Lange køer i psykisk helsevern

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 30. mai 2021 03:57

Dersom du blir psykisk syk i Norge, har du rett på hjelp fra offentlig helsevesen. Om du som voksen skulle bli deprimert, føle på angst eller ha symptomer på en annen psykisk lidelse, kan du henvises til et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Basert på ditt behov kan du der få tilbud på utredning og behandling i form av samtaleterapi med psykolog, og gruppeterapi. Du kan også få innleggelse på institusjon. Men hva du har krav på av det offentlige, og hvor lenge du må vente før du får hjelp, avhenger av hvor akutt behovet er, hvor du bor, alder, og hvor mange andre som står foran deg i køen.

Ifølge Helsenorges tall på nåværende ventetid i spesialisthelsetjenesten, vil en person med eventuell psykoselidelse i snitt vente to og en halv uke før poliklinisk utredning eller behandling. For en person med en depressiv lidelse, er ventetiden på samme type behandling nesten åtte uker i snitt, skriver avisa Journalen.

Psykologspesialist i Helseetaten Annicken Martinez Aasen mener så lang ventetid kan ha betydelige konsekvenser for pasientene som har det vanskelig. – Lang ventetid kan skape motløshet og forverring av helsetilstand. For noen vil det hjelpe litt å vite at man vil få et tilbud etterhvert. Samtidig er det nok slik at de fleste som har tatt kontakt for å få hjelp, kan bli motløse og frustrerte av lang ventetid. I verste fall kan man bli dårlige om man venter lenge, sier hun til avisa.

Sykehusene og spesialisthelsetjenesten er Statens og helseminister Bent Høies ansvar. Men den opplagt nødvendige massive opptrapping uteblir.

Oslo kommune styrker tiltakene i egen regi, nå sist ved revidert budsjett blant annet ved å legge ytterligere 116 millioner i potten. 

Hva kan vi gjøre når byråkratiet hindrer fornuftige løsninger?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert lørdag 22. mai 2021 03:14

Hva kan vi gjøre når byråkratiet hindrer fornuftige løsninger?

Overskriften er av Ivar Christiansen, president i Grefsen Lions. Han beskriver et kjent eksempel, men det illustrerer på en god måte at markeds- og anbudstenkning på velferdstjenester ofte havner helt galt av sted og ikke setter innbyggernes interesser i sentrum.

Lions-presidenten skriver;

"På Skjerven gård i Maridalen driver Tore og Jon Ivar Bakke et dagaktivitetstilbud for personer med demens som kalles «inn på Tunet.» Tre dager i uken får brukerne et tilbud med daglige gjøremål slik at de kan bo lenger hjemme.

Tre av brukerne bor i Nordre Aker bydel og hadde en reisevei på 15 minutter til Skjerven hvor de gledet seg til å møtes. I 2017 krevde Oslo kommune ved Sykehjemsetaten at tilbudet skulle settes ut på anbud. Uten å tenke over maks transporttid pr. bruker ga etaten anbudet til Hauger gård i Fetsund, noe som for hver enkelt av brukerne nå innebærer rundt tre timer i buss/taxi de dagene de skal ha aktiviteter.

Både bydelsadministrasjonen og bydelens politikere arbeider for en annen løsning fra 2022. Det er rett og slett urimelig at en ufølsom etat skal styre en bydels handlingsrom for hvordan de ønsker å behandle sine beboere," skriver Lions-presidenten blant annet. Selv er han tidligere mangeårig bystyremedlem og bydelsutvalgsleder for Arbeiderpartiet.

Og Lions tar saken og finner en foreløpig løsning: De har startet en kronerulling. En kronerulling for at byens innbyggere skal få helt grunnleggende helsetjenester! Men Lions sier samtidig:

"Tilbudet på Skjerven skal imidlertid ikke være basert på veldedighet, og tilbudet trenger forutsigbarhet. Bydelen har ansvar for sine personer med demens, og jeg håper de vil ta det ansvaret ved å gi brukerne i Nordre Aker det beste og mest miljøvennlige tilbudet på Skjerven.

