Privatisering, marked og konkurranse

Helen Bjørnøy: Kvalitet koster

For oss er det viktigste at brukeren får kvalitet og at alle får den samme valgmuligheten uavhengig av økonomisk evne. Vi ønsker ikke et samfunn der de rikeste skal kunne kjøpe seg bedre helse – og sosialtjenester på bekostning av de som har dårlig råd. Men vi ønsker et samfunn der brukerene behandles som individer og selv kan få velge hva som er bra for dem. Den markedstilpasning som konkurranseutsettingen representerer kan føre til valgfrihet for de få. Kommersielle firma har et av sine hovedfokus på fortjeneste. Nye måter å tjene penger på vil stå sentralt. En kan derfor tenke seg en utvikling der det offentlige betaler for en minimumstjeneste og der den enkelte selv betaler for tjenester utover dette. Desto flere det er som har råd til tilleggstjenster, desto vanskeligere blir det å sloss for en forsvarlig minimumsstandard. Dette kan skape uakseptable forskjeller. Kirkens Bymisjon vil sloss mot en politikk som gir større forskjeller mellom folk.

Stortinget har anledning til å endre Lov om Offentlige anskaffelser ved å unnta helse- og sosialtjenester fra konkurranseutsetting eller åpne for flere unntak. Vi tror dette ville være fornuftig. Helse- og sosialsektoren egner seg dårlig for tradisjonell kommersiell konkurranse, skriver Helen Bjørnøy, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

Klarer ikke å hevde seg i konkurransen

Norsk konkurransepolitikk fungerer ikke etter hensikten, mener samfunnsforsker Didrik Seip som i en fersk rapport slakter norsk konkurransepolitikk fra 1990 og frem til i dag. Omleggingen av blant annet tog-, telefoni- og kraftmarkedene har vært mislykket, mener Seip.

Seip bruker vinterens kraftkrise, med høye strømpriser, som eksempel på at konkurransen ikke virker etter hensikten. - Omleggingen av kraftmarkedet har skapt en mulighet for flere private aktører til å tjene penger på kraft. Men forbrukeren har ikke fått lavere priser. Det er heller ikke mulig med noen produktutvikling på dette området. Og da er det grunn til å spørre om omleggingen har vært vellykket, sier han.


Les mer i Aftenposten

Strømbruddet i USA: En konsekvens av konkurransesetting og marked?

Over 50 millioner mennesker ble rammet av strømbruddet som omfattet nordøstkysten av USA, samt deler av Midtvesten og Canada. Nesten et døgn seinere sleit strømleverandørene fortsatt med å få tilbake strømmen, deriblant i New York, hvor kaoset fortsatte. Spørsmålet alle stilte seg et etter det fatale strømbruddet var: Hvordan kunne dette skje i Nord-Amerika i 2003? Kanadierne hevdet årsaken måtte ligge på amerikansk side av grensa, mens offisielle talsmenn fra USA mente det motsatte.

Aftenposten kommenterer på lederplass: "Altfor for lenge har vi levd på en illusjon om at moderne teknologi utgjør et fremskritt. På mange måter gjør den det. Hvem kunne i dag tenke seg å gå tilbake til et samfunn uten for eksempel datamaskiner eller mobiltelefoner? Men utviklingen har også en bakside. Fri konkurranse har gjort mange tjenester billigere for den enkelte, men det har gått på bekostning av den kollektive sikkerhet. Det ser vi et eksempel på i USA. Det ser vi eksempler på også i Norge." Leder av Sårbarhetsutvalget, tidligere statsminister Kåre Willoch, sier til Dagbladet: "Konkurranseutsettingen innebærer en fare for at øyeblikkelig besparelser blir prioritert foran kostbare sikkerhetstiltak. Problemet er at strømbrudd er dyrere for kundene enn for selskapene."

Les nyheten om strømbruddet i Dagbladet
Les Aftenpostens lederartikkel

Konkurranse og offentlig velferd

Behovet for offentlige velferdstjenester øker, flere ressurser puttes inn og tilbudet er ofte for dårlig. Mange vil øke effektiviteten og kvaliteten i det offentlige gjennom konkurranseutsetting, individuelle valg og mindre detaljstyring. Dette skal gi mindre byråkrati, bredde i tjenestetilbudet, fornøyde brukere og mer igjen for pengene. Faren er at det vil bli mer byråkrati, forflatning av tjenestetilbudet, dårligere kontroll med offentlige midler og flere overgrep mot brukere, skriver professor Hans Petter Graver i en kronikk i Dagbladet. Han ledet utvalget som nylig la fram forslag til ny konkurranselov.

