Psykisk helse

Sykehjemsetaten: Ferdigbehandlede pasienter fra psykiatrien gir utfordringer i sykehjemmene

Sykehjemsetaten: Ferdigbehandlede pasienter fra psykiatrien gir utfordringer i sykehjemmene

Sykehjemsetaten mener Oslo kommune i dag ikke gir et forsvarlig nok tilbud til pasienter som ble vurdert som er ferdigbehandlet på sykehusnivå innen området psykiatri.

I en henvendelse til byrådsavdelingen skriver de bl.a_

"Samhandlingsreformens del 2 medførte en plikt for primærhelsetjenesten til å ta i mot og gi et forsvarlig tilbud til pasienter som ble vurdert som ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten innen området psykiatri. Innbyggere med ulike diagnoser innen dette område har ofte en atferd som kan oppleves både som skremmende og farlig for mennesker som ikke har særskilt kompetanse innen området og tilstrekkelig bemanningsfaktor, og bruk av vold er et økende problem knyttet til disse brukerne.

Sykehjemsetaten sitt mandat er å tilby eldreomsorg i form av heldøgnstjenester innen omsorg og pleie primært for innbyggere over 67 år. Vi har etablert ulike plasstyper med ulike kompetanse, og bemanning innen gjeldende norm, for å kunne tilby aktuell brukergruppe et forsvarlig og godt tilbud i tråd med behovog ønske. Vi erfarer med jevne mellomrom at Oslo kommune har noen innbyggere som har behov for tjenester utover det vi kan tilby, og disse «faller ofte mellom alle stoler», og verken bydel eller etat har tilbud som i tilstrekkelig grad kan ivareta dem i tråd med deres behov, rettigheter og krav."

Sykehjemsetaten gir konkrete eksempler hvor sykehjemmene blant annet har måttet tilkalle politiet. Etaten ber om at byrådet og Sykehjemsetaten "sammen kan vurdere ulike alternative løsninger for å sikre en forsvarlig og god tjeneste også til disse innbyggerne."

Et klokt initiativ.

Eldre med psykiske lidelser i bydelene Ullern og Vestre Aker: Vi kommer hjem til deg

Psykisk lidelser i bydelene Ullern og Vestre Aker: Vi kommer hjem til deg

Jeg har ofte skrytt av de såkalte FACT-teamene, et hjemmetilbud for folk med psykiske lidelser eller rusproblemer. Bydelene Ullern og Vestre Aker utvider nå tilbudet med et eget eldreFACT-team.

– Vi kommer hjem til deg. Dette er et tilbud til de med alvorlig psykisk lidelse. Vi er så glade for at vi er kommet i gang med et nytt tilbud for eldre mennesker som sliter med store psykiske problemer, sier Bente Otto, avdelingsdirektør for helse og mestring i Bydel Ullern til Akersposten. Tilbudet er til mennesker over 65 år med alvorlige psykiske lidelser, rusproblemer og kognitiv svikt.

– Dette er en helsetjeneste hvor vi oppsøker den enkelte og gir tilbud der vedkommende bor. Vi reiser hjem til folk. Ser hvordan de har det, og hva de trenger. Prøver å finne ut hvordan vi kan gjøre livet bedre for den som er psykisk syk. Dette er et tverrfaglig tilbud med blant andre psykiatere, sykepleiere, spesialister innen geriatri, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

– Når livet er tungt og vanskelig, kan det også bli temmelig kaotisk. Vi kommer inn for å hjelpe til med at vedkommende får en tilværelse en mestrer, sier Sarah Jayne Mathiesen. Det er blant annet viktig å få hjelp til å bryte isolasjon og trene på sosiale sammenhenger, skriver Akersposten.

Grünerløkka og Frogner er i gang, og bra når også Ullern og Vestre Aker nå er i gang. Dette er et viktig tilbud, som jeg heier på.

En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo

En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo

Byrådet sender denne uka fram til Oslo bystyre en strategiplan for psykisk helse.

Byrådet legger til grunn 3 hovedmål:

1. Færre innbyggere får psykiske helseutfordringer

2. Det er en dør inn til psykiske helsetjenester

3. Innbyggere som har psykiske helseutfordringer får bistand ut fra sine behov, slik at de kan leve meningsfylte liv

Byrådet legger følgende strategiske satsningsområder til grunn for å nå disse målene:

- Forebygging og helsehjelp for bedre livsmestring -uansett alder

- En dør inn - lett tilgjengelige og sammenhengende psykiske helsetjenester

- Innbyggeren og kommunen i førersetet

- Mer forskning for bedre tjeneste-og kompetanseutvikling

En god plan kan sikkert gjøres enda bedre. Derfor; les planen og kom med innspill.

Inga Marte Thorkildsen: Oslo skal bli en traumeinformert by

Inga Marte Thorkildsen: Oslo skal bli en traumeinformert by

Les byråden her:"Oslo skal bli en traumeinformert by! Det høres kanskje rart og fremmed ut, men det er faktisk helt fantastisk??

Å være en traumeinformert by betyr å planlegge for og ta hensyn til at svært mange innbyggere har mange vonde erfaringer i bagasjen som preger dem i hverdagen. Det kan være erfaringer med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, en oppvekst i fattigdom eller med vonde opplevelser som skilsmisser, rusing, dødsfall, fengselsstraff og alvorlig sykdom i nær familie. Mange blant oss har også krigserfaringer, eller har vært på flukt.

Traumatiske opplevelser, ikke minst i barndom og ungdomstid - når hjernen formes av erfaringer - er mye mer utbredt enn vi liker å tro, og har mye større konsekvenser enn politikken har tatt innover seg så langt. Å forstå hva slike erfaringer gjør med mennesker er enormt viktig for å lykkes med å få alle med i fellesskapet. Mye av frafallet i skolen, sykefraværet i arbeidslivet, rusproblemene og helseproblemene i samfunnet vårt skyldes traumeerfaringer. Ny forskning viser dette tydelig. Men tradisjonelt har det vært lite snakket om, og svært mange har i årevis gått alene med skammen og ensomheten og en følelse av at det er dem det er noe galt med. Det må det bli slutt på.

I fjor besøkte vi i Oslo Wisconsin, USAs første traumeinformerte stat. De hadde gjort seg nydelige erfaringer med alt fra økt gjennomføring i skolen til et mer inkluderende arbeidsliv. Alt fordi de tok på seg mye briller og begynte å tenke og jobbe annerledes. Mye av dette er langt fra nytt. Men det er nytt at det gjøres med så stor grad av systematikk og så høye ambisjoner. Nå vil vi også være med!

Ingredienser som varme, forståelse, ivaretakelse og glede står sentralt i en traumeinformert tilnærming, og dessuten en tro på alle menneskers iboende ressurser. Ikke minst betyr det å legge bedre til rette for trygge og meningsfulle relasjoner. Mennesker med traumeerfaringer har ofte opplevd at noe gikk i stykker i en relasjon. Og det som går i stykker i relasjoner må også heles i relasjoner. Dermed betyr dette også et skifte i hvordan vi tenker om hjelpesystemene. Med andre ord: Ingen flere stoppeklokker!

Jeg har brent for dette i mange år, og er utrolig glad for at vi tar dette steget. Tenk hvor mange som kan få et bedre liv! Min påstand er at en traumeinformert tilnærming kommer alle innbyggere til gode. Varme, trygghet, aksept og trygge relasjoner er noe vi alle har behov for. Og plutselig en dag er det vi som står der og har opplevd noe som gjør at vi trenger den aksepten og forståelsen som ligger i det traumeinformerte blikket. Det som gjør at vi slipper skammen og selvforakten, og kan bruke kreftene på å komme tilbake til samfunnet," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Fontenehuset får folk i arbeid

Fontenehuset får folk i arbeid

Fontenehuset er et arbeidsrettet lavterskeltilbud med arbeid som metode og mål. – En arbeids- og studieundersøkelse foretatt i 2017 viste at av 1325 medlemmer hadde 40 prosent jobb, studerte eller var i praksis, sier Torhild Stimo, ergoterapeut og leder av Fontenehus Norge, til tidsskriftet Ergoterapeuten.

"– Hjelpeapparatet har hatt fokus på skjerming og det at folk skal ha et sted å bo, men lite fokus på meningsfullt innhold i hverdagen. Når folk i Norge blir psykisk syke, kan de bli frarøvet de mulighetene andre har for å holde seg friske, som jobb og kollegaer, medstudenter, venner og noen ganger familie. På Fontenehuset opplever folk et arbeidsfellesskap der de blir sett, hørt, er til nytte og får ansvar, og de får støtte ut i jobb eller studier. Fontenehuset bidrar på denne måten til at medlemmer får tilført disse faktorene igjen.

Da Hilde besøkte Fontenehuset i Oslo for første gang i 2005, trodde hun at dette var bare «enda et tiltak». Hun oppdaget raskt at dette var et sted hun kunne blomstre. – Jeg var langt nede da jeg kom hit, men etter det har det stadig vært en progresjon, forteller hun. Hilde har bachelor som førskolelærer, og hun forsto at på Fontenehuset kunne hun teste ut sin arbeidskapasitet. I begynnelsen var hun medlem av kjøkkengruppen i tillegg til at hun deltok med andre oppgaver for å bidra til den daglige driften. Da jeg forsto at jeg klarte å komme fast på Fontenehuset, fikk jeg lyst til å prøve meg i overgangsarbeid," sier Hilde blant annet til Ergoterapeuten.

Fontenehuset i Oslo har fire overgangsarbeidere på Stortinget: én i kantinen, én på kjøkkenet og to på trykkeriet, hvor de er resepsjonister som hjelper Stortingets ansatte med kontormateriell.

Les hele artikkelen på linken. Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

Populært med musikkterapi i psykisk helsevern

Populært med musikkterapi i psykisk helsevern

Brukere av musikkterapi i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo hadde i fjor et oppmøte på 94 prosent. FACT er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

-Den første erfaringen jeg hadde var at musikkterapi er et populært behandlingstilbud. Det tok ikke mange ukene før timeboka mi var fylt opp. Pasientene møter opp nesten hver gang, og flere er i «vanskelig-å-nå gruppen», sier musikkterapeut Hans Petter Solli i FACT Gamle Oslo.

Leder for FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad, mener musikkterapi understøtter behandlingen i FACT.

-Tilbudet om musikkterapi gjør tjenesten vår mer attraktiv for pasientene. Tilbakemeldingene teamet får er utelukkende positive, enten musikkterapi mottas individuelt eller i gruppe. Mange av våre pasienter strever med verbal  kommunikasjon og kan  være litt i utakt både med seg selv og andre.  Musikkterapi gir mulighet for en annen type kommunikasjon og samspill som gir pasientene økt mestringsfølelse, sier Ystad. 

Dette er bra, og noe det er all grunn til å heie på. Les mer under "les mer."

På høring: Strategi for psykisk helse i Oslo

På høring: Strategi for psykisk helse i Oslo

Nå foreligger utkast til strategidokument for psykisk helse i Oslo.

I byrådsplattformen er det beskrevet flere veivalg mot en bedre kommune og en ny retning for Oslo. Innbyggernes behov skal være i sentrum, tjenestene skal være best mulig uavhengig av hvem som bruker dem, hvor de bor eller deres økonomiske situasjon. Oslo skal være en åpen, demokratisk og ubyråkratisk kommune, og skal være preget av tillit og nærhet mellom innbyggeren og kommunen. Bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, mer brukerdeltagelse, bedre tjenester og en mer effektiv bruk av kommunens ressurser er understreket.

Strategi for psykisk helse er byrådets grunnlag og retning for hvordan Oslo kommune skal bidra til en bedre psykisk helse for befolkningen generelt og den verdimessige og faglige retningen for psykiske helsetjenester spesielt.

Strategi for psykisk helse i Oslo bygger på kunnskapsgrunnlag og situasjonsbeskrivelse som er utarbeidet som et faglig grunnlag for strategien.

Jeg synes det er svært viktig at brukermiljøer og andre fagmiljøer av alle mulige slag deltar i og ytrer seg om strategiutkastet. Høringsfristen er fredag 2. november 2018. Høringssvar og innspill Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., men send gjerne også Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Ytringer er også velkomne i kommentarfeltet nedenfor.

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Psykiske lidelser er landets dyreste sykdomsgruppe. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, spesielt barna, kan styrke befolkningens psykiske helse og redusere antall nye tilfeller av psykiske lidelser i fremtiden. Behandling og forebyggende tiltak rettet bare mot høyrisikogrupper, gjør ikke det, skriver Arne Holte, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Og han lanserer sju psykiske helserettigheter:

"Hva skal en kommuneoverlege, kommunepsykolog, kommunepolitiker og en folkehelseminister legge vekt på for å finne ut om en familie, barnehage, skole, arbeidsplass eller kultur- eller idrettsorganisasjon er en psykisk helsefremmende arena?

Skulle jeg syntetisere det vi i dag vet om psykisk helsefremmende faktorer, ligger svaret i det jeg har kalt de sju psykiske helserettighetene. En arena er psykisk helsefremmende hvis den gir individet en følelse av:

1 Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt.

2 Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en.

3 Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til.

4 Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted.

5 Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd.

6 Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør.

7 Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

Institusjoner som leverer på disse sju verdiene, er psykisk helsefremmende. Institusjoner som ikke gjør det, er ikke psykisk helsefremmende. Så enkelt er det. Så vanskelig er det," skriver Arne Holte i siste nummer av Utposten.

Å feire jul med angsten

Å feire jul med angsten

Liv Hege Skaflestad setter ord på det:

"Har bestemt meg for å være helt ærlig om dette tema. Det gjør vondt, det svir i hjertet og ikke minst vanskelig å innrømme. Jeg feirer ikke jul som alle andre. Med meg under smilet og julestemningen, har jeg angsten å feire jul med. Budskapet mitt er å vekke oppsikt blant psykiske lidelser. At andre i lik situasjon tørr og komme frem med sannheten. Forventer ingen medlidenhet, empati eller forståelse. Ber dere bare lese hvordan en person med angst og depresjoner kan ha det på slike høytider og sammenkomster. Offentliggjør psykisk helse.

Jeg blir redd for å besvime, bli kvalt eller noen ganger dø. Redselen for angstanfall under juletiden, et mareritt. Jeg innrømmer at jeg sliter med angst. Det former den jeg er og mitt liv. Elsker egentlig julen og ønsker glede meg, men nå og tiden frem mot julaften, gruver jeg meg noe helt forferdelig. Ikke vet jeg hvor jeg skal være, hvordan jeg blir eller hva som skjer. Uansett hvor mye jeg ønsker treffe familie og venner, klarer jeg det ikke. En dag, en dag håper jeg at dette slutter og jeg kan si unnskyld til dere alle. I år, som i fjor, må jeg feire jul med angsten, skriver hun blant annet.

Les hele teksten hennes under "les mer."

Psykisk helse og rus: Flere fakturaer

Psykisk helse og rus: Flere fakturaer

Regjeringen vil utvide ordningen med at offentlig sektor driver å sender regninger til hverandre. Nå ønsker regjeringen å innføre kommunal betaling for pasienter som er utskrivningsklare fra døgnopphold i psykisk helsevern eller rusbehandling. Men som KS viser til i sin høringsuttalelse: Betalingsplikt er lite egnet som virkemiddel for bedre samhandling.

KS skriver blant annet: «KS ser behovet for å styrke samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene om pasienter innen rus og psykisk helse. Denne pasientgruppen har behov for samtidige og koordinerte tjenester. KS støtter å forskriftsfeste et minimum av prosesskrav i forbindelse med utskriving. Det kan føre til mer forpliktende samarbeid, og dermed bedre koordinering av tjenestetilbudet til den enkelte pasienten.

Det er vanskeligere å se at en betalingsordning fører til bedre samarbeid. Forskriften endrer ikke oppgave- og ansvarsforholdene mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Men en betalingsordning kan ha som konsekvens at sykehuset presses til å skrive ut tidligere, og at kommunen presses til å ta i mot tidligere enn det som er faglig ønskelig. Det er fortsatt udekkede behov hos brukergruppen, både hva angår bolig, tjenester, og tilgang på spesialistkompetanse. Etter KS mening vil de beste løsningene utvikles lokalt mellom helseforetak og de enkelte kommunene, uavhengig av betalingsplikt. Det bør ses til de kommunene og helseforetakene som har utviklet gode samarbeidsmodeller uavhengig av betalingsplikt.»

Klokt sagt!

Regjeringens forslag er New Public Management-virkemidler. Jo flere og raskere sykehusene får skrevet ut pasientene uten at kommunene er i stand til å ta imot dem, jo mere penger blir det i kassa til sykehuset. Og når er en person med psykiske lidelser ferdigbehandlet - og utskrivningsklar - hos spesialisthelsetjenesten? Det gir grunnlag for skjønn og krangler. Frederikke Margrete Møller viser svakheten ved å påpeke: "kommunene får ikke tilbud om å sende regning til sykehus for pasienter som er "innskrivningklare" som sykehus og DPS ikke tar imot."

Bydel St. Hanshaugen vil flytte Lisa, mot hennes ønske

Bydel St. Hanshaugen vil flytte Lisa, mot hennes ønske

Lisa, beboer i Østerdalsgata boliger, er fortvilet. Bydel St. Hanshaugen vil – mot deres ønske - flytte deres beboere over i annet tilbud. Som Lisa skriver til meg: «Beboerne fortviler etter å ha vært etablert her i 3-4 år. De har fått venner og trives i Østerdalsgata. Enkelte vil ikke flytte, og fortviler over situasjonen de nå har blitt satt i.»

Botilbudet, som har 46 leliligheter, har fått godt skussmål fra Pasient og brukerombudet i Oslo og Akershus :

«Vi har besøkt Østerdalsgata boliger, et veldig bra samarbeidsprosjekt mellom bydelene Grünerløkka, St Hanshaugen, Gamle Oslo og Lovisenberg sykehus. Boligene er for personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser som trenger noe mer enn ordinær bolig. Østerdalsgata har bemanning som blant annet bistår beboerne med å tilrettelegge for godt bomiljø. Bydelene har hvert sitt kontor i bygget hvor NAV sosialtjenesten og andre tjenester i bydelene kan møte og følge opp beboere. DPS kommer også til huset.

Prosjektet er så langt en suksess og noen av suksesskriteriene er en variert brukergruppe som ofte hjelper hverandre, tilstedeværelse, lav terskel inn i tjenester, vekt på enkle og klare husordensregler og godt naboskap.»

Jeg har utfordret bydelsdirektør Hilde Terese Hamre, som skriver til meg:

«Bydel St. Hanshaugens behov for boliger til våre psykisk syke og innbyggere med psykiske utfordringer og rus problemer har vist seg gjennom år å passe mindre godt med driften av Østerdalsgata 7. Våre innbyggere med sine utfordringer har litt for ofte blitt kastet ut fordi deres problemer har vist seg å være vanskelig å forene med driften av Ø 7.

Dette har resultert i at bydelen etterhvert har hatt vansker med å finne et tilstrekkelig antall innbyggere bydelen arbeider med som har kunnet benytte Ø 7 som boligtilbud - noe som etterhvert har skapt så vidt mye tomgang at bydelens tildelte midler brukes bedre ved å satse på bosetting i vår egen bydel. De få som fortsatt bor i Ø 7 får tilbud om egne kommunalt tilrettelagte leiligheter i Bydel St. Hanshaugen i disse dager.»

Jeg tenker at å samle hele 46 personer med rus og psykiske helseproblemer i ei boligblokk er krevende og byr på store faglige utfordringer. Men skjønner jo også Lisa og beboere som nå brytes opp fra sitt bomiljø og sine venner. Folk med psykiske lidelser eller rus trenger kanskje mer enn de fleste stabilitet og langsiktighet. Jeg håper bydelen viser fleksibilitet, og tilstreber å ikke flytte syke mennesker mot deres vilje.