Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 09. april 2017 05:30

Psykiske lidelser er landets dyreste sykdomsgruppe. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, spesielt barna, kan styrke befolkningens psykiske helse og redusere antall nye tilfeller av psykiske lidelser i fremtiden. Behandling og forebyggende tiltak rettet bare mot høyrisikogrupper, gjør ikke det, skriver Arne Holte, professor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Og han lanserer sju psykiske helserettigheter:

"Hva skal en kommuneoverlege, kommunepsykolog, kommunepolitiker og en folkehelseminister legge vekt på for å finne ut om en familie, barnehage, skole, arbeidsplass eller kultur- eller idrettsorganisasjon er en psykisk helsefremmende arena?

Skulle jeg syntetisere det vi i dag vet om psykisk helsefremmende faktorer, ligger svaret i det jeg har kalt de sju psykiske helserettighetene. En arena er psykisk helsefremmende hvis den gir individet en følelse av:

1 Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt.

2 Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en.

3 Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til.

4 Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted.

5 Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd.

6 Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør.

7 Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

Institusjoner som leverer på disse sju verdiene, er psykisk helsefremmende. Institusjoner som ikke gjør det, er ikke psykisk helsefremmende. Så enkelt er det. Så vanskelig er det," skriver Arne Holte i siste nummer av Utposten.

Å feire jul med angsten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 22. desember 2016 05:54

Liv Hege Skaflestad setter ord på det:

"Har bestemt meg for å være helt ærlig om dette tema. Det gjør vondt, det svir i hjertet og ikke minst vanskelig å innrømme. Jeg feirer ikke jul som alle andre. Med meg under smilet og julestemningen, har jeg angsten å feire jul med. Budskapet mitt er å vekke oppsikt blant psykiske lidelser. At andre i lik situasjon tørr og komme frem med sannheten. Forventer ingen medlidenhet, empati eller forståelse. Ber dere bare lese hvordan en person med angst og depresjoner kan ha det på slike høytider og sammenkomster. Offentliggjør psykisk helse.

Jeg blir redd for å besvime, bli kvalt eller noen ganger dø. Redselen for angstanfall under juletiden, et mareritt. Jeg innrømmer at jeg sliter med angst. Det former den jeg er og mitt liv. Elsker egentlig julen og ønsker glede meg, men nå og tiden frem mot julaften, gruver jeg meg noe helt forferdelig. Ikke vet jeg hvor jeg skal være, hvordan jeg blir eller hva som skjer. Uansett hvor mye jeg ønsker treffe familie og venner, klarer jeg det ikke. En dag, en dag håper jeg at dette slutter og jeg kan si unnskyld til dere alle. I år, som i fjor, må jeg feire jul med angsten, skriver hun blant annet.

Les hele teksten hennes under "les mer."

Psykisk helse og rus: Flere fakturaer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert fredag 09. desember 2016 05:09

Regjeringen vil utvide ordningen med at offentlig sektor driver å sender regninger til hverandre. Nå ønsker regjeringen å innføre kommunal betaling for pasienter som er utskrivningsklare fra døgnopphold i psykisk helsevern eller rusbehandling. Men som KS viser til i sin høringsuttalelse: Betalingsplikt er lite egnet som virkemiddel for bedre samhandling.

KS skriver blant annet: «KS ser behovet for å styrke samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene om pasienter innen rus og psykisk helse. Denne pasientgruppen har behov for samtidige og koordinerte tjenester. KS støtter å forskriftsfeste et minimum av prosesskrav i forbindelse med utskriving. Det kan føre til mer forpliktende samarbeid, og dermed bedre koordinering av tjenestetilbudet til den enkelte pasienten.

Det er vanskeligere å se at en betalingsordning fører til bedre samarbeid. Forskriften endrer ikke oppgave- og ansvarsforholdene mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Men en betalingsordning kan ha som konsekvens at sykehuset presses til å skrive ut tidligere, og at kommunen presses til å ta i mot tidligere enn det som er faglig ønskelig. Det er fortsatt udekkede behov hos brukergruppen, både hva angår bolig, tjenester, og tilgang på spesialistkompetanse. Etter KS mening vil de beste løsningene utvikles lokalt mellom helseforetak og de enkelte kommunene, uavhengig av betalingsplikt. Det bør ses til de kommunene og helseforetakene som har utviklet gode samarbeidsmodeller uavhengig av betalingsplikt.»