Jeg håper at dyktige politikere i godt samarbeid med administrasjonen i Nordre Aker vil finne en løsning fra 2022, og at Lions gjennom den igangsatte kronerullingen vil klare å bidra til at våre tre Nordre Aker-brukere kommer tilbake til Skjerven så fort som mulig." 

Klokt fra Lions-president Ivar Christiansen. Og så regner jeg med at bydelspoltikere og administrasjon gjør sin del av jobben. Og ikke minst: At helsetjenester til sårbare hjelpetrengende er ikke noe man ukritisk kjøper inn på anbudstorget.

Psykiatri med menneskelig ansikt?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 24. januar 2021 04:40

Helse Sør-Øst vil flytte Gaustad sykehus til Aker sykehus, som en del av planene for å nedlegge Ullevål Sykehus. Susanne Engell og Svein Haugsgjerd spør:

"Vi spør oss hvem som vil være best tjent med en slik samlokalisering. All erfaring med sykehusbygging i nyere tid viser at det blir bygd for smått og ikke like brukervennlig som forespeilet. Hva betyr det at ”forholdene må tilpasses pasientgruppene som skal behandles der, innenfor de rammer det setter”? Mennesker med psykiske lidelser er svært forskjellige og hva som kreves for helbred og lindring varierer også over et stort spekter. Det er riktig at mest mulig behandling bør skje nær pasientens bosted, men det må først og fremst gjelde de pasientene som går til en poliklinikk for timebasert behandling. Det er slik Distriktspsykiatrisk poliklinikk (DPS) er organisert etter bydeler i dag. Men disse enhetene sliter i dag med for lav bemanning i forhold til oppgavene, og den pålagte pakkeforløp-reformen legger stein til byrden.

Psykiatri med et menneskelig ansikt forutsetter tilstrekkelig antall velkvalifiserte og dedikerte ansatte og enheter (døgn, dag, poliklinikk) med oversiktlig størrelse og faglig autonomi. Bare slik kan det utvikles kreative behandlingskulturer som har øye for den enkelte person bak diagnosen," skriver de blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Foretakenes styringsmakt truer psykisk helsearbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 12. januar 2021 17:07

"Helseforetakene opererer som bedriftsøkonomiske aktører i et kvasi-marked. Driftsinntektene kommer fra årlige bevilgninger, justert ut fra rapportert «innsats». Utgiftssiden består av lønn til ansatte samt løpende utgifter. For å bekoste store endringer (nybygg, oppgradering) kan foretaket enten selge eiendom eller ta opp lån. For å betjene lån er det bare en metode: innsparing gjennom effektivisering og outsourcing av funksjoner.

Psykisk helse kan ikke «produseres», behandling kan ikke effektiviseres gjennom digitalisering eller robotisering. Det ventes ingen farmakologiske nyvinninger som reduserer behovet for døgnbehandling for folk med alvorlige psykiske lidelser. God psykiatrisk behandling er først og fremst bygget på samtaler, utvikling av tillitsrelasjoner og oppfølging over tid.

Det er allerede altfor knappe ressurser for poliklinisk behandling, og altfor sterke krav til rask sirkulasjon på akuttavdelinger. Hvis psykiatrien skal spare inn sengeplasser og personalressurser tilsvarende 30 prosent, vil fremtidens tilbud til Osloborgere med alvorlige psykiske lidelser bli vesentlig dårligere enn i dag," skriver Svein Haugsgjerd blant annet i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer."

Hovseter: Vi må forhindre bolig-ghettoer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 26. november 2020 04:10

- Det er en dårlig idé å samle rus og psykiatri på ett sted, skrev Fred Heggen, overlege i psykiatri, i Nettavisen forleden dag.