Les mer i Dagbladet

Barnehager: Ikke noe å spare på konkurranseutsetting

Oslo kommune og bydel Bygdøy Frogner ville konkurranseutsette barnehagene. Etter nøye utredning kom man fram til at det ikke lønte seg med konkurranseutsetting. - Det er ikke noe effektiviseringspotensiale å hente på konkurranseutsetting av barnehager. Det er så sterke sentrale føringer på bemanning og arealbruk. Det er bare sju til ti prosent av kostnadene du kan gjøre noe med, sier fagsjef Jakob Landsvik i Oslo kommune. Han jobber i seksjon for virksomhetsutvikling under finansbyrådens avdeling. Han mener kommuner som vurderer dette bør tenke seg nøye om. - Det koster penger å gjennomføre en anbudsrunde. Vi anbefaler ikke våre virksomheter å konkurranseutsette barnehager. Dessuten er markedet dårlig, sier Landsvik til Kommunal Rapport.

Les bydelens vurdering (pdf-dokument)

Asplan: Anbefaler fortsettelse av foretaket "Kommunal konkurranse"

Det kommunale foretaket "Kommunal konkurranse" har hatt, og har, betydelige driftsproblemer. Bl.a. som følge av det vi erfarer ved konkurranseutsetting; tendensen til at anbydere presser prisene så langt at de selv ikke er i stand til å drifte etter sine egne anbudsbudsjetter. Høyres finansbyråd har antydet at foretaket bør nedlegges, og at kommunen heretter ikke bør levere inn internt bud ved konkurranseutsetting. Det ville bety at konkurranseutsetting ville være ensbetydende med privatisering. I sin evalueringsrapport argumenterer Asplan overbevisende mot en slik løsning. Byrådet forbereder nå sak for bystyret.

Les hele rapporten

Lier: Dropper privatisering av barnehager

De kommunale barnehagene forblir kommunale. Privatisering blir for dyrt, mener rådmannen. Lier har fem kommunale barnehager; Bakkeli, Veslefrikk, Linnesstranda, Hennummarka og Dambråtan. I 2002 gikk kommunestyret inn for at disse barnehagene skulle omgjøres til foreldredrevne andelslag, slik at kommunen skulle bli lettet for det tyngste økonomiske ansvaret. Men krav om nedsatt foreldrebetaling og nok plasser til alle, vil likevel koste kommunen såpass mye penger at det lønner seg å beholde de fem kommunale barnehagene i Lier slik de er i dag. Det er konklusjonen i en fersk rapport, som politikerne nå får på bordet.

Les mer i Drammens Tidende

Også en del av konkurranseutsettingen; søksmål og rettssaker

Byrådet vil gå til søksmål mot selskapet Cesti, tidligere Norsk omsorg og rehabilitering NOR AS. NOR ga seg i fjor sommer midt i kontraktsperioden etter å ha drevet Vindern bo- og servicesenter i bare ett år. Årsaken til at NOR trakk seg var et underskudd på 7 millioner kroner. Oslo kommune, som måtte ta over driften, vil med søksmålet vise at det ikke skal lønne seg å legge inn et for lavt anbud for å få tilgang på et marked. Kommunen vil kreve opp mot 15 millioner kroner.

Og i mellomtiden er eierne bak Cesti, som nå opererer under det nye firma "Pluss Omsorg og Rehabilitering as" premiert med ny kontrakt for Hovseterhjemmet, og NOR og Cestis tidligere direktør, Leif Øverland, hentet inn som administrerende direktør for det heleide kommunale selskapet Oslo Sporvognsdrift AS.


Les om saken på NRK Østlandssendingen

Moderne og effektiv endringsledelse for kunnkapsintensive virksomheter

Jens Helgebostad var bydelsdirektør i Stovner bydel under perioden med kommunal omstilling. Han anser  virkemidlet anser medarbeiderinitiert omstilling å være moderne og effektiv endringsledelse for kunnskapsintensive virksomheter, som for eksempel en bydel. Konkurranseutsetting er i motsetning til dette et virkemiddel for å oppnå relativt store kostnadskutt i løpet av kort tid, men hvor de langsiktige virkningene kan være mer usikre hva gjelder arbeidsmiljø og kvalitet på tjenestene.


Les mer

Det er inga skam å snu

Konkurranseutsetting fører til oppblåsing av eit juridisk orientert teknokrati: Det skal forhandlast, inngås kontrakter, tenester skal samanliknast, det skal kontrollerast og førast tilsyn. Det er eit komplisert system med mange ulike oppgaver som det er vanskelig å koordinera. Resultatet blir eit kappløp der kommunar og andre offentlige aktørar blir halsande på etterskot i forhold til tilbydarane sine meir skreddarsydde organisasjonar. Og om det offentlige klarer å skjerpa seg og utvikla kompetanse i å bestilla, spesifisera og kontrollera, kan du rekna med at dei mest kompetente i neste omgang blir kjøpt opp av motparten.

Kontrollokrati kunne vera eit passande ord på det systemet vi er på veg inn i. Politiske muligheter til å gripa inn, er svekka, slik at det blir eit demokratisk underskot. Folk flest hakkar likevel på politikarane og ikkje på dei private leverandørane. Det svekkar tilliten til politikken, og det er ufortent på dette området. I tillegg får både fagorganisasjonar og allmennheta dårligare innsyn, for åpenhet trugar bedriftshemmeligheter og kan verka konkurransevridande - og det er det verste fy-ordet i nytalen, skriver Andreas Hompland.