Privatisering, marked og konkurranse

Et globalt handelsregime vingeklipper folkestyret

Under de internasjonale handelsregimer som nå vokser frem, utformes hva som skal være like spilleregler for alle deltagere i et fritt marked over grensene. Disse regler opphøyes til en overordnet myndighet, som fratar det lokale og nasjonale styringsverket retten til å treffe sine egne demokratiske beslutninger, påpeker Knut Kjeldstadli, professor i historie ved Universitetet i Oslo i en kronikk i Aftenposten.

Kvalitetsstyring og kvalitetsstrev

Kommunenes satsning på bestillerutfører organisering forutsetter at tjenesteproduksjonen kan styres og kontrolleres ut fra gitte spesifikasjoner og kvalitetskrav. I en undersøkelse fra NOVA går det frem at det kan by på problemer å utforme kontrakter og kvalitetsstandarder som er anvendelige i en pleie og omsorgshverdag. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer med administratorer og praktikere fra den hjemmebaserte omsorgstjenesten.

Les artikkelen her (gå ned til side 21)

Frivillighet må sikres i pleie- og omsorgssektoren

”Det vil alltid være behov for privat og frivillig omsorg”, understreket statsminister Bondevik i sin nyttårstale. Menigheter, husmorlag, borettslag og sanitetsforeninger yter en formidabel innsats ved drift av sykehjem, eldresentra og tiltak innenfor rus og barnevern. Deres interesseorganisasjon Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) er med rette er bekymret for konsekvensen av kommunenes praktisering av ”Lov om offentlige anskaffelser”. Anbudsordningen innbyr til ensidig fokus på kostnadskutt, framfor kvalitet og produktutvikling. Norge kan endre lov om offentlige anskaffelser slik at helse- og omsorgssektoren unntas fra kravene om anbud, og dermed sikre de frivillige – ideelle – organisasjoners fortsatt tilstedeværelse, skriver Ivar Johansen i en kronikk i VG mandag 12. januar.

Markedskrefter og etiske dilemma i helsetjenesten

Helseminister Dagfinn Høybråten holdt forleden et foredrag om dette temaet, og sa bl.a.:


"Det ligger i begrepet ”fritt marked” at det er fravær av styring. Politiske myndigheter verken regulerer eller kontrollerer det frie marked. Etterspørselen regulerer tilbudet av tjenester og varer, og kontrollen skjer gjennom det som kalles ”den usynlige hånd”. Konsumentene kjøper de varer eller tjenester som de ønsker eller har behov for. En forutsetning er at kjøperen kjenner og kan definere sine behov. Videre må han eller hun ha oversikt over hva som tilbys og god informasjon om varene eller tjenestene.

Et annet kjennetegn på det frie marked, er at verdien på varen eller tjenesten må kunne la seg prisfastsette. Kjøperen må så ta et valg og han må selv betale regningen for de varer eller tjenester han eller hun ønsker. Tanken om det frie marked bygger på at den enkelte handler strategisk og utelukkende i egeninteresse. I markedet opererer han for å skaffe seg mest mulig til lavest mulig kostnad, enten har opererer som leverandør eller konsument. Det er ikke noen personlige relasjoner mellom kjøper og selger. Det er derfor lett å tre inn og ut av markedet."

Konkurranse - et mål i seg selv?

Regjeringen ser ut til å gjøre konkurranse til et overordnet samfunnshensyn, også for tidligere offentlige tjenester. Hos oss inntil nå, og fortsatt i de fleste europeiske land, er konkurranse blitt ansett som et middel til å nå overordnede mål. Innbakt i Regjeringens nye radikale linje ligger den holdning at tjenester som ikke hevder seg i markedet har liten verdi, mener Noralv Veggeland, professor i europeisk integrasjon og regionutvikling ved Høgskolen i Lillehammer. Les hans kronikk i Aftenposten.


