Det er pussig at når Program for storbyforskning i KS skal evaluere den New Public Management-inspirerte bestiller-/utførerorganiseringen så er det de "effektivitetsfremmende og kostnadsdrivende elementer" som er hovedfokus. Byene Trondheim, Bergen, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Oslo har deltatt i evalueringen. Fra Oslo har bydelene Gamle Oslo, Stovner, St. Hanshaugen, Vestre Aker og Østensjø deltatt.
Brukerperspektivet er allikevel en del av evalueringen, og erfaringene er delte. Også blant Oslos bydeler. På spørsmål om organiseringen av bestiller-utfører-modellen bidrar til at brukeren får den tjenesten han/hun har behov for svarer f.eks. tjensteapparatet i bydel Gamle Oslo et klart nei, mens de i bydel St. Hanshaugen svarer et klart ja.
Jeg merker meg også særlig disse 3 oppsummeringene kategorisert under kostnadsdrivende elementer:
• Svake incentiv til å arbeide forebyggende • Sterkere fokus på søkerens rettigheter enn det helsemessige behovet • Økt byråkratisering og mer ressurser til administrative oppgaver
Bydel Østensjø satte bo- og omsorgstilbudet til en ung jente på 15 år ut på anbudstorget. Jenta har diagnosen ADHD, og tentativt en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Det er ikke diagnostisert noen form for mental retardasjon. Hun kan veksle mellom normal atferd for en ungdom, og utagering som kan innebære skade mot seg selv og andre personer og omgivelser. Anbudsutsetting skjedde mot sterke faglige advarsler. Barne- og ungdomspsykiatrien understreket at flytting til nytt sted i seg selv vil medføre stor fare for forverring av hennes helsetilstand.
Klinikk for psykisk helse ved Oslo Universitetssykehus sa bl.a. "Pasienten er i en kritisk fase med oppstart av medisiner, tegn til bedring og det er min vurdering at å flytte denne pasienten nå, vil være et stort tilbakeskritt for hennes medisinske behandling, og vil svekke hennes langtidsprognose og kunne gjøre henne mer avhengig av hjelp i en lengre tid, i verste fall resten av livet."
Fastlegen sa bl.a. dette om flytting: "Jeg deler pårørendes bekymring om at det er direkte helsefarlig da dette vil kunne øke faren for selvmordsforsøk."
Bydel har allikevel stått på sitt, og foreldrene har - som rimelig - slåss for at datteren skal få en forsvarlig behandling. Saken har nå fått sin endelige konklusjon, etter flere runder: Fylkesmannen nekter bydelen å gjennomføre anbudsresultatet: "Vedtaket om å innvilge barnebolig i Asker gjennom Aleris er ikke forsvarlig for bruker på nåværende tidspunkt, jf pasient- og brukerrettighetsloven § 2.1, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav C.," og begrunner dette blant annet i "at en tvangsflytting vil kunne ha svært alvorlige konsekvenser og det fremgår av flere av de faglige uttalelsene at hennes situasjon mest sannsynlig vil bli betydelig forverret ved en flytting på nåværende tidspunkt."
Byrådets steile holdning til anbud - her lojalt gjennomført av bydel Østensjø - påfører sterkt hjelpetrengende og deres pårørende en betydelig tilleggsbelastning. Det er bra at statlig tilsynsmyndighet her griper inn.
Jeg har bedt foreldrene beskrive deres opplevelse og hvilke råd de vil gi til andre. Det legger jeg ut her på bloggen i morgen.
"Dette er en hverdagshistorie fra det effektiviserte offentlige Norge. I en stor statlig etat hadde en skilt mellom eiendom og drift, dvs. det var to ulike enheter som hadde ansvaret for bygningsmassen og driften av bygningen. Da oppstår det ofte spørsmål som i dette tilfellet: Er en dobørste en del av bygningsmassen eller er den forbruk/drift. Det er altså ikke slik at en bare kan anskaffe en ny dobørste, det må først avklares hvem som skal gjøre det.
Skillet mellom drift og eiendom, som i dette tilfellet, er et resultat av den pandemi av reformer i offentlig forvaltning som med en fellesbetegnelse ofte kalles New Public Management (NPM). Pandemien har rammet litt forskjellig, avhengig av politiske regime og andre forhold, men den har slått inn i de fleste vestlige land. På tross av at den sittende rødgrønne regjeringen har erklært at de har henvist NPM til skraphaugen, så blir de fleste ansatte minnet om dens tilstedeværelse daglig gjennom eksempler som det foran," skriver professor Rolf Rønning bl.a., og understreker at oppsplittingen av offentlig sektor svekker muligheten for overordnet politisk styring.
Bystyreflertallet ønsker at Oslo kommune i framtida i større grad skal benytte seg av anbuds og konkurranseutsetting. Kommunen har derfor betydelig interesse av å få avklart de rettslige rammer der avtaler anses misligholdt, og hvordan kommunen i slike situasjoner kan sikre felleskapets verdier. Kommunens interesser i Adecco-saken går derfor langt ut over hvilke beløp kommunen eventuelt skal kompenseres for. Det bør ikke være slik at Adecco - ved å legge et beløp på bordet - kan komme ut av Ammerudlunden-saken med at grovt mislighold kan være lønnsomt.
