De ansatte i Oslo Sporveier stiller med god grunn et spørsmålstegn ved anbud- og konkurranseregimet, og om det arbeidet som utføres er valgt etter andre kriterier enn det reelle behovet. Som leder av Bussarbeiderklubben forteller fra sine erfaringer i går:
"1. For noen uker siden meldte jeg fra til operativ leder i Unibuss om at det var vanskelig for to busser å møtes i Schweigaardsgate, pga manglende brøyting som førte til at parkerte biler ble stående halvveis ut i veibanen. Noen timer senere kom en brøytebil og skrapte 5-10 centimeter av sneen på motsatt side. Dette arbeidet løste overhodet ikke problemet og var fullstendig bortkastet.
2. En dag var Arendalsgata saltet og Maridalsveien fra Bjølsen og oppover. Men bakken mellom de to partiene ble ikke saltet på flere dager. På det verste var den så glatt at jeg vurderte å innstille." Les mer under.
Sentralt hovedverneombud Vidar Evje var klar i sine anbefalinger til Oslo kommune da han forledet innledet over temaet "En hverdag med konkurranseutsetting og privatisering. Omstilling og brukervalg - og et blikk på bestiller-utførermodellen". Med bakgrunn i undersøkelser fra STAMI og SINTEF Helse understreket han at;
Kommunen må:
- Arbeide for å skape balanse mellom ressurser og arbeidsmengde, inkludert kapasitet og befolkningens forventninger. - Tydeliggjøre ledernes HMS-ansvar. - Tett samarbeid mellom bestiller og utfører. - Legge arbeid i å identifisere og definere risikofaktorer, spesielt psykososiale arbeidsforhold. - Foreta en risikovurdering før brukervalg i hjemmesykepleie innføres i bydelene.
Sykehjemsetaten har lagt ut denne kunngjøring på sine nettsider: "Oppsalhjemmet får ny drifter fra 1. mai 2009. Da overtar Norlandia omsorg driften av sykehjemmet. Driften har vært lagt ut på konkurranse, og kriteriene har vært veid 60 prosent kvalitet og 40 prosent pris. Norlandia Omsorg ga det totalt beste tilbudet for Oslo kommune. Leverandøren er valgt som drifter for de neste fire årene, med mulighet for forlengelse i inntil to år. Fram til 1. mai drives sykehjemmet av Kommunal konkurranse Oslo KF (KKF)."
Dette forteller ikke nødvendigvis at Nordlandia er best på kvalitet, men at konsernet er best på å skrive teoretiske beskrivelser av kvalitet, slik det forventes gis best score i Sykehjemsetaten anbudssystem. En konsekvens av dette er at det kommunale foretaket Kommunal Konkurranse Oslo KF ikke lenger har noen operativ aktivitet etter å ha tapt alle anbud, og dermed har foretaket begrensede forutsetninger for å oppfylle hovedregelen om at det skal leveres inn internt bud når kommunens tjenesteområder skal konkurranseutsettes." Det vil ikke overraske meg om byrådet igjen vil foreslå å nedlegge foretaket og at kommunen ikke lenger skal levere interntbud. Realiteten blir i så fall at konkurranseutsetting de facto betyr privatisering. Det er jo det Høyre og Fr.P. egentlig ønsker.
Et enstemmig bydelsutvalg i bydel Østensjø ønsker null-toleranse mot sosial dumping, og vedtok i sitt siste møte 11. desember at bydelen ikke skal bruke ASOR mens firmaet er under granskning:
"Med bakgrunn i pågående revisjon av Oslo kommunes bruk av private hjemmehjelpstjenester og mulig brudd på regelverk mot ”sosial dumping” vil bydelsutvalget oppfordre bydelsadministrasjonen til ikke å benytte firmaet. Bydelsutvalget ber om at ”Forskrift om sosial dumping”, nedfelt i Oslo kommunes rundskriv om forskriften; rundskriv 20/2008 fra byrådsavdeling for finans og utvikling "Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter", utsendt 20.05.2008, legges til grunn for valg av leverandør."
Den Høyre/Fr.P-styrte kommunen har lagt ut på anbud "anskaffelse av leiekontrakter for 200 omsorgsboliger med servicearealer i bygg tilpasset Omsorg+ samt kontrakt for basistjenester tilknyttet bygningen." Og pliktskyldig har de forbeholdt anbudskonkurransen til de ideelle organisasjoner, eller som det heter: "konkurranse med forhandling for ideelle organisasjoner etter foa kap 2, § 2-1 (3)." Det kan f.eks. bety Frelsesarmeen eller Bymisjonen.
