Privatisering, marked og konkurranse

Byrådets anbudspolitikk gjør folk syke

Byrådets anbudspolitikk gjør folk syke

Å få budskapet om at nå mister du ditt hjem og de trygge rammer du har omkring deg kan for en psykisk syk føre til akutt innleggelse på sykehus.

Det har selvsagt alvorlige konsekvenser for oss alle å få beskjed om at vi må forlate vårt hjem. At innen 3 måneder må vi pakke sammen og skaffe oss et annet sted å bo. For en psykisk syk person kan dette ha særs alvorlige konsekvenser. Det betyr at den trygghet og det felleskap som fagfolk og bomiljøet har gitt de siste 9 år blir brutt opp, og at man går en utrygg tilværelse i møte. Kjapt brytes ned det som det har tatt år å bygge opp av trygge rammer i et ellers strevsomt liv.

Men dette er konsekvensen når bystyrets borgerlige flertall sender folks bo- og omsorgstilbud ut på anbudstorget. Når Grefsenlia taper anbudet får selvsagt dette dramatiske konsekvenser for dem som i dag bor der. En av dem konsekvensene er denne, som Nils Moe forteller om:

"Jeg er stefar til en av de 8 beboerne som nå mister sin bolig. Da han fikk vite om nedleggelsen, ble han på få dager så mye sykere at han måtte innlegges akutt enda en gang i lukket avdeling. En stor SKAM for velferdsstaten å nedlegge Grefsenlia. De svakeste har ingen stemme som høres av politikerne."

Byrådets anbudspolitikk er uverdig.

Oslo kommunes anbudspolitikk: Psykisk syke må flytte ut av sin bolig

Oslo kommunes anbudspolitikk: Psykisk syke må flytte ut av sin bolig

Som ordfører støtter Fabian Stang (H) konkurranseutsetting og anbud. Som styreleder for en privat omsorgsbolig tapte Stang anbudsrunde.

Sanitetskvinnenes Grefsenlia, hvor Fabian Stang er styreleder, har i 9 år tilbudt tilrettelagte boliger for psykisk syke på ideelt grunnlag. På dag- og kveldstid er det to ansatte på deling mellom åtte beboere. Grefsenlia ønsket å videreføre tilbudet. Oslo kommune synes det var for dyrt i drift, derfor vant de ikke anbudsrunden om å tilby slike plasser de neste årene. Konsekvensen er at boenheten legger ned driften. Åtte beboere med alvorlige psykiske lidelser må bytte bolig innen tre måneder. Det er opp til bydelene deres å skaffe dem botilbud et annet sted.

Og som Aftenposten skriver:

"Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) reagerer kraftig på at psykisk syke personer med behov for stabilitet, må flytte. Beboerne som har vært ved boligen lengst, har bodd der i 9 år. - At man mister boligen og behandlingstilbudet fordi noen har tapt en anbudsrunde, er en av de verste sidene ved anbud. Det er ikke som å få inn en ny kopimaskinleverandør, dette er mennesker, sier han. Han etterlyser at byrådet kommer på banen med en løsning som gjør det mulig for de åtte beboerne å bli værende så lenge det er faglig behov for det."

Og institusjonens daglige leder Guri Ingvaldsen: "- Det som er veldig trist, er at dette er og har vært et meget godt tilbud til mennesker som gjennom et langt liv har hatt psykiske problemer."

En eksplosiv vekst i private sykehus, uten debatt

En eksplosiv vekst i private sykehus, uten debatt

Det er viktig å ha en opplyst debatt om hva slags sykehusvesen vi ønsker i Norge.

Når vi tenker på sykehus i Norge ser vi for oss et offentlig system som gir lik behandling til alle gratis, eller mot en beskjeden egenandel. Men slik er det ikke lenger. Det har vært en eksplosiv vekst i omsetningen til de ti største private sykehusene* de siste 14 årene: Fra en samlet inntekt på 176 millioner kroner i 2000 har de nå vokst seg mer enn tretten ganger så store med en samlet inntekt på 2,4 milliarder kroner i 2013. Og veksten i 2014 ser ut til å bli minst like stor som foregående år.

