Privatisering, marked og konkurranse

Folkemakt , marked og styring

Politikkens posisjon er svekket i det norske samfunnet, ifølge Makt- og demokratiutredningens mest synlige foreløpige diagnose. Den trenger å settes inn i en bredere sammenheng. Hovedpoenget er å unngå en kunstig motsetning mellom stat og individ, skriver maktutreder Fredrik Engelstad, leder ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Han kommenterer debatten om politikkens svekkede rolle, og oppfordrer til nøkternhet i tolkning av markedet som kilde for folkemakt. Økt autonomi kan føre til handlingslammelse og gjensidig avmakt. Vi får økt valgfrihet mellom goder, men påvirker ikke nødvendigvis sammensetningen av alternativene. Velferdsstatens goder gir frihet og  stiller krav til innordning. Slik er samfunnslivets tvetydighet. At dilemmaene kan avskaffes ved å erstatte politikk med marked, er en misforståelse.


Les mer

Oslo: Privat kinomonopol

Bystyrets borgerlige flertall ha gitt byrådet ordre om å "foreta salg av inntil 66 % av Oslo kommunes aksjer i Oslo Kinematografer AS" til private. Det regelverk de potensielle kjøpere må forholde seg til er kinokonsesjonsbestemmelsene i Oslo. Disse foreslår byrådet nå blir endret, slik at de store mediegigantene som sloss for vertikal kontroll med verdikjeden også kan slippe til. Vi står overfor et betydelig ytringsfrihetsproblem dersom noen få konserner/monopoler kan kontrollere alle nyheter, all informasjon og all underholdning. Monopoler uten ideologi, demokratisk kontroll og offentlig innsyn, skriver Ivar Johansen i Dagbladet.

Markedsspråk, fri konkurranse og avmakt

I samtaler med arbeidstakere, særlig innen offentlig tjenesteyting som helse, omsorg og utdanning, møter vi i våre forskningsprosjekter foruroligende ofte en opplevelse av avmakt, en følelse av ikke å være verdsatt. Vi møter tretthet, passivitet, tap av faglig identitet og stolthet - og lyst til å slutte i jobben. Hvorfor blir det slik? I stedet for å lete i den enkeltes holdninger og innstilling, ser forsker Jon Frode Blichfeldt i en kronikk på endringer i rammevilkår. 

Etter telemonopolets fall: Prisene økte

Da telemarkedet ble åpnet for konkurranse i 1998, førte det slett ikke til billigere teletjenester for folk flest. Jo mindre du ringer, jo dyrere blir teletjenestene. Høye fastavgifter og dyrere lokalsamtaler har gitt høyere priser for vanlige brukere. Tallene kommer frem i et storstilet forskningsprosjekt som i disse dager avsluttes ved Universitetet i Oslo. Forskere har nå kartlagt konsekvensene av liberaliseringen av det norske telemarkedet.


Les mer

Puppekirurgene tapper sykehusene

Det private kosmetiske helsemarkedet er i ferd med å tappe offentlige sykehus for spesialleger. Det mener professor i plastisk kirurgi ved Rikshospitalet, Frank Åbyholm, som nå slår alarm. Ifølge professor Åbyholm jobber nå 40 av i alt 70 spesialister innen plastisk kirurgi i Norge innen kosmetisk kirurgi. Det offentlige helsevesenet tappes for kompetanse. Følgen er at pasienter med brannsår, misdannelser eller med behov for rekonstruksjon etter kreft, må vente lenger på behandling.

Les mer i Dagbladet

ISS-direktør: - Politikerne kun opptatt av pris

- Jeg har møtt mange stortingspolitikere og lokalpolitikere. Det eneste spørsmålet de stiller er: Hvordan kan dere drive billigere? De har aldri spurt om vi leverer bedre eller samme kvalitet som det offentlige, sier konserndirektør Jan Bjørneboe i ISS. Han har de siste årene vært en svært engasjert debattant når konkurranseutsetting av omsorgstjenester har stått på dagsordenen.  


Les mer i Budstikka

Menneskesyn på anbud

I det siste har det vært mye debatt om offentlig kontra privatdrevet omsorg. Mange forhold avgjør kvaliteten. Derfor er det eksempler på god omsorg i private institusjoner og dårlig omsorg i offentlige institusjoner. Men en privat bedrift (som ikke må forveksles med idealistiske institusjoner) er og blir en privat bedrift. Som sådan er den pålagt å tjene penger. Prinsippet fungerer utmerket for noen tjenester, som frisører og treningsstudioer. De som er misfornøyde, kan bytte frisør eller studio. Nettopp fordi sykehjem er en tjeneste som berører livets kanskje mest sårbare fase, er det meningsløst å gjøre den til gjenstand for profitt. Sykehjemspasienter spaserer ikke ut for å bestille plass på et nytt sted dersom tjenesten ikke holder mål, skriver Kari Gåsvatn i Nationen.


Les mer i Nationen

Tjenester på anbud: Europa betenker seg

Omgjøring av offentlige etater til bedrifter og offentlige tjenester på anbud har spredt seg som en farsott. I Europa har betenkelighetene med dette satt inn, fordi en etat som blir bedrift lettere blir unndratt demokratisk kontroll, skriver Noralv Veggeland, professor i europeisk integrasjon og regionutvikling ved Høgskolen på Lillehammer, i en kronikk i Aftenposten.

Les mer i Aftenposten

Bestemor på anbud

SV har i Oslo bystyre de siste årene gjentatte ganger fremmet forslag om så vel kommunale omstillingsprosjekter som benchmarking innenfor helse- og omsorgssektoren for å kombinere god ressursutnyttelse, effektivisering og kvalitetsforbedring. Forslagene er nedstemt av Høyre og bystyrets borgerlige flertall. Når Høyre stemmer imot dette kan en undre seg over hvordan Erna Solberg tør å hevde at SV er ”motstander av å bruke ressursene på en bedre måte”, skriver SVs Ivar Johansen i en kommentar til en kronikk av kommunalministeren i Dagbladet.  

Omsorg og kvalitet koster penger

Foretaket Kommunal Konkurranse som ble opprettet for at kommunen selv skulle kunne delta ved konkurranseutsetting har et underskudd på tilsammen 10 millioner kroner. Finansbyråd André Støylen vurderer nå om selskapet bør omorganiseres eller legges ned. - Høyre-byråden er godt kjent med underskuddet som preger alle de firmaer som har vunnet anbudskonkurranser om drift av sykehjem i Oslo, så også Kommunal konkurranse. Det er ikke mulig å drive sykehjem med tilstrekkelig kvalitet for den pris Støylen er villig til å betale. Svaret er å erkjenne at omsorg og kvalitet koster penger, sier SVs Ivar Johansen.


Les oppslag i NRK Østlandssendingen