Privatisering, marked og konkurranse

Dyr konkurranseutsetting

I møte i bystyrets finanskomite onsdag ble det behandlet en sak i lukket møte og på blått kart: "Erstatningssak mot Cesti AS (tidl. NOR) etter kontraktsbrudd ved Vinderen Bo- og Servicesenter - Tilbud om forlik". Byrådet har i mange sammenhenger ønsket å dokumentere økonomiske besparelser ved konkurranseutsetting av sykehjem og hjemmetjenester, senest i byrådssak nr. 93/2004 ”Evaluering av konkurranseutsetting og kommunal omstilling”. Under henvisning til Asplans evaluering heter det der bl.a. ”Evalueringen viser at samlet nettogevinst for konkurranseutsetting er ca. 42 millioner i kontraktsperioden på tre år, mens samlet nettogevinst for omstilling er ca. 22 mill. kroner over tre år.”

Dårlig butikk å drive sykehjem

"Bestemor på anbud" har vært dårlig butikk for de private driftsselskapene. Regnskapene til de fem største aktørene viser at to gikk med underskudd og tre kom så vidt over null i 2003. Det går bedre i 2004, men marginene er fortsatt små. Ensidig fokus på å spare penger presset prisene uforsvarlig langt ned, mener ekspert.


Les mer i Aftenposten

Les også

Politisk lykkepille

Konkurranse er blitt politikkens lykkepille. Den kurerer økonomisk depresjon, gir rasjonell ressursbruk, senker prisene for forbrukerne og sparer offentlige utgifter. Det er selvfølgelig for godt til å være helt sant. Et hovedproblem er at aktørene i markedet ikke stoler på at de andre holder seg til spillereglene. Dessuten er konkurranse mer rasjonelt for forbrukeren enn for produsenten. Resultatet er nedslående: Når festtalene er avlevert, går det såkalt frie næringsliv til kontoret for å begrense konkurransen mest mulig. Det skjer ved smøring og korrupsjon, men oftere ved misbruk av markedsmakt.

De som hyller konkurransen på næringslivets festaftener, er de første til å undergrave den, skriver John Olav Egeland i Dagbladet.

Les mer i Dagbladet

Dyrere med fri konkurranse

Målet var større konkurranse og lavere priser for Oslos taxikunder, men resultatet har vært det motsatte. Siden drosjetakstene ble sluppet fri i 2000, har prisene steget 44 prosent. Samtidig opplever næringen færre passasjerer og lavere inntjening. Når det er blitt dyrere å ta taxi etter at konkurransen ble skjerpet, bør de mest ivrige konkurransetilhengerne kunne tenke den tanken at konkurranse er ikke er svaret på alt her i verden, i alle fall ikke når det offentlige må betale uansett, skriver ukeavisa Ledelse.

Les mer i avisa Ledelse

Kremmerne: Tjente rått på søvnproblemer

Tre leger har tjent seg søkkrike på statlige midler ved å drive en slags søvnfabrikk i Oslo, forteller Aftenposten. For hver krone staten betalte, gikk 58 øre rett i lomma på legene. I 2003 kunne de ta ut ti millioner kroner hver i utbytte. En utrolig raus stat og en romslig avtale med Helse Øst som ikke satte noen begrensing for utbetalingene, gjorde dette mulig.

Les mer i Aftenposten

OPS: Private får kjøpe Osloskoler

Finansselskapet Elcon kjøper Høybråten og Persbråten skoler av Oslo kommune. Firmaet tar ansvar for rehabilitering og nybygg, mens kommunen leier bygningene. Avtalen er omstridt og den første i sitt slag i Norge. Dette er bare en dyr måte å låne penger på, sier SVs Ivar Johansen. Her kan du lese mer om hva OPS er.

 

Pengegaloppen

"Vi feirer og feirer, men hva - oss selv, eller pengene? En fest er ikke å forakte, heller ikke flere. I år har vi nok å feire: 8. mai var det 60 år siden Nazi-Tyskland ble beseiret, 7. juni er det 100 år siden unionen med Sverige ble oppløst - og midt i mellom ligger 17. mai, med pølser, is, flagg og barnetog. Nå, så å si kvelden før hurra-ropene starter, kan det være grunn til å spørre hva Norge har gjort for å fortjene til all viraken.


Jubileumsåret 2005 åpnet med at den direkte toglinjen mellom Stockholm og Oslo ble nedlagt. «Verdensborgeren i hundre år», som er navnet jubileumsselskapet for 2005 satte på Norge, hadde ikke råd til å oppgradere sporene på sin side av grensa. Som et besvergende mantram lyder da også den evige klagen om pengemangel i dagens Norge. Et blikk på nyhetsbildet viser det," skriver Peter Normann Waage i Dagbladet, og viser til «New Public Managment», som er ny-ordet for privatiseringen og pengetellingen.

Les kommentaren i Dagbladet

Skal markedet styre framtidens kommuner?

Skal de viktigste avgjørelsene i framtidas kommune-Norge tas av folkevalgte organer etter demokratiske diskusjoner? Eller skal markedet bestemme og de med flest penger alltid få rett, spurte Paul Bjerke ved sin innledning på landsmøtet i Fagforbundet. Dette er kjernespørsmålet i utredningen ”Folkestyre eller markedsstyre - om angrepene på velferdskommunen og kampen om framtida” fra de Facto.


Les selve rapporten

Privatisering gjør velferden dyrere

Å la private selskap drive sykehjem, kollektivtransport og andre offentlige oppgaver gjør tjenestene dyrere. Vinningen går opp i spinningen for kommuner som setter sine tjenester ut på anbud. Omstilling der de ansatte er med på laget er mest lønnsomt, viser ny rapport. – Konkurranseutsetting er en forførende form for omstilling, fordi det gir raske økonomiske effekter på budsjettet. Men over tid faller verdien av omstilling, sier prosjektleder Helge Dønnum i Asplan Analyse. De har omstillingsprosesser i samfunnet som et av sine spesialområder. Undersøkelsen fra Asplan Viak viser at konkurranseutsetting så visst ikke er noen mirakelmedisin, skriver redaktør Magne Lerø i Ukeavisa Ledelse

Les selve Asplan-rapporten (pdf-dokument)
Les Asplans PowerPoint-presentasjon
Les kommentar fra Ukeavisen Ledelse