Og han fortsatte: "I Vestre Aker bydel planlegges det å samle mennesker med alvorlige rusproblemer og/eller psykoselidelser i én og samme høyblokk. Tiltaket er selvfølgelig økonomisk motivert. En arbeidsgruppe som bydelen nedsatte i august 2020 foreslår å samle gruppen mennesker med rus- og psykoseproblematikk, til sammen 75 individer, i Pilotveien 6, som er en høyblokk beliggende 250 meter fra Hovseter torg. I dag gir denne blokken botilbud til henholdsvis eldre mennesker med demens og asylsøkere.

La oss se litt nærmere på den planlagte utnyttelsen av de 93 ettroms leilighetene, som hver er på 29 kvadratmeter, og som fordeler seg over 10 etasjer. Dette er altså leiligheter som man mener vil egne seg for blant annet personer som har sammensatte psykose- og rusproblemer. De fire nederste etasjene er tenkt forbeholdt denne gruppen mennesker (1.-4. etasje). I de to neste etasjene (5. og 6. etasje) ønsker man å innlosjere mennesker med alvorlige, psykiske lidelser. I seks fulle etasjer planlegges altså leiligheter for personer som har store rusproblemer og/eller psykoseproblematikk.

Man trenger ikke være særlig bevandret i verken rus- eller psykiatrifeltet for å forstå at det samlede symptomtrykket med tiden fort vil kunne stige til uhåndterbare høyder," skriver psykiater Fred Heggen.

Umiddelbart vil jeg tenke at omsorgsghettoer selvsagt må være noe som vi absolutt ikke skal etablere. Og det er vel også dette bydelen etter hvert tenker. Det er derfor positivt når bydelsdirektør Kari Andreassen på spørsmål fra meg skriver at planene nå er under endring: Beboersammensetningen blir vesentlig endret i forhold til tidligere planer og det blir gjennomført en grundig ROS-analyse.

Bydelsdirektøren skriver: "Denne saken har endret seg betydelig siste uker. Det er ikke lenger slik at mange personer med rus og/eller psykiatri skal flytte inn i Pilotveien 6. Tidligere var det forutsatt at alle som bor i omsorgsbolig for eldre i Pilotveien 6 skulle flytte til Diakonveien omsorg+. De frigjorte boenhetene skulle brukes til blant annet rus- ca 40-50 enheter. På grunn av at det er lite fellesareal i Omsorg+ vil flertallet ikke flytte likevel. Det vil si at botilbudet for eldre i P6 opprettholdes  for de som ikke ønsker å flytte. Det er imidlertid helt riktig at P6 egner seg for enslige (små leiligheter) Det vil derfor være prioritert til eldre, funksjonshemmede, enslige flyktninger og personer med rus og/eller psykiatri.

Mange av tilbudene for personer med psykiske lidelser og/eller rus gjennom årene er etablert i private regi. Flere er kostbare og får tjenester på feil omsorgsnivå. Det er i derfor igangsatt en prosess om å få bosatt disse i bydelen. Dette i samsvar med kommunale og nasjonale politiske målsettinger. For at dette skal gjennomføres på en riktig måte, først og fremst for de det gjelder, men også for sammensetningen av beboere og nabolag blir det igangsatt en ros-analyse. Fremdrift på dette arbeidet blir fremlagt i bydelsutvalget i deres møte i desember. Bare følg med på saken.

Det er ingen tvil om at bydel Vester Aker har mangel på mindre kommunale boenheter. Det vil ta lang å få etablert dette. Vi må derfor bruke de vi har og yte gode tjenester, trygge beboere og jobbe tett med nabolagene," skriver bydelsdirektøren.

Hva tenker du?

Se mulighetene, ikke bare diagnosene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 18. oktober 2020 03:25

"Vi snakker for lite om hvilke helsegevinster arbeid kan gi. I TNS Gallup sin undersøkelse for Helsedirektoratet oppgir hele 96 % at arbeid er viktig for deres psykiske helse. Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere. Spesielt er tilhørighet, mening og mestring avgjørende. Det å ha noe å gå til og noe meningsfullt å fylle dagene med; det sosiale miljøet på en arbeidsplass; ansvaret; at noen trenger deg; og følelsen av å lære og utvikle seg, er enorme kilder til god psykisk helse. Det er derfor viktig at vi som møter personer som har psykiske helseplager ikke bare ser begrensningene, men motiverer til å se muligheter og til å se framover. Vi i NAV slår dermed et slag for å ikke bare spørre: Hvordan du har det? Men også; Hva vil du? Hva klarer du nå? Og hva drømmer du om å få til?" skriver de 5 NAV-lederne på Nedre Romerike blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Sykehjemsetaten: Ferdigbehandlede pasienter fra psykiatrien gir utfordringer i sykehjemmene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 10. september 2020 03:25