Klokt sagt!

Regjeringens forslag er New Public Management-virkemidler. Jo flere og raskere sykehusene får skrevet ut pasientene uten at kommunene er i stand til å ta imot dem, jo mere penger blir det i kassa til sykehuset. Og når er en person med psykiske lidelser ferdigbehandlet - og utskrivningsklar - hos spesialisthelsetjenesten? Det gir grunnlag for skjønn og krangler. Frederikke Margrete Møller viser svakheten ved å påpeke: "kommunene får ikke tilbud om å sende regning til sykehus for pasienter som er "innskrivningklare" som sykehus og DPS ikke tar imot."

Bydel St. Hanshaugen vil flytte Lisa, mot hennes ønske

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 22. november 2016 05:32

Lisa, beboer i Østerdalsgata boliger, er fortvilet. Bydel St. Hanshaugen vil – mot deres ønske - flytte deres beboere over i annet tilbud. Som Lisa skriver til meg: «Beboerne fortviler etter å ha vært etablert her i 3-4 år. De har fått venner og trives i Østerdalsgata. Enkelte vil ikke flytte, og fortviler over situasjonen de nå har blitt satt i.»

Botilbudet, som har 46 leliligheter, har fått godt skussmål fra Pasient og brukerombudet i Oslo og Akershus :

«Vi har besøkt Østerdalsgata boliger, et veldig bra samarbeidsprosjekt mellom bydelene Grünerløkka, St Hanshaugen, Gamle Oslo og Lovisenberg sykehus. Boligene er for personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser som trenger noe mer enn ordinær bolig. Østerdalsgata har bemanning som blant annet bistår beboerne med å tilrettelegge for godt bomiljø. Bydelene har hvert sitt kontor i bygget hvor NAV sosialtjenesten og andre tjenester i bydelene kan møte og følge opp beboere. DPS kommer også til huset.

Prosjektet er så langt en suksess og noen av suksesskriteriene er en variert brukergruppe som ofte hjelper hverandre, tilstedeværelse, lav terskel inn i tjenester, vekt på enkle og klare husordensregler og godt naboskap.»

Jeg har utfordret bydelsdirektør Hilde Terese Hamre, som skriver til meg:

«Bydel St. Hanshaugens behov for boliger til våre psykisk syke og innbyggere med psykiske utfordringer og rus problemer har vist seg gjennom år å passe mindre godt med driften av Østerdalsgata 7. Våre innbyggere med sine utfordringer har litt for ofte blitt kastet ut fordi deres problemer har vist seg å være vanskelig å forene med driften av Ø 7.

Dette har resultert i at bydelen etterhvert har hatt vansker med å finne et tilstrekkelig antall innbyggere bydelen arbeider med som har kunnet benytte Ø 7 som boligtilbud - noe som etterhvert har skapt så vidt mye tomgang at bydelens tildelte midler brukes bedre ved å satse på bosetting i vår egen bydel. De få som fortsatt bor i Ø 7 får tilbud om egne kommunalt tilrettelagte leiligheter i Bydel St. Hanshaugen i disse dager.»

Jeg tenker at å samle hele 46 personer med rus og psykiske helseproblemer i ei boligblokk er krevende og byr på store faglige utfordringer. Men skjønner jo også Lisa og beboere som nå brytes opp fra sitt bomiljø og sine venner. Folk med psykiske lidelser eller rus trenger kanskje mer enn de fleste stabilitet og langsiktighet. Jeg håper bydelen viser fleksibilitet, og tilstreber å ikke flytte syke mennesker mot deres vilje.

Tarjei Jensen Bech: Jeg tror pappa levde så lenge han greide

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert lørdag 01. oktober 2016 05:40

«Det er fortsatt tabu å snakke om psykisk sykdom og selvmord. Jeg håper fremtiden blir litt enklere. Det skylder vi pappa og tusenvis av andre»

Tarjei Jensen Bech skriver åpent om sin avdøde far, tidligere redaktør, journalist og politiker Skjalg Jensen, som nå i mai tok sitt eget liv.

"Helt siden jeg var 13 år har jeg visst at pappa var syk. Men det har vært tabu og vanskelig å snakke høyt om. I dag har jeg bestemt meg for å være åpen og snakke om det. Først og fremst for min egen del – for å bearbeide sorgen. Men også for å kunne bidra til at det skal bli litt lettere for andre pårørende etter selvmord og snakke om det. Og få mer åpenhet om psykisk sykdom.

