker som skal avgjøres i sentralt overordnet organ."

Jeg tok saken opp med Byrådet, som i notat til bystyrets finanskomite erkjenner at dette er en saksbehandlingsfeil. Byråden skriver bl.a.: " Jeg vil nå be Sykehjemsetaten om å innhente driftsstyrenes uttalelse til saken. Prosessen med å konkurranseutsette driften av de to sykehjemmene vil bli stilt i bero, i påvente av at uttalelser fra driftsstyrene er innhentet og vurdert."

Kanskje de neste gang også vil spørre de eldre selv på hva de ønsker?

Les byrådens svar til bystyrets finanskomite.

Anbudsutsatte sykehjem: Fagfolk flykter

Anbudsutsatte sykehjem: Fagfolk flykterKonkurranseutsetting gjør sykehjemmene mindre attraktive, og fagfolk flykter. Det er situasjonen ved Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet tydelige eksempler på: Begge sykehjemmene melder om folk som har sagt opp eller er i  ferd med å si opp stillingene sine.

På Manglerudhjemmet er det pr 1. februar ikke avdelingssykepleiere igjen. Begge som er i stillingene nå har sagt opp. En er i permisjon og kommer ikke tilbake før neste sommer. Mange erfarne hjelpeleiere vil ikke vente på å se hvem som vinner anbudskonkurransen, men søker nye jobber.  Institusjonssjefen er sykemeldt en måned.

På Uranienborghjemmet er forholdene svært vanskelige. Hele 18 stillinger  er vakante, noe Sykehjemsetaten ikke har opplyst om i konkurransegrunnlaget. De har opplyst om at sykehjemmet blir drevet med 18 stillinger mindre enn det som faktisk er budsjettert. 2 av avdelingssykepleierne er sykemeldt og en av vikarene for avdelingssykepleier har sagt opp. Institusjonssjefen slutter om en måneds tid.

Mange sier til ledelsen at de kommer til å si opp, da de aktivt har ønsket å ha kommunen som arbeidsgiver. De ønsker ikke å havne hos private driftere. Baksiden av  konkurranseutsettingsmedaljen er altså at de eldre ikke får den kvalitet i tjenestetilbudet som en stabil bemanning innebærer. (og i parentes: dette er ikke en diskusjon om sykehjemmene driftes av kommunen eller private, men at usikkerheten - og driftsoperatørskifter -  i seg selv gjør arbeidsplassen mindre attraktiv).