Farlig utvikling
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Psykisk helse
- Publisert onsdag 17. november 2021 05:38

Noen vil at rusavhengige skal taues inn fra Oslo sentrum. Ute av syne, og ute av sinn. Daværende stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon sa det politifolk flest står for: De rusavhengige representerer et helseproblem og ikke et ordensproblem. Vi kan ikke arrestere folk bare fordi de ser litt skumle ut, sa Stølen.
De siste ukene er en annen gruppe, som heller ikke alltid er helt A4, hatt mye fokus: personer med psykiske lidelser. To personer i Kongsberg og Oslo mistet kontrollen, med svært kjedelig utfall.
De vanligste psykiske lidelser blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser. Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. I mange år hatt vi hatt et mantra om normalisering og alminneliggjøring av psykiske lidelser. Herunder en betydelig styrking av førstelinjen. Folk skal få rask hjelp før det utvikler seg til noe mer alvorlig. Men sånn har det jo ikke gått. Vi har vært «flinke» til å nedlegge langtidsplasser: mellom 2013 og 2020 er det lagt ned hele 910 sengeplasser i offentlig psykisk helsevern. Dette er ikke kompensert med en tilsvarende styrking av førstelinjen. Vi har derfor i dag en betydelig svekking av det psykiske helsevern.
Felles for både rus og psykiske lidelser er at utilstrekkelig hjelpetilbud, og ikke minst: utilstrekkelig bemanning og kompetanse, kompenseres med mer tvang og mer politi. Jeg leser at de fire siste årene har politiets operasjonssentral i Oslo registrert cirka 18.000 oppdrag som omhandler psykisk helse. Politiet og ambulansetjenesten i Oslo er nå i konflikt om hvem som har ansvaret. Ambulansetjenesten har det siste halve året fått nei til hjelp fra politiet minst 68 ganger.
Innbyggere og ansatte føler seg utrygge, og roper på tiltak. Det er lett å rope på mer politi, og mer bevæpnet politi. Politiet skal være tilgjengelig. Blålys og uniformert politi kan isolert sett løse en akutt situasjon, men f.eks. å frakte en syk person til tannlege bør ikke være en politioppgave. Psykisk helseverns økt bruk av politi (og tvang) undergraver viktige forutsetninger for et godt behandlingsforløp.
'Svaret er: Betydelig økte ressurser og kompetanse til psykisk helsevern.