Jeg tror pappa levde så lenge han greide. Men jeg tror også at større åpenhet og kanskje litt mer forståelse fra helsevesenet og kunnskap om psykisk sykdom kunne ha hjulpet pappa. Vi har fortsatt en stor vei å gå på åpenhet og forståelse for psykisk sykdom. Men også for hvordan vi ivaretar pårørende. Forhåpentligvis vil fremtiden være litt mer lys og litt mer enkel for de som sliter med psykisk sykdom.

Det skylder vi pappa og tusenvis av andre," skriver Tarjei Jensen Bech blant annet. Les hele hans tekst nedenfor.

Psykisk syke måtte flytte. Nå vil beboere tilbake til Grefsenlia

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 30. august 2016 05:37

Fortvilelsen var stor da voksne med psykiske lidelser mistet botilbudet på Grefsenlia.

Nå kan noen av dem være på vei tilbake etter at institusjonen vant et nytt anbud, skriver Fagbladet, bladet til Fagforbundet.

Teresa, en av beboerne som hadde bodd der siden starten, var fortvilet:

– Jeg ble veldig nedfor og rådvill. For meg var Grefsenlia et sted der jeg hadde tryggheten jeg trenger. Jeg hadde mennesker rundt meg som jeg kunne snakke med når jeg hadde behov for det.

Og til Fagbladet sier jeg selv:

– Syke mennesker trenger forutsigbarhet og stabilitet. Jeg skjønner ikke hvordan vi kan behandle syke mennesker på en slik måte, sier Johansen, som mener det er svært uheldig at anbudet fører til opphold i tilbudet for folk som Teresa. Det nye mestringstiltaket som nå kommer på Grefsenlia mener han reelt sett er nesten likt det som var der før.

Syke menneskers bolig bør aldri ut på anbud!

Les hele artikkelen i Fagbladet på linken nedenfor.

Anbudsregimet gir hjerterå behandling av byens psykisk syke

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert mandag 22. august 2016 05:13

I fjor høst skrev jeg blant annet dette i Dagbladet: "Konkurranseutsetting er politikernes og administrasjonens valgfrihet. Den påtvinges brukerne av kommunens tjenester, og den overkjører brukernes eget valg. For å ta et aktuelt eksempel: Beboerne på Grefsenlia, et botilbud for personer med psykiske lidelser, og som trenger bolig med tett faglig oppfølging. De foretok et aktivt brukervalg da de flyttet inn på Grefsenlia, og de fleste har bodd der i ni år. De har fått et godt bomiljø og en god faglig oppfølging.

Men med et pennestrøk avbrytes alt. De må forlate sine hjem i løpet av 3 måneder, for «noen» politikere i Rådhuset fant ut at de vil sette boligtilbudene til 120 personer ut på anbud. Grefsenlia tapte i konkurransen, og beboerne må ut."

Jeg skjønner ikke at Høyre kan ha anstendighet til å behandle psykisk syke mennesker på denne måten.

Og farsen var total: Parallelt forberedte det blå byrådet en ny anbudskonkurranse «for kjøp av heldøgnstjenester til personer med psykiske lidelser.» Totalt er det nå inngått avtale om 186 plasser, og denne gangen var Grefsenlia med blant anbudsvinnerne. Som Grefsenlia skriver på sine nettsider: «Etter inngåelse av rammeavtale med Velferdsetaten i Oslo kommune etablerer vi et nytt mestringstiltak – Mestringstiltaket – som tilbyr heldøgnstjenester til 12 personer med psykiske lidelser uten aktiv rusproblematikk.» Dette er reelt sett de samme 12 plasser som ble nedlagt i fjor, under styreleder Fabian Stangs ledelse.

Den psykisk syke Teresa og flere av de andre psykisk syke som ble kastet ut i høst kan derfor nå flytte tilbake til sin bolig, etter det siste året å ha hatt en svært ustabil bosituasjon. Men om noen år kan det samme skje igjen. Anbudsutsetting er klart i motstrid til en politikk hvor man vektlegger kvalitet, brukermedvirkning, valgfrihet og økt direktemakt til den enkelte innbygger. En stabil bo- og behandlingssituasjon er den aller viktigste kvalitetsfaktor for syke mennesker.

En trygg voksen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert mandag 18. april 2016 05:24

En rapport om helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unges psykiske helse i Bydel Alna.

