Psykisk helse

Anbudsregimet gir hjerterå behandling av byens psykisk syke

Anbudsregimet gir hjerterå behandling av byens psykisk syke

I fjor høst skrev jeg blant annet dette i Dagbladet: "Konkurranseutsetting er politikernes og administrasjonens valgfrihet. Den påtvinges brukerne av kommunens tjenester, og den overkjører brukernes eget valg. For å ta et aktuelt eksempel: Beboerne på Grefsenlia, et botilbud for personer med psykiske lidelser, og som trenger bolig med tett faglig oppfølging. De foretok et aktivt brukervalg da de flyttet inn på Grefsenlia, og de fleste har bodd der i ni år. De har fått et godt bomiljø og en god faglig oppfølging.

Men med et pennestrøk avbrytes alt. De må forlate sine hjem i løpet av 3 måneder, for «noen» politikere i Rådhuset fant ut at de vil sette boligtilbudene til 120 personer ut på anbud. Grefsenlia tapte i konkurransen, og beboerne må ut."

Jeg skjønner ikke at Høyre kan ha anstendighet til å behandle psykisk syke mennesker på denne måten.

Og farsen var total: Parallelt forberedte det blå byrådet en ny anbudskonkurranse «for kjøp av heldøgnstjenester til personer med psykiske lidelser.» Totalt er det nå inngått avtale om 186 plasser, og denne gangen var Grefsenlia med blant anbudsvinnerne. Som Grefsenlia skriver på sine nettsider: «Etter inngåelse av rammeavtale med Velferdsetaten i Oslo kommune etablerer vi et nytt mestringstiltak – Mestringstiltaket – som tilbyr heldøgnstjenester til 12 personer med psykiske lidelser uten aktiv rusproblematikk.» Dette er reelt sett de samme 12 plasser som ble nedlagt i fjor, under styreleder Fabian Stangs ledelse.

Den psykisk syke Teresa og flere av de andre psykisk syke som ble kastet ut i høst kan derfor nå flytte tilbake til sin bolig, etter det siste året å ha hatt en svært ustabil bosituasjon. Men om noen år kan det samme skje igjen. Anbudsutsetting er klart i motstrid til en politikk hvor man vektlegger kvalitet, brukermedvirkning, valgfrihet og økt direktemakt til den enkelte innbygger. En stabil bo- og behandlingssituasjon er den aller viktigste kvalitetsfaktor for syke mennesker.

En trygg voksen

En trygg voksen

En rapport om helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unges psykiske helse i Bydel Alna.

Bydel Alna ga den private stiftelsen KUN i oppdrag å kartlegge hvordan bydelens tjenester arbeider og samarbeider i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn og unges psykiske helse.

Det psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for bydelen som helhet, og involverer alle bydelstjenestene som er i kontakt med disse gruppene. Bydelen ønsker i større grad å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet som tjenestene skal arbeide innenfor, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenestene, og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

Gjennom statistikk og andre bakgrunnsdata, kunnskap hentet fra andre prosjekter og steder, og gjennom intervjuer med et utvalg av bydelens ansatte, identifiseres noen hovedutfordringer og mulige løsninger for tjenestenes videre utvikling innen psykisk helse for barn og unge.

Deling av kunnskap er viktig. Rapporten kan være nyttig for andre, og derfor legger jeg den ut her.

Barnevernsbarn får ikke psykiatri-hjelp

Barnevernsbarn får ikke psykiatri-hjelp

Barnevernsbarn med alvorlige psykiske vansker får ikke den psykiatriske hjelpen de burde. Det mener både BUP og barnevernet, Antallet døgn- og dagplasser i det statlige BUP ble halvert i 2011. I dag er det 12 døgnplasser for å betjene de aller sykeste barna, skriver Oslo Legeforenings tidsskrift Journalen.

En NTNU-studie viser at hele 76 prosent av barna som bor på barnevernsinstitusjon har alvorlig psykisk sykdom. Men kun 38 prosent av de alvorlig syke barna får relevant psykiatrisk hjelp.

– Disse barna er de aller mest sårbare vi har. De sliter med sammensatte vansker. De har i mye større grad enn barn flest opplevd omsorgssvikt, mishandling og traumer. De er i det offentliges omsorg. De er svært syke, og altfor mange av dem får ikke den hjelpen de har behov for, sa førsteamanuensis Nanna Sønnichsen Kayed hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge til Forskning.no da studien ble kjent for ett år siden.

Avdelingsdirektør Kjetil Andreas Ostling i Barne- og familieetaten i Oslo kommune opplyser at det er flest gutter blant de som havner hos barnevernet etter de såkalte adferdsparagrafene.

