Psykisk helse

Bydel St. Hanshaugen vil flytte Lisa, mot hennes ønske

Bydel St. Hanshaugen vil flytte Lisa, mot hennes ønske

Lisa, beboer i Østerdalsgata boliger, er fortvilet. Bydel St. Hanshaugen vil – mot deres ønske - flytte deres beboere over i annet tilbud. Som Lisa skriver til meg: «Beboerne fortviler etter å ha vært etablert her i 3-4 år. De har fått venner og trives i Østerdalsgata. Enkelte vil ikke flytte, og fortviler over situasjonen de nå har blitt satt i.»

Botilbudet, som har 46 leliligheter, har fått godt skussmål fra Pasient og brukerombudet i Oslo og Akershus :

«Vi har besøkt Østerdalsgata boliger, et veldig bra samarbeidsprosjekt mellom bydelene Grünerløkka, St Hanshaugen, Gamle Oslo og Lovisenberg sykehus. Boligene er for personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser som trenger noe mer enn ordinær bolig. Østerdalsgata har bemanning som blant annet bistår beboerne med å tilrettelegge for godt bomiljø. Bydelene har hvert sitt kontor i bygget hvor NAV sosialtjenesten og andre tjenester i bydelene kan møte og følge opp beboere. DPS kommer også til huset.

Prosjektet er så langt en suksess og noen av suksesskriteriene er en variert brukergruppe som ofte hjelper hverandre, tilstedeværelse, lav terskel inn i tjenester, vekt på enkle og klare husordensregler og godt naboskap.»

Jeg har utfordret bydelsdirektør Hilde Terese Hamre, som skriver til meg:

«Bydel St. Hanshaugens behov for boliger til våre psykisk syke og innbyggere med psykiske utfordringer og rus problemer har vist seg gjennom år å passe mindre godt med driften av Østerdalsgata 7. Våre innbyggere med sine utfordringer har litt for ofte blitt kastet ut fordi deres problemer har vist seg å være vanskelig å forene med driften av Ø 7.

Dette har resultert i at bydelen etterhvert har hatt vansker med å finne et tilstrekkelig antall innbyggere bydelen arbeider med som har kunnet benytte Ø 7 som boligtilbud - noe som etterhvert har skapt så vidt mye tomgang at bydelens tildelte midler brukes bedre ved å satse på bosetting i vår egen bydel. De få som fortsatt bor i Ø 7 får tilbud om egne kommunalt tilrettelagte leiligheter i Bydel St. Hanshaugen i disse dager.»

Jeg tenker at å samle hele 46 personer med rus og psykiske helseproblemer i ei boligblokk er krevende og byr på store faglige utfordringer. Men skjønner jo også Lisa og beboere som nå brytes opp fra sitt bomiljø og sine venner. Folk med psykiske lidelser eller rus trenger kanskje mer enn de fleste stabilitet og langsiktighet. Jeg håper bydelen viser fleksibilitet, og tilstreber å ikke flytte syke mennesker mot deres vilje.

Tarjei Jensen Bech: Jeg tror pappa levde så lenge han greide

Tarjei Jensen Bech: Jeg tror pappa levde så lenge han greide

«Det er fortsatt tabu å snakke om psykisk sykdom og selvmord. Jeg håper fremtiden blir litt enklere. Det skylder vi pappa og tusenvis av andre»

Tarjei Jensen Bech skriver åpent om sin avdøde far, tidligere redaktør, journalist og politiker Skjalg Jensen, som nå i mai tok sitt eget liv.

"Helt siden jeg var 13 år har jeg visst at pappa var syk. Men det har vært tabu og vanskelig å snakke høyt om. I dag har jeg bestemt meg for å være åpen og snakke om det. Først og fremst for min egen del – for å bearbeide sorgen. Men også for å kunne bidra til at det skal bli litt lettere for andre pårørende etter selvmord og snakke om det. Og få mer åpenhet om psykisk sykdom.

Jeg tror pappa levde så lenge han greide. Men jeg tror også at større åpenhet og kanskje litt mer forståelse fra helsevesenet og kunnskap om psykisk sykdom kunne ha hjulpet pappa. Vi har fortsatt en stor vei å gå på åpenhet og forståelse for psykisk sykdom. Men også for hvordan vi ivaretar pårørende. Forhåpentligvis vil fremtiden være litt mer lys og litt mer enkel for de som sliter med psykisk sykdom.

Det skylder vi pappa og tusenvis av andre," skriver Tarjei Jensen Bech blant annet. Les hele hans tekst nedenfor.

Psykisk syke måtte flytte. Nå vil beboere tilbake til Grefsenlia

Psykisk syke måtte flytte. Nå vil beboere tilbake til Grefsenlia

Fortvilelsen var stor da voksne med psykiske lidelser mistet botilbudet på Grefsenlia.