Det kan godt være at de frivillige organisasjoner responderer på dette, men dette er å gjøre ideelle organisasjoner til rene eiendomsforvaltere. Hvilke ideelle, sosialpolitiske interesser skulle f.eks. Frelsesarmeen ha av å investere i - og bygge - 200 omsorgsboliger som skal leies av kommunen i minst 20 år, når kommunen ikke kan garantere en driftskontrakt for det sosialfaglige boligarbeid knyttet til boligene i mer enn 4 år? Deretter kan de risikere at sosialarbeiderne blir kastet ut, og at kommunen overlater det sosialfaglige arbeidet til et kommersielt internasjonalt konsern.
Innenfor teknisk sektor gis det denslags driftskontrakter på 8 - 10 år, og dermed sikrer langsiktighet. Men på omsorg, hvor stabilitet og forutsigbarhet er vel så viktig, skal man altså risikere å få nye driftere, driftskonsept og omsorgsabeidere hvert 4. år.
Bestiller/utfører-organisering av kommunen er et viktig premiss for New Public Management-filosofien. Det har vært viktig at den som utfører tjenesten ikke selv skal fatte vedtak om tildeling av tjenesten. Men som en SINTEF-rapport som framlegges i disse dager dokumenterer: Oslo kommune har gått til det motsatte ytterpunkt: Et flertall av bydelene har bestillerkontorer som fatter vedtak uten at de tilpasser dette utførervirksomhetens kapasitet eller budsjetter:
I rapporten forteller 8 bydeler at de har en en vedtaksprosess der bestillerkontoret fatter vedtak kun ut fra brukers behov uten å ta i betraktning hvor mye kapasitet det er i utøvende tjenester. Noen understreker at det heller ikke legges vekt på ekstraordinære situasjoner som mange syke, vakante stillinger eller problemer med å rekruttere ekstravakter. En bestiller beskriver det slik: ”Vi har ikke i detalj oversikt over ressursene i hjemmetjenesten når vi fatter vedtak. Det anser jeg som utførerenhetens ansvar - å rydde kapasitet”. Leder for hjemmetjenesten i samme bydel sier: ”Bestillerkontoret produserer vedtak og det er aldri spørsmål om vi har personale til å utførejobben. Vet at i noen bydeler sier utfører nei til vedtak ut fra ressursmangel. Vi gjør ikke det”.
Og dette er - ikke overraskende en av de viktigste årsaker til at bydelenes hjemmetjenester i 2008 får en betydelig overskridelse av sine budsjetter.
Les rapporten (Pdf - hvis problemer: last ned til egen maskin og les så dokumentet)
Kommunikasjonsrådgiver Kristin Brandt i Oslo Håndverks- og Industriforening (OHIF) er oppgitt over svaret fra byråden for finans og utvikling da de stilte spørsmål om kommunen er for opptatt av pris. – Hva er vitsen for en ung maler å ta svennebrev? Hvis Omsorgsbygg mener at det å male 69 barnehager ikke krever fagutdanning, undergraver dette hele fagutdanningen i malerfaget, sier hun.
Jeg har, som medlem av bystyrets finanskomite, gjennomgått alle anbudsdokumentene vedr. konkurranseutsettingen av Paulus sykehjem, som Kirkens Bymisjon tapte i konkurranse med en rekke kommersielle aktører. Jeg mener etter dette å kunne se helt tydelig dokumentert svakhetene ved anbudsutsetting, og at det ikke er slik at det konkurreres på kvalitet.
Jeg har nå sendt over en rekke spørsmål som byrådet må besvare overfor bystyrets finanskomite. Enkelte opplysninger er taushetsbelagte opplysninger, og unntatt offentlighet. Disse er derfor sladdet i dokumentet.
Les spørsmålene (Pdf - hvis problemer: last ned til egen maskin og les så dokumentet)
I flere år har bølgene gått høyt om såkalt «New Public Management» (NPM), det vil si markedsorientering av offentlige tjenester. Kritikere, spesielt i fagbevegelsen, har krevd at regjeringen skal sette en stopper for NPM-utvikling blant annet i helsevesenet og ved universitetene.
I en ny rapport hevder en arbeidsgruppe i SV at NPM koster Norge tolv milliarder kroner årlig i effektivitetstap. - Vi mener vi kan dokumentere at det er en dyr måte å styre på. Alt skal måles og kontrolleres på en måte som koster masse ressurser. Konsekvensen er en økning i tilsyn, men også selve konkurranseprosessen med anbudsdokumenter er kostbare, sier stortingsrepresentant for SV Rolf Reikvam til Klassekampen. Les rapporten.
De seriøse deler av håndverks- og bygningsbransjen sier med tyngde at det ikke er mulig å drive seriøst for den pris Oslo kommunes eiendomsforetak er villig til å betale for rammekontrakter. ”Ingen bedrifter som skriver avtale med oss betaler mer enn tariffens minstelønn til ansatte”, har et av foretakene understreket overfor Byggmesterforbundet i Oslo. Og når våre byggforetak er nede i 280 kr. i timepris, skjønner jeg godt at de må si til byens håndverkere: skaff dere noen polakker dere også. Det er en gåte for meg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre tør å si at Oslos i sin innkjøpspolitikk sikrer at ansatte hos våre leverandører har tilfredsstillende lønns- og arbeidsvilkår, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet Oslo kommunes anbudsregler.
Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og andre stiller i dag opp med tilbud til rundt 60 barn på det som kalles familiehjem tilknyttet institusjon. Kommunens kjøp av disse tjenester er i dag ikke utsatt for anbud og konkurranse, men nå har Høyre/Fr.P-byrådet besluttet at de av politiske grunner også ønsker anbudsregimet inn på denne sektoren. Dette på tross av at Lov om offentlige anskaffelser her har unntakshjemler som gir mulighet for nettopp å unngå slike uverdige situasjoner som barn på anbud når man kjøper helse- og omsorgstjenester fra frivillige organisasjoner. I byrådets budsjettforslag for 2008 heter det: "Ny anbudskonkurranse for plasser i familiehjem for barn og ungdom er lyst ut høsten 2008". I dag sto annonsen i Aftenposten. Jeg antar at Kristelig Folkeparti og Venstre også i denne saken vil skape flertall i bystyret for for denne politikken. Jeg tok opp i bystyret 12. november, og byråden måtte deretter reversere planene.
Sentralt hovedverneombud Vidar Evje var klar i sine anbefalinger til Oslo kommune da han forledet innledet over temaet "En hverdag med konkurranseutsetting og privatisering. Omstilling og brukervalg - og et blikk på bestiller-utførermodellen". Med bakgrunn i undersøkelser fra STAMI og SINTEF Helse understreket han at; 
Sykehjemsetaten har lagt ut denne kunngjøring på sine nettsider: "Oppsalhjemmet får ny drifter fra 1. mai 2009. Da overtar Norlandia omsorg driften av sykehjemmet. Driften har vært lagt ut på konkurranse, og kriteriene har vært veid 60 prosent kvalitet og 40 prosent pris. Norlandia Omsorg ga det totalt beste tilbudet for Oslo kommune. Leverandøren er valgt som drifter for de neste fire årene, med mulighet for forlengelse i inntil to år. Fram til 1. mai drives sykehjemmet av Kommunal konkurranse Oslo KF (KKF)."
Et enstemmig bydelsutvalg i bydel Østensjø ønsker null-toleranse mot sosial dumping, og vedtok i sitt siste møte 11. desember at bydelen ikke skal bruke ASOR mens firmaet er under granskning:
Den Høyre/Fr.P-styrte kommunen har lagt ut på anbud "anskaffelse av leiekontrakter for 200 omsorgsboliger med servicearealer i bygg tilpasset Omsorg+ samt kontrakt for basistjenester tilknyttet bygningen." Og pliktskyldig har de forbeholdt anbudskonkurransen til de ideelle organisasjoner, eller som det heter: "konkurranse med forhandling for ideelle organisasjoner etter foa kap 2, § 2-1 (3)." Det kan f.eks. bety Frelsesarmeen eller Bymisjonen.
Jeg har, som medlem av bystyrets finanskomite, gjennomgått alle anbudsdokumentene vedr. konkurranseutsettingen av Paulus sykehjem, som Kirkens Bymisjon tapte i konkurranse med en rekke kommersielle aktører. Jeg mener etter dette å kunne se helt tydelig dokumentert svakhetene ved anbudsutsetting, og at det ikke er slik at det konkurreres på kvalitet. 
De seriøse deler av håndverks- og bygningsbransjen sier med tyngde at det ikke er mulig å drive seriøst for den pris Oslo kommunes eiendomsforetak er villig til å betale for rammekontrakter. ”Ingen bedrifter som skriver avtale med oss betaler mer enn tariffens minstelønn til ansatte”, har et av foretakene understreket overfor Byggmesterforbundet i Oslo. Og når våre byggforetak er nede i 280 kr. i timepris, skjønner jeg godt at de må si til byens håndverkere: skaff dere noen polakker dere også. Det er en gåte for meg at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre tør å si at Oslos i sin innkjøpspolitikk sikrer at ansatte hos våre leverandører har tilfredsstillende lønns- og arbeidsvilkår, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet Oslo kommunes anbudsregler.
Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og andre stiller i dag opp med tilbud til rundt 60 barn på det som kalles familiehjem tilknyttet institusjon. Kommunens kjøp av disse tjenester er i dag ikke utsatt for anbud og konkurranse, men nå har Høyre/Fr.P-byrådet besluttet at de av politiske grunner også ønsker anbudsregimet inn på denne sektoren. Dette på tross av at Lov om offentlige anskaffelser her har unntakshjemler som gir mulighet for nettopp å unngå slike uverdige situasjoner som barn på anbud når man kjøper helse- og omsorgstjenester fra frivillige organisasjoner.