– Dette er ungdom som plasseres etter bekymring på grunn av for eksempel kriminalitet eller rus. Oslo-barnevernet har 177 døgnplasser i kommunal regi. I underkant av 500 barn er innom disse døgnplassene i løpet av et år. En stor andel av disse barna skulle også hatt tilbud fra spesialisthelsetjenesten i BUPs regi, men får det ikke. Med et så stort omfang av barn i kommunens døgntiltak med svært sammensatte behov sier det seg selv at 12 døgnplasser hos det statlige BUP er altfor lite. Jeg vil tro at det er behov for minst 100 plasser. Men dette er plasser som skal dekke behovet både for barn med og uten barneverns-tiltak, sier Ostling til Journalen.

Les hele artikkelen på linken nedenfor. Helseministeren har opplagt en jobb å gjøre. Hva mener fagfolk, barnevernsbarn og pårørende?

Ulsrud Videregående: Godt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP

Ulsrud Videregående: Godt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP

Skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole har et lavterskeltilbud som inkluderer psykolog to ganger i uka. 1007 ganger banket det på døra til skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole i Oslo i 2015. Hver femte henvendelse til skolehelsetjenesten dreide seg om psyko-sosiale plager.

Vegg i vegg med skolehelsetjenesten sitter Liv Toril Øverby. Hun er psykolog, ansatt i BUP Oslo Syd. To dager i uken tar hun imot elever. Ulsrud videregående er en av 15 skoler i Oslo som har en tverrfaglig skolehelsetjeneste etter PLIS-modellen. PLIS er et akronym for modellens kjernebegrep; psykisk helse, lavterskel, i skolehelsetjenesten. Tanken bak tjenesten er å samle kompetanse fra flere fagfelt og møte ungdommen der de er; på skolen.

– Dette samarbeidet har mange fordeler. Man oppdager alvorlige psykologiske tilstander tidligere, og kan handle raskere. Jo mer tverrfaglig samarbeid vi får, jo lettere blir det å gjennomføre. Behandling er ferskvare og samarbeide går ikke av seg selv, sier klinisk pedagog Kristin Olaisen i skolehelsetjenesten.

Dette skriver Journalen, tidsskriftet til Oslo Legeforening. Viktig og spennende. Les mer på linken.

Fontenehusene får akseptable budsjettrammer

Fontenehusene får akseptable budsjettrammer

Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre øker Fontenehusenes budsjetter for 2016 med 2,2 millioner ut over de borgerliges budsjettforslag.

Fontenehusene er et helt unikt tilbud med sin visjon om at mennesker med psykiske helseutfordringer skal oppleve likeverd, gis håp og muligheter. Det arbeidsrettede rehabiliteringstilbud bygger på helt grunnleggende menneskelige behov. Alle trenger å bli sett, hørt, være til nytte, tilhøre et fellesskap og mestre oppgaver som må løses.

De to Fontene-husene i Oslo er rundt 850 medlemmer, hvorav nærmere 500 er aktive. Fontenehusenes helsebringende arbeidsfellesskap er et kostnadseffektivt alternativ, men på tross av dette: det avtroppede borgerlige byråd foreslo at budsjettene for de to Fontene-husene i Oslo neste år skulle få en dramatisk kutt i sin driftsramme.

Dette er selvsagt helt uakseptabelt. Jeg er glad for at vi som et resultat av det nye rødgrønne byrådets budsjett og arbeidet i bystyrets finanskomite kan sørge for at de to Fontene-husene har akseptable driftsvilkår i 2016. Vi legger derfor tilbake rundt 2,2 millioner i budsjettrammene for Fontene-husene, slik at driftsrammene blir de samme som i år.. Av dette er 950.000 en konsekvens av behandlingen i finanskomiteen.

Og så må vi sørge for at Fontene-husene får mer langsiktige og trygge driftsrammer.

Bostedsløse psykisk syke med behov for seng for natta: Avvises etter en natt

Bostedsløse psykisk syke med behov for seng for natta: Avvises etter en natt

Skal du henvises til å sove ute, fordi du er folkeregistrert utenbys?

Berit Bryn Jensen, leder av We Shall Overcome (WSO) skriver til meg:

«Jeg har sett at Oslo kommunale legevakt skyver psykisk syke vekk, når ansatte unnlater å ta helhetlig ansvar for mennesker i nød, uten tak over hodet, uten bistanden og omsorgen de trenger for å få dekket grunnleggende behov.

Et medlem av WSO - bosatt i en nabokommune for flere år siden, med tilhold i Oslo, tidvis innlagt i psykiatrien, har fått kun 1 overnatting av gangen på Prinsen. Innimellom har NN sovet hos tilfeldige bekjente, en tid i en utleiebolig i Vika, ofte utendørs.

Begrunnelsen, gitt nylig av en sosionom på legevakten, var at vedkommende ikke er registrert bosatt i Oslo. Sosionomen sa at ledelsen har bestemt at disse bare skal ha 1 overnatting. Min innvending, at man har lovlig krav på hjelp der man er, ble møtt med samme svar.

