Privatisering, marked og konkurranse

Konkurranseutsetting: Kutt i det merkantile støtteapparat uklokt

Sykepleiere og hjelpepleiere er en knapphetsressurs i bydelene. Og i dag er det ikke tilstrekkelig forståelse for at det –  særlig i en slik situasjon – er nødvendig med et godt merkantilt støtteapparat.  I altfor stor grad blir sykepleiere og hjelpepleiere tvunget til å utføre merkantilt arbeid som andre kunne gjort mye bedre. Jeg tror ikke det er langt unna at cirka 50 % av arbeidstiden til sykepleiere i bydelenes eldreomsorg brukes til møter og papirarbeid, sa Ivar Johansen i en interpellasjonsdebatt i Oslo bystyre onsdag.


 I stedet for å styrke det merkantile støtteapparatet går nå retningen motsatt vei. Også ved dagens framleggelse av budsjett skrøt finansbyråden av at kommunen vant anbudet på eldreomsorgen i bydel St.Hanshaugen/Ullevål. Greit, men da kunne han for eksempel også fortalt at en av årsakene til det er at kommunen i det anbudet de vant med har kuttet alle merkantile stillinger, med unntak av noen lønningssekretærer.


Det betyr altså at kommunens politikk nå – gjennom konkurranseutsettingen – er at det er god bruk av arbeidskraft å bruke velutdannede sykepleiere og hjelpepleiere til å utføre ordinært kontorarbeid. Og det skjer i en situasjon hvor bydelene har hele 664 ubesatte syke- og hjelpepleierstillinger.  SV tror dette er uklokt, og det kommer til å forsterke problemene i Oslos omsorgstjenester.

Konkurranseutsetting kan gi dårligere kvalitet på tjenestene

Bystyreflertallet  sier at målet med konkurranseutsetting er ”å oppnå flere, bedre og billigere tjenester”. Men da spør jeg: hvis målet også er å øke kvaliteten på tjenesten, hvorfor hører vi aldri om det faktiske resultatet har blitt  bedre kvalitet? Gjennom flertallets høringsuttallelse argumenteres det mange steder med at en har oppnådd betydelige kostnadsbesparelser, men det sies ikke med et ord noe sted om hvorvidt brukerne av tjenestene faktisk har fått bedre kvalitet, sa Ivar Johansen i siste bystyremøte. Og kom med en rekke Oslo-eksempler på at konkurranseutsetting har ført til dårligere kvalitet på tjenestene. 

Fristillingsprosjekt i kommunen?

På vegne av SV har Ivar Johansen fremmet forslag i bystyret om at Oslo  kommune har som målsetting innen utgangen av år 2001 å få etablert minst to prosjekter hvor en legger til rette for alternative organisasjons- og arbeidsformer ved to kommunale institusjoner/virksomheter innenfor f.eks rusomsorgen eller byomfattende barnevern/barne- og ungdomspsykiatrien. Hensikten er å utvikle  organisasjonsmodeller som kan føre til høyere kvalitet og bedre kostnadseffektivitet. Prosjektene skal teste ut om større grad av frihet gir økt fleksibilitet i ressursutnyttelsen. Utrolig nok ser det ut til at bystyrets borgerlige flertall vil stemme ned forslaget.

Omstilling? Det er fali' det

I bystyrets siste møte stemte det borgerlige bystyreflertallet ned et SV-forslag om at det "et etableres innen utgangen av år 2001 to fristillingsprosjekter innenfor kommunale institusjoner/virksomheter innen helse- og sosialsektoren for å teste ut om større grad av frihet gir økt fleksibilitet i ressursutnyttelsen". Men hva tenker bystyrets borgerlige flertall da? Kanskje med en omskrivning av gode, gamle,  Ludvig, i Flåklypa: "Kommunal omstilling og forsøk? Det er fali' det". Det kunne jo være at en kom til samme erfaring som Asker kommune. Den fristilte virksomheten i kommunal regi kom der bedre ut både når det gjelder pris enn det privatiserte ISS-sykehjemmet Risenga.