Den eksplosive veksten i inntektene til de store private sykehusene siden 2000, betyr at hele vårt offentlige sykehussystem utfordres. Veksten skyldes både at offentlige sykehus kjøper flere tjenester fra de private sykehusene og at den privatfinansierte bruken øker kraftig. Resultatet er at vårt helsevesen i økende grad gjør seg avhengig av private sykehus. Dette har skjedd på tross av at et flertall på Stortinget (AP, Krf, SP, SV og MDG) i sine nåværende programmer sier at sykehus bør være ikke-kommersielle og at man ikke bør la sykehusprioriteringer styres av hva som er mest lønnsomt.

Men det rareste er kanskje at det ikke har vært noen offentlig debatt om hva veksten i privatfinansierte sykehustjenester betyr for helsevesenet i Norge. Private sykehus omtales gjerne som et supplement til det offentlige som gir større valgfrihet for pasientene. Debatten har dreid seg om hvordan dette supplementet bør påvirke sykehustilbudet generelt, skriver Thomas Laudal, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Fortsatt: Utviklingshemmede skal ikke på anbud

Fortsatt: Utviklingshemmede skal ikke på anbud

Byrådet inviterer bystyret til å stadfeste at man skal gå fra anbud til valgfrihet.

En av, mange, saker jeg har fått til i denne bystyreperioden er at bystyreflertallet gjennom den såkalte Tøyen-avtalen forpliktet seg på følgende: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Dette gjøres ved å prekvalifisere og inngå rammeavtaler med leverandører som brukerne og deres pårørende kan velge mellom.»

Folkelig sagt: slutte å sette enkeltpersoner ut på anbud.

Første del av punktet er gjennomført: dagsenterbrukere kan fritt velge hvilket dagsenter han/hun skal på, uten å gå veien om anbud. Når det gjelder bo- og omsorgstilbudene viste dette seg å innholde mer komplisert juss. Men jeg har steilt fastholdt at dette SKAL på plass. Etter et møte med bl.a. Næringsdepartementet ble det avklart at jussen/konkurransereglene allikevel ga mulighet for dette. Så det kommer, trolig i løpet av første halvår neste år.

I mellomtiden har bydelene fått beskjed om å praktisere at hjelpetrengende/pårørende skal ha innsyn i egen sak, der det er aktuelt med kjøp av bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende.

Som en stadfesting av dette skal på plass har byrådet sendt fram en sak til behandling i bystyret.

Barnehageprofitørene må stanses

Barnehageprofitørene må stanses

Når en virksomhets kapital finansieres av det offentlige burde det være en selvfølge at denne kapitalen igjen tilfalt det offentlige før en kunne videreselge eller avvikle.

"Finansieringen av private barnehager har i mange år vært en lukrativ inntektskilde for eiere som ønsker det i stedet for å drive en best mulig barnehage. Norge har etablert et finansieringssystem for private barnehager som formelt skal likebehandle private og offentlige barnehager, men som i virkeligheten har gitt private barnehager vesentlig bedre økonomiske vilkår enn offentlige barnehager.

Det som er særegent ved barnehage er at all oppbygging av kapital sikres av det offentlige. Barnehagene får ikke bare tilskudd til drift, de får også kapitaltilskudd. Utrolig nok har ikke det offentlige sikret at disse midlene blir igjen i barnehagesektoren hvis barnehager selges. Som en kan lese, f.eks. i Linn Hernings gode bok «Velferdsprofitørene», gir dette store inntektsmuligheter for de som måtte ønske det. Gjennom kjøp og salg av barnehager tappes barnehagesektoren hvert år for store beløp som burde vært brukt på et bedre barnehagetilbud til barn og foreldre. Når private investeringsfond som EQT og FSN Capital (registrert på Jersey og Guernsey) går inn og ut av sektoren er det i virkeligheten det offentliges penger samt foreldrebetaling som finansierer gildet.

Spørsmålet er da hvorfor ikke barnehager, som er finansiert av det offentlige, ikke faller tilbake i offentlig eie hvis de selges? En politisk spørsmål er om det er fornuftig å bygge opp en privat sektor med målsetting om å drive et velferdstilbud. Uavhengig av det, hvorfor skal en eier som bare har vært innom noen år få realisere en gevinst ved å selge til en ny aktør som også forventer gevinst? Er dette fornuftig bruk av våre felles midler?" spør Stein Stugu, rådgiver i De Facto, som dagens gjesteblogger.