NN var svært forkommen neste gang hun kom. Da var også mor på banen. Hun hjalp datteren å vaske av seg det verste (på WC), hadde med rent tøy og tok henne med til legevakten i Osl, ble avvist og skaffet henne hotellovernatting på Lillestrøm. Litt senere var NN tilbake i Oslo.

Sist NN kom til WSO i forkommen tilstand, formulerte jeg en klage, som NN signerte, til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og fikk henne til legevakten for n'te gang. Fylkesmannen behandlet saken med ekspressfart og sendte søknad til bydel Frogner, der NN sist var bosatt, om bolig, hjelp og støtte. Fylkesmannen tok poenget med at hun er i Oslo, bodde i Oslo sist, er her fordi hun vil være her, ikke et sted en annen kommune finner plass til henne.Dessverre har ingen her hatt kontakt med henne i det siste. Jeg kan bare håpe at det - også denne gangen - går bedre enn jeg frykter.»

Hva er andres erfaringer? Hva mener ansatte?

Oslo kommune tvangsflytter langtidssyke

Oslo tvangsflytter langtidssyke

Langtidssyk tvangsflyttes etter 15 år. Uverdig.

Før jul skrev jeg en en artikkel her på bloggen: "Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke." Den omhandlet pasienter med alvorlig psykose-problematikk som de siste 10-15 årene har bodd på Skjelfoss psykiatriske senter i Hobøl. Bydel Frogner snudde i etterkant og kjøpte plass til den ene.

Men som en pårørende skriver til meg:

"Min søster trues fremdeles med tvangsflytting.

I Oslo Bystyre er det politisk enighet om at valgfrihet også skal omfatte den type botilbud som gjelder for min søster, og at bydelene skal følge de føringer som er besluttet av Oslo Bystyre. Men Bydel Grorud vil ikke ta slike hensyn og sier "Ordningen med fritt brukervalg på denne typen tjenester er foreløpig ikke innført i Oslo kommune". Vi vet også at dette er en valgfrihet som var tenkt innført i fjor høst, men som har blitt kraftig forsinket.

Dette er en fortvilet situasjon for min søster som er svært syk.

Det er nå tre år siden vi startet denne prosessen med Bydel Grorud om varig bosted for min søster. I hele denne perioden og over lang tid har min søster konsekvent sagt at hun ønsker og trenger å få bo på Skjelfoss - som hun så ofte sier "jeg er for gammel til å flytte". Dette har blitt hennes hjem. Her har hun bodd i 15 år. Helsepersonell som kjenner henne fraråder flytting. Men bydelen vil ikke høre."

Verbalt snakker det borgerlige flertallet så vakkert om valgfrihet, mens det som praktiseres er tvangsflytting. Dette er uverdig behandling av syke mennesker.

FACT: Godt psykisk helsevern for hjemmeboende

FACT: Godt psykisk helsevern for hjemmeboende

FACT-prosjektet i bydel Gamle Oslo gir godt psykisk helsevern til hjemmeboende. Dette heier jeg på!

Kornelius Wesøe er alvorlig psykisk syk. Likevel bor han hjemme og ikke på institusjon. Et nytt behandlingsopplegg gjør det mulig for han å leve et så normalt liv som mulig selv med sykdommen. – Av og til tar jeg med meg Kornelius på treningssenteret eller vi går på kafé. Det viktigste er at han kan få komme seg ut og leve et vanlig liv, selv med sine psykiske problemer, sier spesialergoterapeut Katrine Neverdal til NRk Østlandssendingen.

Hun er en del av et fagteam som jobber med et nytt behandlingsopplegg (FACT) i bydel Gamle Oslo i samarbeid med Lovisenberg sykehus. 106 pasienter med alvorlig psykisk sykdom får hjelp av teamet som består av blant andre en psykiater, en sosionom, psykologer og sykepleiere.  – Istedenfor sykehus, kan pasientene bo hjemme og er bare en telefonsamtale unna et helt kobbel av fagfolk som står klare til å hjelpe, sier Eirik Ystad, teamleder i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo.

Siden oppstarten i 2013 har fagfolkene sett svært gode resultater. Blant annet er antall sykehusinnleggelser halvert. – Fordi pasientene får rask hjelp av teamet, rekker de ikke å bli så syke at de må legges inn hos oss, sier kommunikasjonssjef ved Lovisenberg sykehus, Tone Hærem. Ordningen er evaluert av Helsedirektoratet som fant flere positive resultater. Blant annet er det færre som har alvorlige psykiatriske og depressive symptomer og selvmordstanker.

Dette heier jeg på!

Konsentrasjon av rus- og psykisk helse-tilbud i Tøyenområdet: Uproblematisk?

Rus- og psykisk helse-tilbud i Tøyenområdet: Uproblematisk?