Konkurranseutsetting gir sentralisering

Bystyreflertallet ønsker å konkurranseutsette det aller meste i denne kommunen. Det er en annen debatt, og skal ikke tas her. Men nå ser vi at bystyreflertallet - i sin iver etter å skape den konkurranse- og markedsorienterte kommune - samtidig vil bryte ned vesentlige grunnprinsipper ved bydelsreformen. Hovedtyngden av virksomhetene i bydelene skal nå konkurranseutsettes. Det betyr;  - enten så taper kommunen anbudet. Da mister bydelen driftsansvaret  for den aktuelle virksomhet, som overføres til private, inklusive de ansatte, - eller så vinner kommunen anbudet. Også da mister bydelen driftsansvaret for den aktuelle virksomhet, som overføres til et eller  flere kommunale foretak, inklusive de ansatte


For bystyreflertallet har forutsatt at selv om kommunen vinner anbudet så skal ikke bydelene allikevel ikke ha driftsansvaret for sykehjem, barnehager og andre helse- og sosialinstitusjoner. Driftsansvaret skal da overføres til et - eller flere - kommunale foretak forankret sentralt i kommunen. Vi får sentralisering, framfor desentralisering.

Kvalitet på omsorg må sikres

Noe av kjernen i anbuds- og konkurranseprinsippet er korte anbudsperioder. I Oslo innebærer det at omtrent hvert 5. år skal TT-tjenesten, sykehjemmet eller hjemmesykepleien ut på anbud. Men i helse- og omsorg er stabilitet og kontinuitet i hjelpetilbudet den aller viktigste kvalitet. Det kan ta år å bygge opp fortrolighet og trygghet mellom sykepleier eller miljøterapeuten og for eksempel en autistisk ungdom. Den endring av ytre ramme, endrede rutiner og nytt personale som skifte av driftsoperatør hvert 5. år i seg selv kan representere er en så stor kvalitetsforringelse at det er grunn til å si nei til anbud- og konkurranse på rene helse- og omsorgstjenester, skriver Ivar Johansen i en replikk i Dagbladet til Knut S. Bakken, tidligere medlem av Arbeiderpartiets bystyregruppe. 

Sykehjemsdrift i Oslo

18. april i år: Frelsesarmeen avsluttet driften av Bestumhjemmet fordi de av hensyn til beboerne ikke etisk lenger kunne forsvare de budsjettrammer kommunen ga dem. 1. oktober i år: Uranienborg Menighet avslutter sitt driftsansvar for Uranienborghjemmet. 1. januar neste år: Oslo Røde Kors avlutter driften av sitt sykehjem på Ullern. Det er et paradoks at det er et byråd bestående av bl.a. Venstre og Kristelig Folkeparti (i tillegg til Høyre) som en konsekvens av sin markeds- og konkurranstenkning opptrer slik at menighetene, Frelsesarmeen og Røde Kors nå skvises ut, skriver SV's Ivar Johansen. 

Energiforsyning under folkevalgt kontroll

11. september står nå som selve krondokumentasjon på hvor sårbart det moderne industrisamfunn etter hvert har blitt. Helt sentralt i det moderne, vestlige samfunn, står energiforsyningen. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt,- så vel i næringsliv, helsevesen som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter eller soldater. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp. Oslo kommune må, som forvalter av fellesskapets interesser ha et bredere perspektiv på el-forsyning og eierskap enn snevre bedriftsøkonomiske hensyn. Kraftproduksjon og distribusjon er så vital infrastruktur i et samfunn at dette må ligger under full folkevalgt kontroll, skriver Ivar Johansen. 

Det danske fyrtårnet har slokna

"Kommunale delegasjoner  i hopetal har reist til Farum i Danmark for å la seg inspirera til å tenka fritt og utradisjonelt og organisera kommunal virksomhet på nye måtar. Det har vore  ein slags kommunal masseturisme til det kommunale Mekka. Farum var oppe i tusen lærevillige gjester i månaden - frå heile verda, men ikkje minst frå Norge. Det har gått i Farum. Skuldingar om svindel og juks og personlig berikelse haglar over ordførar Peter  Brixtofte. Han har måtta gå av i skam og blir granska av Økokrim. Kommunen manglar ein milliard kommunekassa - to års normal skatteinngang. Det er bra å la seg inspirera og bli begeistra, men det er heller ikkje dumt å tenka seg om ein gong til og gjera det på nordmanns vis, og det er neppe alltid Normans vis, skriver Andreas Hompland. 

Når omsorg blir handelsvare

Selve anbudsordningen innbyr i altfor stor grad til ensidig fokus på hvor mange penger kommunene kan spare, i stedet for å rette fokus mot kvalitet og produktutvikling. Vi ser i Oslo at flere frivillige organisasjoner nå kaster kortene, og trekker seg fra å delta i denne leken; Røde Kors, Frelsesarmeen, menigheter m.fl. Konsekvensen av dette er at en får færre, og ikke flere, drivere på helse- og omsorgssektoren. En mister det mangfold som de frivillige organisasjoner representerer, skriver Ivar Johansen i en kronikk i Dagsavisen.