Sykehjemsetaten mener Oslo kommune i dag ikke gir et forsvarlig nok tilbud til pasienter som ble vurdert som er ferdigbehandlet på sykehusnivå innen området psykiatri.

I en henvendelse til byrådsavdelingen skriver de bl.a_

"Samhandlingsreformens del 2 medførte en plikt for primærhelsetjenesten til å ta i mot og gi et forsvarlig tilbud til pasienter som ble vurdert som ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten innen området psykiatri. Innbyggere med ulike diagnoser innen dette område har ofte en atferd som kan oppleves både som skremmende og farlig for mennesker som ikke har særskilt kompetanse innen området og tilstrekkelig bemanningsfaktor, og bruk av vold er et økende problem knyttet til disse brukerne.

Sykehjemsetaten sitt mandat er å tilby eldreomsorg i form av heldøgnstjenester innen omsorg og pleie primært for innbyggere over 67 år. Vi har etablert ulike plasstyper med ulike kompetanse, og bemanning innen gjeldende norm, for å kunne tilby aktuell brukergruppe et forsvarlig og godt tilbud i tråd med behovog ønske. Vi erfarer med jevne mellomrom at Oslo kommune har noen innbyggere som har behov for tjenester utover det vi kan tilby, og disse «faller ofte mellom alle stoler», og verken bydel eller etat har tilbud som i tilstrekkelig grad kan ivareta dem i tråd med deres behov, rettigheter og krav."

Sykehjemsetaten gir konkrete eksempler hvor sykehjemmene blant annet har måttet tilkalle politiet. Etaten ber om at byrådet og Sykehjemsetaten "sammen kan vurdere ulike alternative løsninger for å sikre en forsvarlig og god tjeneste også til disse innbyggerne."

Et klokt initiativ.

Eldre med psykiske lidelser i bydelene Ullern og Vestre Aker: Vi kommer hjem til deg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 25. februar 2020 04:12

Jeg har ofte skrytt av de såkalte FACT-teamene, et hjemmetilbud for folk med psykiske lidelser eller rusproblemer. Bydelene Ullern og Vestre Aker utvider nå tilbudet med et eget eldreFACT-team.

– Vi kommer hjem til deg. Dette er et tilbud til de med alvorlig psykisk lidelse. Vi er så glade for at vi er kommet i gang med et nytt tilbud for eldre mennesker som sliter med store psykiske problemer, sier Bente Otto, avdelingsdirektør for helse og mestring i Bydel Ullern til Akersposten. Tilbudet er til mennesker over 65 år med alvorlige psykiske lidelser, rusproblemer og kognitiv svikt.

– Dette er en helsetjeneste hvor vi oppsøker den enkelte og gir tilbud der vedkommende bor. Vi reiser hjem til folk. Ser hvordan de har det, og hva de trenger. Prøver å finne ut hvordan vi kan gjøre livet bedre for den som er psykisk syk. Dette er et tverrfaglig tilbud med blant andre psykiatere, sykepleiere, spesialister innen geriatri, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

– Når livet er tungt og vanskelig, kan det også bli temmelig kaotisk. Vi kommer inn for å hjelpe til med at vedkommende får en tilværelse en mestrer, sier Sarah Jayne Mathiesen. Det er blant annet viktig å få hjelp til å bryte isolasjon og trene på sosiale sammenhenger, skriver Akersposten.

Grünerløkka og Frogner er i gang, og bra når også Ullern og Vestre Aker nå er i gang. Dette er et viktig tilbud, som jeg heier på.