Byrådet og bydelsadministrasjonen mener konsentrasjonen av rus- og psykiatritilbud på Tøyen ikke krever tiltak.

I samband med avtalen mellom Høyre, Venstre, Kr.F og SV om områdesatsing på Tøyen var et av punktene vi fikk inn i avtalen at "det gjennomføres en kartlegging av rus- og psykiatritilbudet i Tøyenområdet for å vurdere om noen av tilbudene skal flyttes til andre deler av byen." Et enstemmig bystyre sluttet seg senere til dette.

Byrådet/kommunen har gjennomgått dette, og en detaljert oversikt finnes i siste statusrapport for Tøyen-satsingen, se side 22, 23 og 24. Konklusjonen er i realiteten at  det ikke er aktuelt å flytte noen av tiltakene, og dermed redusere den sosiale belastningen den geografiske konsentrasjon av hjelpetiltak bidrar til.

Bydelsdirektøren skriver i et brev forleden dag: "Bydelen har den siste tiden ikke registert bekymringsmeldinger eller klager på rus- og psykiatritilbudene som er plassert i området. Bydelsdirektøren har imidlertid, som en del av områdeløftet, bestilt en stedsanalyse som utføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Denne forventes ferdigstilt i løpet av september 2015.

Foreløpig er ikke dette problemområde belyst i analysen. Det forskerne så langt imidlertid har kommentert er at det er bekymring på Tøyen for narkotikasalget som foregår her og at det er ungdom helt ned i 12-13-årsalderen som er utsatt for rekruttering til dette miljøet. Det er imidlertid så langt ikke noe i analysen som kan knytte dette til de mange rus- og psykiatritilbudet som finnes her."

Er virkelighetsbeskrivelsen slik andre opplever den? Jeg er utålmodig i forhold til at det her ikke ser ut til at det er mulig å få til snarlig endringer? Er det grunn til å være det?

Malin (25): Vi brenner oss ut før vi er voksne

Malin (25): Vi brenner oss ut før vi er voksne

Jeg har så store drømmer, men det er som om kroppen min motarbeider meg, sier Malin Nesvoll Vangsnes (25), som har fått hjelp mot angst.

"– Min generasjon skal etter hvert ta over og drive landet, men vi sliter med angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, utmattelse og ADHD. Mange av oss blir utbrent før vi blir voksne, sier 25-åringen, som har fått rask og relevant hjelp for sitt angstproblem i bydel Frogner, bydelen hun bor i.

Gjennom fastlegen fikk hun henvisning til psykiater og var tre timer hos en kvinnelig psykiater. – Hun sa aldri: «Dette skal gå bra.» Jeg følte meg verre for hver gang jeg var der.

Så fortalte fastlegen min om Rask psykisk helsehjelp. Jeg ringte dit dagen etter og ble så positivt overrasket, for der fikk jeg snakke med en gang med Ingunn, som ble min behandler. Hun snakket med meg i tre kvarter, og jeg fikk time hos henne uka etter. Det første hun sa, var: «Dette skal gå bra, dette skal vi ordne.» Malin har vært hos Rask psykisk helsehjelp om lag ti ganger. Det trengs ingen henvisning fra lege, men det er en fordel om man samarbeider med sin fastlege om behandlingen.

– Du kan gå dit maks 15 ganger og kan få nytt tilbud neste gang du er dårlig. Jeg fikk brosjyrer om angst og lærte hvordan jeg skal kjenne igjen symptomene. Angst er ubehagelig, men ikke farlig. Bare det er jo så viktig å lære. Ingunn tegnet min angst, og jeg lærte å bryte av katastrofetankene," forteller Malin til bladet Psykisk helse.

Dette er gode helsetiltak som jeg heier på!

Psykisk helsevern: Bedre behandling på hjemmebane

Psykisk helsevern: Bedre behandling på hjemmebane

På Grünerløkka drar behandlerne i psykisk helsevern hjem til de dårligste pasientene. Behandlingsresultatene er gode.

– En av pasientene våre ønsker i dag folk velkommen hjem til seg. For drøye tre år siden måtte han tvangsinnlegges. Det er nesten umulig å forestille seg hvor syk han var, sier Hanne Wigaard, vernepleier og ruskonsulent i et oppsøkende behandlingsteam på Grünerløkka til Fagbladet. Teamet jobber med oppsøkende behandling av personer med psykisk lidelse. Det er de aller dårligste som får slik hjelp. Godt over halvparten av pasientene er også rusavhengige. Forvandlingen hos noen er enorm. Pasienten Wigaard snakker om, har levd uten tvang og innleggelse i over to år.

– Det fins mange flere slike historier, som ikke ville skjedd uten aktivt oppsøkende behandling, legger Wigaard til.

Dette er bra! Dette heier jeg på.