Privatisering, marked og konkurranse

Privatisering: – De mest hjelpetrengende taper

Ivar Johansen sitter i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre. Han har fulgt debatten om konkurranseutsetting i en årrekke, og har blant annet bygd opp en database på Internett om privatisering og kommersialisering i helse- og sosialsektoren. SV-politiker Ivar Johansen kjøper ikke argumentene for å konkurranseutsette helse- og sosialtjenesten. Han mener privatisering fører til oppsplitting av ansvar og tjenestetilbud, skriver bladet Fysioterapeuten.

Det ideologiske og politiske fundament for konkurranseutsetting av offentlig sektor. Innspill og argumenter

Et sentralt spørsmål er hva som gir trygghet og verdige omsorgstjenester. Gjennom mange år har det vært begreper som integrering av tjenester, tverrfaglighet mellom profesjoner og nærhet til brukerne som har preget utviklingen av våre helse- og sosialtjenester. Målsettingen har vært at  det bygges opp helhetlige hjelpetilbud rundt den enkelte bruker, med færrest mulige deltjenester og færrest mulige hjelpere. Det er viktige for hjelpetrengende å kunne forholde seg til et hjelpeapparat som kjenner brukeren, og dennes ønsker og behov.

Konkurranseutsetting er det motsatte: det dreier seg om å splitte opp den enkelte lille deltjeneste og legge den ut på anbud og privatiseres. Da vil det komme forskjellige firmaer ettersom hvilke tjenester som skal ytes. ISS gjør rent, et cateringselskap kommer med maten, et privat helseselskap tar seg av det sykepleiefaglige, at alarmselskap står for trygghetsalarmtjenesten. Etter mitt syn går dette tvert i mot kravet om kontinuitet i tjenesten og kravet om færrest mulig antall hjelpere inn i boligen. Det kan lett bli manglende stabilitet, sa Ivar Johansen bl.a. i et foredrag for "Faglig forum for helse- og sosialtjenesten".

Farer ved privatisering av kinoene

Kulturbyråd Trine Skei Grande (V) er i i Aftenposten 16. januar i front for å forsvare delprivatisering av Oslo Kinematografer. Hun går to begrunnelser for at Oslo kommune bør invitere private inn med 49 % eierandel i Oslo kinematografer: Det bidrar til kompetanse selskapet trenger og det bidrar med nødvendig kapital

Oslo Kinematografer trenger  i svært mange sammenhenger spisskompetanse ut over det bedriften selv besitter. I næringslivet skaffer en seg tilgang til slik kompetanse ved å knytte til seg konsulenter og rådgivere, dels på permanent basis og dels ved engasjement til kortsiktige, avgrensede prosjekter. Mao; kompetanse kan kjøpes, og krever slett ikke eierskap.


Ja, private deleiere bringer inn kapital i Oslo Kinematografer, men det trekker også ut kapital.
Ingen investorer går inn i selskapet uten at de forutsetter å få god avkastning på sine penger.

Det betyr at investorene vil kreve å ha en hånd på rattet også når det gjelder reportoutvalget. Ikke den konkrete film, men de vil stille krav om en filmprofil som gir den beste avkastning. Og da vil det fort kunne være Hollywood og kommersialisering, og ikke det kulturpolitiske mangfold som byråden beskriver, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Oslo- et utstillingsvindu for Fr.P.-politikk?

Nå går Kr.F. til sengs med Høyre, og er utro mot tidligere standpunkter i sin flørte-iver med  Fr.P.  Når maktkåtheten tar overhånd, blir Kr.F. og Venstre overbærende med at det er Fr.P. som har kontroll på rattet. Og Fremskrittspartiet er svært fornøyd:  Som Fr.P’s Henning Holstad og Sven Kristiansen uttaler i Aftenposten 18. desember:  ”- Totaliteten i dette gjør at vi nærmer oss et utstillingsvindu for Fr.p.-politikk. ”

”Konkurranseutsetting ikke må bli en sovepute for kommunens øvrige omstillingsarbeid”, sa Høyre og Kr.F. for halvannet år siden. Men når Fr.P. skal være alliansepartneren må partiene stemme imot fornyelse og fristillingsprosjekter i kommunal regi, skriver Ivar Johansen i Nationen.