Men, og det er et viktig men: Det finnes hopetall av private barnehager som gjør en knallbra jobb. Selv om det er mange barnehageprofitører er de fleste barnehageeiere og ansatte i private barnehager genuint opptatt av barnets beste.

Les hele hans innspill nedenfor.

Nedbemanningstrikset

Nedbemanningstrikset

Med et pennestrøk blir en toåring en treåring. Dermed kan barnehagen spare mye penger.

"Kommersiell barnehagedrift i Norge er så lønnsomt at det sågar er blitt interessant for den internasjonale finanskapitalen. Det meste er til og med lovlig – hvis man ser bort fra barns rettigheter, som man jo ofte gjør. I en fersk rapport omtaler OECD det som en utfordring at enkelte private aktører har betydelig inntjening fra norsk barnehagedrift gjennom kompliserte firmastrukturer og kutt i ansattes pensjonsordninger.

Men det er også penger å hente på gruppestørrelse og voksentetthet, noe som får direkte konsekvenser for barna i barnehagene. Her skal jeg fortelle om et barnehagebarn, som skal få forbli anonymt av hensyn til foreldrenes samarbeid med barnehagen. Det er foreldrene som har fortalt historien. Barnehagen har bekreftet at kommunen kjenner til deres prosedyrer. Eksempelet er ikke enestående, " skriver Vigdis Foss blant annet.

Les mer under "les mer."

KS Bedrift: Nei til privat søppelmonopol

KS Bedrift: Nei til privat søppelmonopol

Viktig konklusjon fra KS Bedrift som sloss mot at private skal få monopol på søppelhåndtering.

"Det er ingen god løsning å la private aktører få monopol på å håndtere husholdningsavfall og gi dem godt betalt for å gjøre den samme jobben som kommunene i dag utfører," er den krystallklare beskjeden fra KS Bedrift.

KS Bedrifts Svein Kamfjord oppsummerer dette slik: "Debatten om hvem som skal håndtere husholdningsavfallet ditt er i gang! Vi ser trender som er i ferd med å snu. Avfallshåndtering er en av mange grunnleggende tjenester som leveres av kommunene, og som har vært privatisert i både USA og i flere europeiske land. Nå snur altså trenden. Hvorfor?

Den korte versjonen er at private ikke leverer billigere tjenester på behandling av husholdningsavfall som lovet over tid. Billig først, så raskt dyrere viser studier fra USA. Kvaliteten som leveres holder ikke mål som en ønsker seg, og kommunenes behov for langsiktig planlegging vanskeliggjøres. Politiske mål nås ikke. I land som Tyskland og Storbritannia tas tjenestene tilbake til kommuner. Private monopoler lønner seg ganske enkelt ikke.

I dag kjøper norske kommuner avfallstjenester fra private når man ser at det løser oppgaven best. Vi ønsker mangfold og valgfrihet, og den som har ansvaret må velge løsning."

Byrådet oppsummerer: Stans i salg og konkurranseutsetting av barnehager

Byrådet oppsummerer: Aldri mer salg og konkurranseutsetting av barnehager

Evalueringen er krystallklar: Anbud og salg på kommunale barnehager var ikke klokt.

"På bakgrunn av evalueringen av prosess og foreløpig vurdering av fordeler og ulemper, ser byrådet det som lite aktuelt å gå videre med salg og konkurranseutsetting av flere barnehager." Så presis er konklusjonen fra byrådets side på på den evalueringssaken de nå har sendt fram til bystyret. Byrådet, forankret i flertallsvedtak i bystyret, har gjennomført et forsøksprosjekt hvor driften av tre kommunale barnehager er konkurranseutsatt og ti kommunale barnehager er solgt.

Mindre stabilt tilbud: "Om lag 2/3 av de ansatte har valgt å bli med over til nye eier/driver av barnehagene." Eller sagt på en annen måte: En tredjedel av de ansatte i barnehagene sluttet.

Brukerne mener kvaliteten har gått ned: "Brukertilfredsheten blant foresatte i de aktuelle barnehagene har gått ned fra 2013 til 2014 i 12 av 13 barnehager."

Og de økonomiske besparelser man forventet er heller ikke mye å skryte av: "Samlet sett ser driftskostnadene ut til å gå opp for seks av ti solgte barnehager etter salget."