Bydel Alna ga den private stiftelsen KUN i oppdrag å kartlegge hvordan bydelens tjenester arbeider og samarbeider i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn og unges psykiske helse.

Det psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for bydelen som helhet, og involverer alle bydelstjenestene som er i kontakt med disse gruppene. Bydelen ønsker i større grad å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet som tjenestene skal arbeide innenfor, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenestene, og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

Gjennom statistikk og andre bakgrunnsdata, kunnskap hentet fra andre prosjekter og steder, og gjennom intervjuer med et utvalg av bydelens ansatte, identifiseres noen hovedutfordringer og mulige løsninger for tjenestenes videre utvikling innen psykisk helse for barn og unge.

Deling av kunnskap er viktig. Rapporten kan være nyttig for andre, og derfor legger jeg den ut her.

Barnevernsbarn får ikke psykiatri-hjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert onsdag 30. mars 2016 05:21

Barnevernsbarn med alvorlige psykiske vansker får ikke den psykiatriske hjelpen de burde. Det mener både BUP og barnevernet, Antallet døgn- og dagplasser i det statlige BUP ble halvert i 2011. I dag er det 12 døgnplasser for å betjene de aller sykeste barna, skriver Oslo Legeforenings tidsskrift Journalen.

En NTNU-studie viser at hele 76 prosent av barna som bor på barnevernsinstitusjon har alvorlig psykisk sykdom. Men kun 38 prosent av de alvorlig syke barna får relevant psykiatrisk hjelp.

– Disse barna er de aller mest sårbare vi har. De sliter med sammensatte vansker. De har i mye større grad enn barn flest opplevd omsorgssvikt, mishandling og traumer. De er i det offentliges omsorg. De er svært syke, og altfor mange av dem får ikke den hjelpen de har behov for, sa førsteamanuensis Nanna Sønnichsen Kayed hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge til Forskning.no da studien ble kjent for ett år siden.

Avdelingsdirektør Kjetil Andreas Ostling i Barne- og familieetaten i Oslo kommune opplyser at det er flest gutter blant de som havner hos barnevernet etter de såkalte adferdsparagrafene.

– Dette er ungdom som plasseres etter bekymring på grunn av for eksempel kriminalitet eller rus. Oslo-barnevernet har 177 døgnplasser i kommunal regi. I underkant av 500 barn er innom disse døgnplassene i løpet av et år. En stor andel av disse barna skulle også hatt tilbud fra spesialisthelsetjenesten i BUPs regi, men får det ikke. Med et så stort omfang av barn i kommunens døgntiltak med svært sammensatte behov sier det seg selv at 12 døgnplasser hos det statlige BUP er altfor lite. Jeg vil tro at det er behov for minst 100 plasser. Men dette er plasser som skal dekke behovet både for barn med og uten barneverns-tiltak, sier Ostling til Journalen.

Les hele artikkelen på linken nedenfor. Helseministeren har opplagt en jobb å gjøre. Hva mener fagfolk, barnevernsbarn og pårørende?

Ulsrud Videregående: Godt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert fredag 25. mars 2016 05:24

Skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole har et lavterskeltilbud som inkluderer psykolog to ganger i uka. 1007 ganger banket det på døra til skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole i Oslo i 2015. Hver femte henvendelse til skolehelsetjenesten dreide seg om psyko-sosiale plager.

Vegg i vegg med skolehelsetjenesten sitter Liv Toril Øverby. Hun er psykolog, ansatt i BUP Oslo Syd. To dager i uken tar hun imot elever. Ulsrud videregående er en av 15 skoler i Oslo som har en tverrfaglig skolehelsetjeneste etter PLIS-modellen. PLIS er et akronym for modellens kjernebegrep; psykisk helse, lavterskel, i skolehelsetjenesten. Tanken bak tjenesten er å samle kompetanse fra flere fagfelt og møte ungdommen der de er; på skolen.

– Dette samarbeidet har mange fordeler. Man oppdager alvorlige psykologiske tilstander tidligere, og kan handle raskere. Jo mer tverrfaglig samarbeid vi får, jo lettere blir det å gjennomføre. Behandling er ferskvare og samarbeide går ikke av seg selv, sier klinisk pedagog Kristin Olaisen i skolehelsetjenesten.

Dette skriver Journalen, tidsskriftet til Oslo Legeforening. Viktig og spennende. Les mer på linken.