Utenomrettslig forliksavtale innebærer at Oslo kommune ikke får en rettslig avklaring av de mange juridiske problemstillinger som Adeccos grove mislighold av deres avtaler med Oslo kommune representerer. Dette kan framtidige anbudsvinnere vite å utnytte.
Oslo kommune hadde vært tjent med at Adeccosaken havnet i retten.
I over 10 år har sykehjem blitt konkurranseutsatt i Oslo. I løpet av de årene har det ikke blitt gjennomført en eneste evaluering, ikke laget opp en eneste rapport, som viser hva kommunen har oppnådd med konkurranseutsetting.
Byrådet bestående av H, KRF og V - støttet av Fr.P - har pålagt Sykehjemsetaten å komme med forslag til 8 kommunale sykehjem som skal konkurranseutsettes, i tillegg til Ammerudlunden. I dag fikk de ansatte ved de to første sykehjemmene Manglerudhjemmet og Uranienborghjemmet samme beskjed! Dette viser nok en gang at H, KRF og V - støttet av Fr.P - er mer opptatt av prinsippet konkurranseutsetting enn hva som oppnås, skriver Sykehjemsetatens Fagforening blant annet.
Hverken i Danmark eller Sverige er det påvist noen generell gevinst ved å la private firmaer levere hjemmehjelp, drift av omsorgsboliger eller barnepass. Dette fremkommer av en ny analyse som nå er lagt fram i Danmark. Forskerne bak analysen understreker imidlertid at effekten av konkurranseutsettingen generelt er meget sparsomt dokumentert, og at det er et uttalt behov for flere og mer omfattende analyser.
Doffin (Database for offentlige innkjøp) er et tjenestetilbud i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).
Fanny Voldnes, revisor og leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet, la forleden dag fram rapporten "Markedsretting av offentlig sektor – virkemidler og alternativer". Dette er en viktig rapport som viser hvordan offentlig sektor på ulike måter er blitt mer og mer "butikk" og åpnet for kommersielle aktører. Basert på norsk og internasjonal forskning beskrives det hvordan regler og systemer som styrer offentlig sektor blir tilpasset næringslivets spilleregler, og uten at alternativer blir vurdert. Rapporten viser at dette ikke er en nødvendig utvikling, men et resultat av politiske valg. Det finnes alternativer som vil sikre at velferdsstaten kan videreføres.
Vi trenger å skolere oss på dette, så bruk kunnskapen. I morgen skal jeg, med tall fra Oslo kommune selv, vise hvor mye anbudsregimet årlig koster kommunen og anbudsgiverne. Det er et skremmende høyt tall.
Anbuds- og konkurranseregimet er sannelig ikke gratis, slik noen borgerlige politikere prøver å gi inntrykk av: Anbud gir lavere kostnader for det offentlige, sies det.
Men anbud er også ressurskrevende
• Oslo kommune bruker 20 arbeidsdager per konkurranse • Anbudsleverandører bruker 20 arbeidsdager per konkurranse
Det betyr at årlige kostnader til anbud- og konkurranseregimet Oslo kommune generer er:
• Oslo kommunes kostnader for å kjøre konkurransene: 66 millioner • Anbudsleverandørers kostnader for å levere tilbud til Oslo kommune: 316 millioner (og som leverandørene må hente inn i anbudet)
Dette er ikke mine tall, men tall fra Oslo kommunes egen fagetat for anbud og konkurranse: Utviklings- og kompetanseetaten. Særs interessant, synes nå jeg.
Arbeidstilsynet "er bekymret for ansattes helse på Ammerudlunden sykehjem knyttet til pågående endringer" om ny anbudsutsetting av sykehjemmet.
I iver etter å gjennomføre den ideologisk motiverte anbudsutsetting har Byrådet gitt blaffen i hensynet til de ansattes arbeidsmiljø, og dermed også indirekte de helse- og trivselsmessige konsekvenser et uforsvarlig arbeidsmiljø får for sykehjemmets beboere.
Etter at saken har versert en stund - uten at Byrådet i tilstrekkelig grad har ryddet opp - har nå Arbeidstilsynet ved brev av 19. mai gitt Byrådet pålegg i saken. Det er bra at Byrådet på denne måte tvinges til å ta ansatte og beboere på byens sykehjem på alvor.
På papiret ser Oslo kommunes kontrakt med kommersielle sykehjemsleverandører OK ut: "Leverandører og deres underleverandører plikter å ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende avtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf reglene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 08.02.2008."