Når konkurranse blir et mål, ikke et virkemiddel

Bystyreflertall har vedtatt at alle tjenestetilbud skal gjennomgås med henblikk på en mer effektiv organisering. Dette er en målformulering, og som et av virkemidlene for å oppnå dette nevnes konkurranseutsetting. Et annet virkemiddel kan være kommunal omstilling. Men når det borgerlige byrådet følger opp dette gjøres konkurranseutsetting til et mål i seg selv, skriver Ivar Johansen i Akers Avis.

Konkurranse gir redusert velferd

Ansvaret for St. Hanshaugen Omsorgssenter har Høyres byrådsleder Erling Lae, og hans kolleger, med sine pressemeldinger og ensidige fokus på økonomiske besparelser framfor kvalitet. De pisker opp en stemning hvor kvaliteten presses over i det uforsvarlige. ”Konkurranse gir økt velferd”, sa byrådet om anbudskonkurransen på St. Hanshaugen Omsorgssenter. Det var ikke den opplevelse Gudrun Bäckströms familie møtte, skriver Ivar Johansen i tidsskriftet Basis.

Konkurranseutsetting gir ikke best kvalitet

Høyres finansbyråd i Oslo André Støylen skriver i Dagsavisen 19. januar under overskriften «Konkurranseutsetting har gitt bedre tjenester» om sykehjem i Oslo. Jeg kan ikke se at byrådet på noe tidspunkt har framlagt forskningsresultater eller undersøkelser som gir grunnlag for å si at konkurranseutsetting har gitt kvalitativt bedre sykehjemstjenester i Oslo.


Beboerundersøkelser kan være en måte å finne ut av dette på og Oslo kommune har nylig gjennomført en undersøkelse hvor en har foretatt personlig intervju av 800 sykehjemsbeboere. Beboernes svar er helt entydig: Av de 10 sykehjem som kommer ut med høyest score for total tilfredshet finnes ingen konkurranseutsatte sykehjem. 5 av sykehjemmene er drevet av kommunen selv (Ryen Eldreboliger, Majorstutunet, Rødtvedt, Ljabruhjemmet og Kantarellen) og 5 av sykehjemmene (Nordberghjemmet, Bekkelagshjemmet, Sofienbergsenteret, Ensjøtunet, og Frognerhjemmet) er drevet av frivillige/ideelle organisasjoner. Mest tilfreds helhetlig sett er de som bor på det kommunaldrevne Kantarellen i bydel Søndre Nordstrand, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen.

5 gode grunner

Det er nødvendig å utnytte det potensiale som ligger i medarbeiderinitiert omstilling i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Bygge videre på erfaringene fra Oslos to forsøksbydeler; Stovner og den tidligere bydelen Ekeberg-Bekkelaget, og hvor ikke minst Fagforbundet har spilt en svært konstruktiv pådriverrolle. På samme måte som Fagforbundet har vært helt sentral i Modellkommuneprosjektet. Evalueringsrapporten viser at det ble gjort en innsparing på 22 millioner kroner i de to bydeler som gjennomførte medarbeiderinitiert omstilling. Et viktig utgangspunkt for forsøket med omstilling i de 2 bydelene var medvirkning fra bydelens medarbeidere, der de ansatte ble spurt; hvordan redusere kostnadene, hvordan øke produksjonen, hvordan bedre tjenestekvaliteten. En slik tilnærming viste seg å gi et godt medeierskap for de ansatte som ble en sterk motivasjonsfaktor for omstilling, skriver Ivar Johansen.

Konkurranseutsetting

Adm. direktør Petter Furulund (Servicebedriftenes Landsforbund) i Aftenposten 19. august bl.a.: "Evaluering viser at beboerne på privatdrevne sykehjem i Oslo er mer fornøyd med tjenesten enn de som bor på de kommunale sykehjem". Konteksten han setter det i - med konkurranseutsetting - gjør at dette blir galt.


I et notat til bystyret av 11. januar i år understreker byrådet: "Av de 10 sykehjem som kommer ut med høyest score for total tilfredshet er svarene likt fordelt mellom private og kommunale sykehjem. Ingen av disse 10 sykehjemmene har vært konkurranseutsatt". Og alle de 5 sykehjemmene som kommer godt ut drives av menigheter, Kirkens Bymisjon og frivillige organisasjoner, ingen av private, kommersielle, aktører, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Les mer
Konkurranseutsetting