Det er lett for meg å si: Vi advarte på forhånd. Masser av fagfolk advarte. Men uansett bra at byrådet i etterkant erkjenner feilvurderingen, og sier: vi skal ikke gå videre. Men det mest alvorlige er: Her har man sendt 170 ansatte og 750 barn ut i et særs usikkert ekspriment. Barna og deres foresatte burde ha vært spart for denne belastningen.

Noralv Veggeland: Reformkritikk

Noralv Veggeland: Reformkritikk

Bestiller – utfører modellen er blitt en «NPM-isme» som er blitt absolutt i det nyliberale EUs innflytelsesområde.

Professor Noralv Veggeland skriver: "Demokratisk styring av offentlig sektor krever avvikling av NPM og bestiller-utførermodellen, viser en ny britisk studie. Allerede i 2002 kvittet Skottland seg med modellen i helsesektoren, mot sentralregjeringen i London sin vilje. De gikk tilbake til rammefinansiering og en forvaltningsmodell med overordnete politiske mål for folkehelse. Argumentet var at når de sluttet med konkurranseutsetting og privatisering, var det ingen grunn til å fortsette den kostnadskrevende bestiller-utførermodellen.

I Norge fortsetter regjeringen med reformer og tenkning som dyrker NPM. Bak retorikken om desentralisering og sterke kommuner ligger NPM og deres «bestiller – utfører» modell. Det betyr at staten skal bestille tjenester fra kommunene og de siste blir utførere/bedrifter i et statlig konsern. Kommune som utførere gis mer frihet til å utføre oppdraget på sin måte («mer makt til kommune» heter det), men staten som eier av kommunene kontrollerer og bestemmer oppgavene.

Norsk lokaldemokrati vil bli sterkt svekket, og til dels bli satt utenfor av bindende kontrakter som stat som bestillermyndighet definerer. Kan den norske regjeringen gjøre dette med de omfattende konsekvensene reformen innebærer? Regjering kan gå inn på en slik kommunereform fordi kommunene ikke er grunnlovsfestet i Norge. Kommunene eies av staten og er rettsløse. Bestiller – utfører modellen er blitt en «NPM-isme» som er blitt absolutt i det nyliberale EUs innflytelsesområde. Det er ideologier som rår," skriver Veggeland blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Hvordan stoppe profitt på barnevernstjenester?

Hvordan stoppe profitt på barnevernstjenester?

Helene Bank i "For velferdsstaten" stiller dette spørsmålet.

Investeringsfond kjøper barnevernsselskap og får millionutbytte. Barnevernssjefer i kommunene liker ikke utviklinga.

Alle bevilgede midler bør komme barna til gode, mener Bank. Hun mener kommunene bør få en plan for offentlig egenregi.

Som et barnevernsbarn forleden sa: "Det er kjipt hvis hjemmet mitt går konkurs." Det er mulig å gi mer kontinuitet og kvalitet gjennom samarbeid - ikke konkurranse, sier Helene Bank.

Les hennes PowerPointer i link nedenfor.

Omsorg på anbud

Omsorg på anbud

Skal omsorgen for de mest utsatte gruppene i samfunnet vårt være et lukrativt marked for internasjonale oppkjøpsfond, spør Ida Søraunet Wangberg, i siste LO-aktuelt.

Hun peker særlig på barnevernet, og velferdstjenester for utsatte grupper, som personer med rusproblemer eller utviklingshemming. I Oslo er nå halvparten av brukerne med vedtak om bruk av tvang plassert hos private aktører.

"Dette er prinsipielt problematisk, med tanke på at på de fleste andre områder ikke aksepterer at offentlig maktutøvelse settes ut til private aktører. Vi tillater ikke dette i politiet eller i fengselsvesenet, men når det er de mest utsatte gruppene i samfunnet som er gjenstand for maktutøvelsen, er det få som har betenkeligheter med det. Mange av personene det gjelder har i tillegg begrensede muligheter til å si ifra om de føler seg utsatt for maktovergrep eller andre krenkelser," skriver hun.

Og hun oppsummerer: "Det er på høy tid at det offentlige tar et helhetlig ansvar for dem som trenger velferdsstaten aller mest, og sørger for gode, stabile tjenester med kontinuitet og trygge rammer for brukere og ansatte."

Les hele artikkelen på link nedenfor.