Les kronikken

Når prinsipprytteri og dogmer styrer

Det koster Oslos skattebetalere dyrt å ha politikere som har et dogmatisk forhold til konkurranse- og markedstenkning. Det er rene galematias å bryte opp en etat som alle er fornøyd med og som er særdeles god på omstilling og effektivisering. 8 millioner kroner er svært mye penger å kaste ut av vinduet. Dette er penger som denne kommunen sårt trenger til styrking av kollektivtrafikk og helse- og omsorgstjenester, skriver Ivar Johansen om byrådets forslag om at Friluftsetaten skal konkurranseutsettes og splittes i to. Driftsdivisjonen er foreslått skilt ut i et eget kommunalt foretak og konkurranseutsatt.

Anbud og konkurranse: Frivillige organisasjoner unntas

Regjeringen vil sikre stat og kommuners mulighet til å samarbeide med ideelle organisasjoner. Regjeringen har derfor nå vedtatt å innføre et midlertidig unntak for plikten til å gjennomføre åpen konkurranse ved kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner. Endringen i forskriften får virkning umiddelbart. Dette er en direkte oppfølging av et SV-forslag i Stortinget.

Les Næringsdepartementets pressemelding
Les SVs forslag

Røaskole til Veidekke: 115 millioner i merkostnader for kommunen

Høyre/Fr.P-byrådet har lagt fram forslag for bystyret om å gi kontrakten om byggingen av ny skole på Røa til Veidekke Eiendom AS. Dette er første gang Oslo kommune inngår kontrakt med privat eie og drift av skolebygninger. Hvis bystyret gir sin tilslutning, skal skolen stå klar høsten 2005.

SV har innhentet en økonomisk vurdering av forslaget fra økonomisk fagekspertise. Denne gjennomgangen konkluderer med at byrådets forslag påfører Oslos innbyggere en merkostnad på 115 millioner kroner målt i forhold til om kommunen hadde benyttet vanlig anbud for byggingen, og at kommunen selv deretter hadde driftet skolelokalene.

 

Eksempelet Røa-skolen: Partnerskap eller kameraderi?

Det aller nyeste er ikke konkurranseutsetting, men offentlig-privat samarbeid, forkortet OPS. Den politiske uenigheten er stor om hvem som tar risiko og gevinst når kommunen innleder partnerskap med private. SVs Ivar Johansen mener avtalen med Veidekke er en gavepakke fra Oslo kommune til Veidekke. Det har han helt rett i. Det er mulig at OPS- kan bidra til nyskapende løsninger, men det er også all grunn til å følge med på i hvilke lommer skattepengene våre havner i framtiden, skriver Kommunal Rapport.


Les mer i Kommunal Rapport

Oslo selger skoler, for å leie dem tilbake: Særs dårlig butikk for kommunen

Gøteborg omgjorde leieavtalene og kjøpte skolene tilbake, etter først å ha solgt dem til et privat firma. Trondheim omgjorde beslutningen om å selge et kommunalt sykehjem til private, for så å leie det tilbake. Og i Danmark ble såkalte sales-and-lease-back-arrangementer forbudt ved lov etter Farumskandalene. Nå må danske kommuner ha særskilt unntakstillatelse fra Innenrigsministeriet.


Såkalte OPS-kontrakter (Offentlig-privat-samarbeid) kan være verdifulle på noen sektorer, særlig når det gjelder å etablere nye tiltak. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak. Men dette er som regel dårlig forvaltning av offentlige midler når det gjelder å selge kommunale bygninger, for så å leie dem tilbake. Allikevel er det det Oslo nå forbereder. Bystyrets borgerlige flertall har initiert at skolene Høybråten og Persbråten skal selges til private firmaer, og hvor kommunen så skal inngå langsiktige leieavtaler for skolene. - Særs kostbar måte å låne penger på, og dårlig forvaltning av offentlige midler, sier SVs Ivar Johansen.


Les mer

Leger mot økt kommersialisering og korrupsjon

Rundt 250 leger vil ha slutt på korrupsjon og stadig økende kommersialisering av norsk medisin. Dette fører til at stadig flere friske sykeliggjøres, mens kronisk syke ikke alltid får den hjelpen de burde ha, mener legene. "Vi ser med bekymring at vår faglige virksomhet i økende grad styres av økonomiske hensyn som undergraver medisinens moralske og humanistiske fundament. Vår bekymring knytter seg særlig til følgende forhold:
Underminering av samfunnets og pasientenes tillit til legenes habilitet", heter det bl.a.

Kampanjens nettsted