Men virkeligheten ved Norlandias sykehjem i Oslo er annerledes. Ansatte tok utdannelse som helsefagarbeidere, men arbeidsgiver avviste at de skulle gå opp i lønn. Arbeidsgiver (Norlandia) begrunner dette med at "de allerede har høy lønn". "Høy lønn" for Norlandia er p.d.d. 147,- pr. time. (årslønn 275 000) etter 5 års ansiennitet som pleieassistent.
I Oslo kommune ville de nyutdannede helsefagarbeidere økt sin lønn til 166,68,- pr. time som helsefagarbeider (årslønn 312 000). Assistentlønn ville vært 150,87,- (årslønn 282 000). Norlandia lønner altså allerede i dag under kommunens satser.
Det bør lønne seg å ta utdannelse i helsesektoren. Det er viktig at ansatte øker sin kompetanse og trygghet rundt arbeidet. Sånt som dette motiverer ikke de ufaglærte ansatte i det private selskapet til å ta utdannelse. De gir til bedriften i form av økt kompetanse og kvalitet, men bedriften gir ikke tilbake i form av økt lønn.
Jeg mener det er uakseptabelt at Oslo kommune/Byrådet ser gjennom fingrene på denne form for sosial dumping, som vel også må være i strid med Norlandias kontrakt med Oslo kommune.
Et mottatt nødskrik fra foreldrene til en 16-årig gutt med omfattende omsorgsbehov (har autisme, psykisk utviklingshemming og epilepsi) og hvor avlastning og etterskoletilbudet nå er ute på anbud:
"Som foreldre til et barn som krever så enormt mye ekstra er det svært belastende med et såkalt "hjelpeapparat" som er mer til hinder enn hjelp. Man må kjempe hele veien. Jo større og mer krevende barnet blir, jo vanskeligere blir hjelpeapparatet. Vår sønn hadde f.eks. aktivitetstilbud gjennom spesialskolen han går på, dette fikk han ikke beholde. Oslo kommune, Bolig og avlastning for funksjonshemmede (BOA), hvor han hadde vært på sommeravlastning i 10 år kunne plutselig ikke lenger tilby sommeravlastning. BOA kan heller ikke tilby avlastning iflg. bydelen. Når kommunen selv ikke kan tilby ordninger må barna ut på anbud, en prosess som tar mange måneder!
Bydelen har nå kvalifisert fem leverandører til å levere inn tilbud og det er i denne fasen og frem til leverandøren er valgt, vi ut i fra svaret, oppfatter at vi ikke har innsyn eller anledning til å være med på vurderingen av kvaliteten / egnetheten til de tjenestene som skal kjøpes inn.
Som foreldre er vi helt fortvilet over at det benyttes anbudsprosess for kjøp av tjenester til funksjonshemmede. Når vi i tillegg nektes innsyn og brukermedvirkning blir vi maktesløse. Derfor har vi nå kontaktet advokat for å få avklart hvilke rettigheter vi har."
Vi kan da ikke ha det sånn? At byens mest hjelpetrengende oppfatter kommunen som mer til hinder enn hjelp? Jeg sloss i alle fall for en inkluderende kommune, som stiller opp for hjelpetrengende.
Anbudsdokumentet fra bydel Nordstrand Bydelens svarmail på spm fra foreldrene om hva som skjer (se nedenfor)
Det er pussig at når Program for storbyforskning i KS skal evaluere den New Public Management-inspirerte bestiller-/utførerorganiseringen så er det de "effektivitetsfremmende og kostnadsdrivende elementer" som er hovedfokus. Byene Trondheim, Bergen, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Oslo har deltatt i evalueringen. Fra Oslo har bydelene Gamle Oslo, Stovner, St. Hanshaugen, Vestre Aker og Østensjø deltatt.
Bydel Østensjø satte bo- og omsorgstilbudet til en ung jente på 15 år 
"Dette er en hverdagshistorie fra det effektiviserte offentlige Norge. I en stor statlig etat hadde en skilt mellom eiendom og drift, dvs. det var to ulike enheter som hadde ansvaret for bygningsmassen og driften av bygningen. Da oppstår det ofte spørsmål som i dette tilfellet: Er en dobørste en del av bygningsmassen eller er den forbruk/drift. Det er altså ikke slik at en bare kan anskaffe en ny dobørste, det må først avklares hvem som skal gjøre det.
Hvilket etterspill bør Adeccos grove mislighold ved driften av Ammerudlunden sykehjem få? Rettssak, forlik eller tilgivelse? 
I over 10 år har sykehjem blitt konkurranseutsatt i Oslo. I løpet av de årene har det ikke blitt gjennomført en eneste evaluering, ikke laget opp en eneste rapport, som viser hva kommunen har oppnådd med konkurranseutsetting. 
Arbeidstilsynet "er bekymret for ansattes helse på Ammerudlunden sykehjem knyttet til pågående endringer" om ny anbudsutsetting av sykehjemmet.
Et mottatt nødskrik fra foreldrene til en 16-årig gutt med omfattende omsorgsbehov (har autisme, psykisk utviklingshemming og epilepsi) og hvor avlastning og etterskoletilbudet nå er ute på anbud: