Hovseter: Vi må forhindre bolig-ghettoer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 26. november 2020 05:10

- Det er en dårlig idé å samle rus og psykiatri på ett sted, skrev Fred Heggen, overlege i psykiatri, i Nettavisen forleden dag.

Og han fortsatte: "I Vestre Aker bydel planlegges det å samle mennesker med alvorlige rusproblemer og/eller psykoselidelser i én og samme høyblokk. Tiltaket er selvfølgelig økonomisk motivert. En arbeidsgruppe som bydelen nedsatte i august 2020 foreslår å samle gruppen mennesker med rus- og psykoseproblematikk, til sammen 75 individer, i Pilotveien 6, som er en høyblokk beliggende 250 meter fra Hovseter torg. I dag gir denne blokken botilbud til henholdsvis eldre mennesker med demens og asylsøkere.

La oss se litt nærmere på den planlagte utnyttelsen av de 93 ettroms leilighetene, som hver er på 29 kvadratmeter, og som fordeler seg over 10 etasjer. Dette er altså leiligheter som man mener vil egne seg for blant annet personer som har sammensatte psykose- og rusproblemer. De fire nederste etasjene er tenkt forbeholdt denne gruppen mennesker (1.-4. etasje). I de to neste etasjene (5. og 6. etasje) ønsker man å innlosjere mennesker med alvorlige, psykiske lidelser. I seks fulle etasjer planlegges altså leiligheter for personer som har store rusproblemer og/eller psykoseproblematikk.

Man trenger ikke være særlig bevandret i verken rus- eller psykiatrifeltet for å forstå at det samlede symptomtrykket med tiden fort vil kunne stige til uhåndterbare høyder," skriver psykiater Fred Heggen.

Umiddelbart vil jeg tenke at omsorgsghettoer selvsagt må være noe som vi absolutt ikke skal etablere. Og det er vel også dette bydelen etter hvert tenker. Det er derfor positivt når bydelsdirektør Kari Andreassen på spørsmål fra meg skriver at planene nå er under endring: Beboersammensetningen blir vesentlig endret i forhold til tidligere planer og det blir gjennomført en grundig ROS-analyse.

Bydelsdirektøren skriver: "Denne saken har endret seg betydelig siste uker. Det er ikke lenger slik at mange personer med rus og/eller psykiatri skal flytte inn i Pilotveien 6. Tidligere var det forutsatt at alle som bor i omsorgsbolig for eldre i Pilotveien 6 skulle flytte til Diakonveien omsorg+. De frigjorte boenhetene skulle brukes til blant annet rus- ca 40-50 enheter. På grunn av at det er lite fellesareal i Omsorg+ vil flertallet ikke flytte likevel. Det vil si at botilbudet for eldre i P6 opprettholdes  for de som ikke ønsker å flytte. Det er imidlertid helt riktig at P6 egner seg for enslige (små leiligheter) Det vil derfor være prioritert til eldre, funksjonshemmede, enslige flyktninger og personer med rus og/eller psykiatri.

Mange av tilbudene for personer med psykiske lidelser og/eller rus gjennom årene er etablert i private regi. Flere er kostbare og får tjenester på feil omsorgsnivå. Det er i derfor igangsatt en prosess om å få bosatt disse i bydelen. Dette i samsvar med kommunale og nasjonale politiske målsettinger. For at dette skal gjennomføres på en riktig måte, først og fremst for de det gjelder, men også for sammensetningen av beboere og nabolag blir det igangsatt en ros-analyse. Fremdrift på dette arbeidet blir fremlagt i bydelsutvalget i deres møte i desember. Bare følg med på saken.

Det er ingen tvil om at bydel Vester Aker har mangel på mindre kommunale boenheter. Det vil ta lang å få etablert dette. Vi må derfor bruke de vi har og yte gode tjenester, trygge beboere og jobbe tett med nabolagene," skriver bydelsdirektøren.

Hva tenker du?

Se mulighetene, ikke bare diagnosene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 18. oktober 2020 05:25

"Vi snakker for lite om hvilke helsegevinster arbeid kan gi. I TNS Gallup sin undersøkelse for Helsedirektoratet oppgir hele 96 % at arbeid er viktig for deres psykiske helse. Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere. Spesielt er tilhørighet, mening og mestring avgjørende. Det å ha noe å gå til og noe meningsfullt å fylle dagene med; det sosiale miljøet på en arbeidsplass; ansvaret; at noen trenger deg; og følelsen av å lære og utvikle seg, er enorme kilder til god psykisk helse. Det er derfor viktig at vi som møter personer som har psykiske helseplager ikke bare ser begrensningene, men motiverer til å se muligheter og til å se framover. Vi i NAV slår dermed et slag for å ikke bare spørre: Hvordan du har det? Men også; Hva vil du? Hva klarer du nå? Og hva drømmer du om å få til?" skriver de 5 NAV-lederne på Nedre Romerike blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Sykehjemsetaten: Ferdigbehandlede pasienter fra psykiatrien gir utfordringer i sykehjemmene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 10. september 2020 05:25

Sykehjemsetaten mener Oslo kommune i dag ikke gir et forsvarlig nok tilbud til pasienter som ble vurdert som er ferdigbehandlet på sykehusnivå innen området psykiatri.

I en henvendelse til byrådsavdelingen skriver de bl.a_

"Samhandlingsreformens del 2 medførte en plikt for primærhelsetjenesten til å ta i mot og gi et forsvarlig tilbud til pasienter som ble vurdert som ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten innen området psykiatri. Innbyggere med ulike diagnoser innen dette område har ofte en atferd som kan oppleves både som skremmende og farlig for mennesker som ikke har særskilt kompetanse innen området og tilstrekkelig bemanningsfaktor, og bruk av vold er et økende problem knyttet til disse brukerne.

Sykehjemsetaten sitt mandat er å tilby eldreomsorg i form av heldøgnstjenester innen omsorg og pleie primært for innbyggere over 67 år. Vi har etablert ulike plasstyper med ulike kompetanse, og bemanning innen gjeldende norm, for å kunne tilby aktuell brukergruppe et forsvarlig og godt tilbud i tråd med behovog ønske. Vi erfarer med jevne mellomrom at Oslo kommune har noen innbyggere som har behov for tjenester utover det vi kan tilby, og disse «faller ofte mellom alle stoler», og verken bydel eller etat har tilbud som i tilstrekkelig grad kan ivareta dem i tråd med deres behov, rettigheter og krav."

Sykehjemsetaten gir konkrete eksempler hvor sykehjemmene blant annet har måttet tilkalle politiet. Etaten ber om at byrådet og Sykehjemsetaten "sammen kan vurdere ulike alternative løsninger for å sikre en forsvarlig og god tjeneste også til disse innbyggerne."

Et klokt initiativ.

Eldre med psykiske lidelser i bydelene Ullern og Vestre Aker: Vi kommer hjem til deg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 25. februar 2020 05:12

Jeg har ofte skrytt av de såkalte FACT-teamene, et hjemmetilbud for folk med psykiske lidelser eller rusproblemer. Bydelene Ullern og Vestre Aker utvider nå tilbudet med et eget eldreFACT-team.

– Vi kommer hjem til deg. Dette er et tilbud til de med alvorlig psykisk lidelse. Vi er så glade for at vi er kommet i gang med et nytt tilbud for eldre mennesker som sliter med store psykiske problemer, sier Bente Otto, avdelingsdirektør for helse og mestring i Bydel Ullern til Akersposten. Tilbudet er til mennesker over 65 år med alvorlige psykiske lidelser, rusproblemer og kognitiv svikt.

– Dette er en helsetjeneste hvor vi oppsøker den enkelte og gir tilbud der vedkommende bor. Vi reiser hjem til folk. Ser hvordan de har det, og hva de trenger. Prøver å finne ut hvordan vi kan gjøre livet bedre for den som er psykisk syk. Dette er et tverrfaglig tilbud med blant andre psykiatere, sykepleiere, spesialister innen geriatri, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

– Når livet er tungt og vanskelig, kan det også bli temmelig kaotisk. Vi kommer inn for å hjelpe til med at vedkommende får en tilværelse en mestrer, sier Sarah Jayne Mathiesen. Det er blant annet viktig å få hjelp til å bryte isolasjon og trene på sosiale sammenhenger, skriver Akersposten.

Grünerløkka og Frogner er i gang, og bra når også Ullern og Vestre Aker nå er i gang. Dette er et viktig tilbud, som jeg heier på.

En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert mandag 24. juni 2019 05:39

Byrådet sender denne uka fram til Oslo bystyre en strategiplan for psykisk helse.

Byrådet legger til grunn 3 hovedmål:

1. Færre innbyggere får psykiske helseutfordringer

2. Det er en dør inn til psykiske helsetjenester

3. Innbyggere som har psykiske helseutfordringer får bistand ut fra sine behov, slik at de kan leve meningsfylte liv

Byrådet legger følgende strategiske satsningsområder til grunn for å nå disse målene:

- Forebygging og helsehjelp for bedre livsmestring -uansett alder

- En dør inn - lett tilgjengelige og sammenhengende psykiske helsetjenester

- Innbyggeren og kommunen i førersetet

- Mer forskning for bedre tjeneste-og kompetanseutvikling

En god plan kan sikkert gjøres enda bedre. Derfor; les planen og kom med innspill.

Inga Marte Thorkildsen: Oslo skal bli en traumeinformert by

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert lørdag 15. juni 2019 05:15

Les byråden her:"Oslo skal bli en traumeinformert by! Det høres kanskje rart og fremmed ut, men det er faktisk helt fantastisk??

Å være en traumeinformert by betyr å planlegge for og ta hensyn til at svært mange innbyggere har mange vonde erfaringer i bagasjen som preger dem i hverdagen. Det kan være erfaringer med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, en oppvekst i fattigdom eller med vonde opplevelser som skilsmisser, rusing, dødsfall, fengselsstraff og alvorlig sykdom i nær familie. Mange blant oss har også krigserfaringer, eller har vært på flukt.

Traumatiske opplevelser, ikke minst i barndom og ungdomstid - når hjernen formes av erfaringer - er mye mer utbredt enn vi liker å tro, og har mye større konsekvenser enn politikken har tatt innover seg så langt. Å forstå hva slike erfaringer gjør med mennesker er enormt viktig for å lykkes med å få alle med i fellesskapet. Mye av frafallet i skolen, sykefraværet i arbeidslivet, rusproblemene og helseproblemene i samfunnet vårt skyldes traumeerfaringer. Ny forskning viser dette tydelig. Men tradisjonelt har det vært lite snakket om, og svært mange har i årevis gått alene med skammen og ensomheten og en følelse av at det er dem det er noe galt med. Det må det bli slutt på.

I fjor besøkte vi i Oslo Wisconsin, USAs første traumeinformerte stat. De hadde gjort seg nydelige erfaringer med alt fra økt gjennomføring i skolen til et mer inkluderende arbeidsliv. Alt fordi de tok på seg mye briller og begynte å tenke og jobbe annerledes. Mye av dette er langt fra nytt. Men det er nytt at det gjøres med så stor grad av systematikk og så høye ambisjoner. Nå vil vi også være med!

Ingredienser som varme, forståelse, ivaretakelse og glede står sentralt i en traumeinformert tilnærming, og dessuten en tro på alle menneskers iboende ressurser. Ikke minst betyr det å legge bedre til rette for trygge og meningsfulle relasjoner. Mennesker med traumeerfaringer har ofte opplevd at noe gikk i stykker i en relasjon. Og det som går i stykker i relasjoner må også heles i relasjoner. Dermed betyr dette også et skifte i hvordan vi tenker om hjelpesystemene. Med andre ord: Ingen flere stoppeklokker!

Jeg har brent for dette i mange år, og er utrolig glad for at vi tar dette steget. Tenk hvor mange som kan få et bedre liv! Min påstand er at en traumeinformert tilnærming kommer alle innbyggere til gode. Varme, trygghet, aksept og trygge relasjoner er noe vi alle har behov for. Og plutselig en dag er det vi som står der og har opplevd noe som gjør at vi trenger den aksepten og forståelsen som ligger i det traumeinformerte blikket. Det som gjør at vi slipper skammen og selvforakten, og kan bruke kreftene på å komme tilbake til samfunnet," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Fontenehuset får folk i arbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 26. mai 2019 05:24

Fontenehuset er et arbeidsrettet lavterskeltilbud med arbeid som metode og mål. – En arbeids- og studieundersøkelse foretatt i 2017 viste at av 1325 medlemmer hadde 40 prosent jobb, studerte eller var i praksis, sier Torhild Stimo, ergoterapeut og leder av Fontenehus Norge, til tidsskriftet Ergoterapeuten.

"– Hjelpeapparatet har hatt fokus på skjerming og det at folk skal ha et sted å bo, men lite fokus på meningsfullt innhold i hverdagen. Når folk i Norge blir psykisk syke, kan de bli frarøvet de mulighetene andre har for å holde seg friske, som jobb og kollegaer, medstudenter, venner og noen ganger familie. På Fontenehuset opplever folk et arbeidsfellesskap der de blir sett, hørt, er til nytte og får ansvar, og de får støtte ut i jobb eller studier. Fontenehuset bidrar på denne måten til at medlemmer får tilført disse faktorene igjen.

Da Hilde besøkte Fontenehuset i Oslo for første gang i 2005, trodde hun at dette var bare «enda et tiltak». Hun oppdaget raskt at dette var et sted hun kunne blomstre. – Jeg var langt nede da jeg kom hit, men etter det har det stadig vært en progresjon, forteller hun. Hilde har bachelor som førskolelærer, og hun forsto at på Fontenehuset kunne hun teste ut sin arbeidskapasitet. I begynnelsen var hun medlem av kjøkkengruppen i tillegg til at hun deltok med andre oppgaver for å bidra til den daglige driften. Da jeg forsto at jeg klarte å komme fast på Fontenehuset, fikk jeg lyst til å prøve meg i overgangsarbeid," sier Hilde blant annet til Ergoterapeuten.

Fontenehuset i Oslo har fire overgangsarbeidere på Stortinget: én i kantinen, én på kjøkkenet og to på trykkeriet, hvor de er resepsjonister som hjelper Stortingets ansatte med kontormateriell.

Les hele artikkelen på linken. Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

Populært med musikkterapi i psykisk helsevern

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 12. mars 2019 05:39

Brukere av musikkterapi i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo hadde i fjor et oppmøte på 94 prosent. FACT er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

-Den første erfaringen jeg hadde var at musikkterapi er et populært behandlingstilbud. Det tok ikke mange ukene før timeboka mi var fylt opp. Pasientene møter opp nesten hver gang, og flere er i «vanskelig-å-nå gruppen», sier musikkterapeut Hans Petter Solli i FACT Gamle Oslo.

Leder for FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad, mener musikkterapi understøtter behandlingen i FACT.

-Tilbudet om musikkterapi gjør tjenesten vår mer attraktiv for pasientene. Tilbakemeldingene teamet får er utelukkende positive, enten musikkterapi mottas individuelt eller i gruppe. Mange av våre pasienter strever med verbal  kommunikasjon og kan  være litt i utakt både med seg selv og andre.  Musikkterapi gir mulighet for en annen type kommunikasjon og samspill som gir pasientene økt mestringsfølelse, sier Ystad. 

Dette er bra, og noe det er all grunn til å heie på. Les mer under "les mer."

På høring: Strategi for psykisk helse i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 18. oktober 2018 05:11

Nå foreligger utkast til strategidokument for psykisk helse i Oslo.

I byrådsplattformen er det beskrevet flere veivalg mot en bedre kommune og en ny retning for Oslo. Innbyggernes behov skal være i sentrum, tjenestene skal være best mulig uavhengig av hvem som bruker dem, hvor de bor eller deres økonomiske situasjon. Oslo skal være en åpen, demokratisk og ubyråkratisk kommune, og skal være preget av tillit og nærhet mellom innbyggeren og kommunen. Bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, mer brukerdeltagelse, bedre tjenester og en mer effektiv bruk av kommunens ressurser er understreket.

Strategi for psykisk helse er byrådets grunnlag og retning for hvordan Oslo kommune skal bidra til en bedre psykisk helse for befolkningen generelt og den verdimessige og faglige retningen for psykiske helsetjenester spesielt.

Strategi for psykisk helse i Oslo bygger på kunnskapsgrunnlag og situasjonsbeskrivelse som er utarbeidet som et faglig grunnlag for strategien.

Jeg synes det er svært viktig at brukermiljøer og andre fagmiljøer av alle mulige slag deltar i og ytrer seg om strategiutkastet. Høringsfristen er fredag 2. november 2018. Høringssvar og innspill Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., men send gjerne også Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Ytringer er også velkomne i kommentarfeltet nedenfor.

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 09. april 2017 05:30

Psykiske lidelser er landets dyreste sykdomsgruppe. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, spesielt barna, kan styrke befolkningens psykiske helse og redusere antall nye tilfeller av psykiske lidelser i fremtiden. Behandling og forebyggende tiltak rettet bare mot høyrisikogrupper, gjør ikke det, skriver Arne Holte, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Og han lanserer sju psykiske helserettigheter:

"Hva skal en kommuneoverlege, kommunepsykolog, kommunepolitiker og en folkehelseminister legge vekt på for å finne ut om en familie, barnehage, skole, arbeidsplass eller kultur- eller idrettsorganisasjon er en psykisk helsefremmende arena?

Skulle jeg syntetisere det vi i dag vet om psykisk helsefremmende faktorer, ligger svaret i det jeg har kalt de sju psykiske helserettighetene. En arena er psykisk helsefremmende hvis den gir individet en følelse av:

1 Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt.

2 Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en.

3 Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til.

4 Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted.

5 Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd.

6 Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør.

7 Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

Institusjoner som leverer på disse sju verdiene, er psykisk helsefremmende. Institusjoner som ikke gjør det, er ikke psykisk helsefremmende. Så enkelt er det. Så vanskelig er det," skriver Arne Holte i siste nummer av Utposten.