En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert mandag 24. juni 2019 03:39

Byrådet sender denne uka fram til Oslo bystyre en strategiplan for psykisk helse.

Byrådet legger til grunn 3 hovedmål:

1. Færre innbyggere får psykiske helseutfordringer

2. Det er en dør inn til psykiske helsetjenester

3. Innbyggere som har psykiske helseutfordringer får bistand ut fra sine behov, slik at de kan leve meningsfylte liv

Byrådet legger følgende strategiske satsningsområder til grunn for å nå disse målene:

- Forebygging og helsehjelp for bedre livsmestring -uansett alder

- En dør inn - lett tilgjengelige og sammenhengende psykiske helsetjenester

- Innbyggeren og kommunen i førersetet

- Mer forskning for bedre tjeneste-og kompetanseutvikling

En god plan kan sikkert gjøres enda bedre. Derfor; les planen og kom med innspill.

Inga Marte Thorkildsen: Oslo skal bli en traumeinformert by

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert lørdag 15. juni 2019 03:15

Les byråden her:"Oslo skal bli en traumeinformert by! Det høres kanskje rart og fremmed ut, men det er faktisk helt fantastisk??

Å være en traumeinformert by betyr å planlegge for og ta hensyn til at svært mange innbyggere har mange vonde erfaringer i bagasjen som preger dem i hverdagen. Det kan være erfaringer med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, en oppvekst i fattigdom eller med vonde opplevelser som skilsmisser, rusing, dødsfall, fengselsstraff og alvorlig sykdom i nær familie. Mange blant oss har også krigserfaringer, eller har vært på flukt.

Traumatiske opplevelser, ikke minst i barndom og ungdomstid - når hjernen formes av erfaringer - er mye mer utbredt enn vi liker å tro, og har mye større konsekvenser enn politikken har tatt innover seg så langt. Å forstå hva slike erfaringer gjør med mennesker er enormt viktig for å lykkes med å få alle med i fellesskapet. Mye av frafallet i skolen, sykefraværet i arbeidslivet, rusproblemene og helseproblemene i samfunnet vårt skyldes traumeerfaringer. Ny forskning viser dette tydelig. Men tradisjonelt har det vært lite snakket om, og svært mange har i årevis gått alene med skammen og ensomheten og en følelse av at det er dem det er noe galt med. Det må det bli slutt på.

I fjor besøkte vi i Oslo Wisconsin, USAs første traumeinformerte stat. De hadde gjort seg nydelige erfaringer med alt fra økt gjennomføring i skolen til et mer inkluderende arbeidsliv. Alt fordi de tok på seg mye briller og begynte å tenke og jobbe annerledes. Mye av dette er langt fra nytt. Men det er nytt at det gjøres med så stor grad av systematikk og så høye ambisjoner. Nå vil vi også være med!

Ingredienser som varme, forståelse, ivaretakelse og glede står sentralt i en traumeinformert tilnærming, og dessuten en tro på alle menneskers iboende ressurser. Ikke minst betyr det å legge bedre til rette for trygge og meningsfulle relasjoner. Mennesker med traumeerfaringer har ofte opplevd at noe gikk i stykker i en relasjon. Og det som går i stykker i relasjoner må også heles i relasjoner. Dermed betyr dette også et skifte i hvordan vi tenker om hjelpesystemene. Med andre ord: Ingen flere stoppeklokker!

Jeg har brent for dette i mange år, og er utrolig glad for at vi tar dette steget. Tenk hvor mange som kan få et bedre liv! Min påstand er at en traumeinformert tilnærming kommer alle innbyggere til gode. Varme, trygghet, aksept og trygge relasjoner er noe vi alle har behov for. Og plutselig en dag er det vi som står der og har opplevd noe som gjør at vi trenger den aksepten og forståelsen som ligger i det traumeinformerte blikket. Det som gjør at vi slipper skammen og selvforakten, og kan bruke kreftene på å komme tilbake til samfunnet," skriver Inga Marte Thorkildsen.