Nå kan noen av dem være på vei tilbake etter at institusjonen vant et nytt anbud, skriver Fagbladet, bladet til Fagforbundet.

Teresa, en av beboerne som hadde bodd der siden starten, var fortvilet:

– Jeg ble veldig nedfor og rådvill. For meg var Grefsenlia et sted der jeg hadde tryggheten jeg trenger. Jeg hadde mennesker rundt meg som jeg kunne snakke med når jeg hadde behov for det.

Og til Fagbladet sier jeg selv:

– Syke mennesker trenger forutsigbarhet og stabilitet. Jeg skjønner ikke hvordan vi kan behandle syke mennesker på en slik måte, sier Johansen, som mener det er svært uheldig at anbudet fører til opphold i tilbudet for folk som Teresa. Det nye mestringstiltaket som nå kommer på Grefsenlia mener han reelt sett er nesten likt det som var der før.

Syke menneskers bolig bør aldri ut på anbud!

Les hele artikkelen i Fagbladet på linken nedenfor.

Anbudsregimet gir hjerterå behandling av byens psykisk syke

Anbudsregimet gir hjerterå behandling av byens psykisk syke

I fjor høst skrev jeg blant annet dette i Dagbladet: "Konkurranseutsetting er politikernes og administrasjonens valgfrihet. Den påtvinges brukerne av kommunens tjenester, og den overkjører brukernes eget valg. For å ta et aktuelt eksempel: Beboerne på Grefsenlia, et botilbud for personer med psykiske lidelser, og som trenger bolig med tett faglig oppfølging. De foretok et aktivt brukervalg da de flyttet inn på Grefsenlia, og de fleste har bodd der i ni år. De har fått et godt bomiljø og en god faglig oppfølging.

Men med et pennestrøk avbrytes alt. De må forlate sine hjem i løpet av 3 måneder, for «noen» politikere i Rådhuset fant ut at de vil sette boligtilbudene til 120 personer ut på anbud. Grefsenlia tapte i konkurransen, og beboerne må ut."

Jeg skjønner ikke at Høyre kan ha anstendighet til å behandle psykisk syke mennesker på denne måten.

Og farsen var total: Parallelt forberedte det blå byrådet en ny anbudskonkurranse «for kjøp av heldøgnstjenester til personer med psykiske lidelser.» Totalt er det nå inngått avtale om 186 plasser, og denne gangen var Grefsenlia med blant anbudsvinnerne. Som Grefsenlia skriver på sine nettsider: «Etter inngåelse av rammeavtale med Velferdsetaten i Oslo kommune etablerer vi et nytt mestringstiltak – Mestringstiltaket – som tilbyr heldøgnstjenester til 12 personer med psykiske lidelser uten aktiv rusproblematikk.» Dette er reelt sett de samme 12 plasser som ble nedlagt i fjor, under styreleder Fabian Stangs ledelse.

Den psykisk syke Teresa og flere av de andre psykisk syke som ble kastet ut i høst kan derfor nå flytte tilbake til sin bolig, etter det siste året å ha hatt en svært ustabil bosituasjon. Men om noen år kan det samme skje igjen. Anbudsutsetting er klart i motstrid til en politikk hvor man vektlegger kvalitet, brukermedvirkning, valgfrihet og økt direktemakt til den enkelte innbygger. En stabil bo- og behandlingssituasjon er den aller viktigste kvalitetsfaktor for syke mennesker.

En trygg voksen

En trygg voksen

En rapport om helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unges psykiske helse i Bydel Alna.

Bydel Alna ga den private stiftelsen KUN i oppdrag å kartlegge hvordan bydelens tjenester arbeider og samarbeider i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn og unges psykiske helse.

Det psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for bydelen som helhet, og involverer alle bydelstjenestene som er i kontakt med disse gruppene. Bydelen ønsker i større grad å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet som tjenestene skal arbeide innenfor, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenestene, og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet.

Gjennom statistikk og andre bakgrunnsdata, kunnskap hentet fra andre prosjekter og steder, og gjennom intervjuer med et utvalg av bydelens ansatte, identifiseres noen hovedutfordringer og mulige løsninger for tjenestenes videre utvikling innen psykisk helse for barn og unge.

Deling av kunnskap er viktig. Rapporten kan være nyttig for andre, og derfor legger jeg den ut her.

Barnevernsbarn får ikke psykiatri-hjelp

Barnevernsbarn får ikke psykiatri-hjelp

Barnevernsbarn med alvorlige psykiske vansker får ikke den psykiatriske hjelpen de burde. Det mener både BUP og barnevernet, Antallet døgn- og dagplasser i det statlige BUP ble halvert i 2011. I dag er det 12 døgnplasser for å betjene de aller sykeste barna, skriver Oslo Legeforenings tidsskrift Journalen.

En NTNU-studie viser at hele 76 prosent av barna som bor på barnevernsinstitusjon har alvorlig psykisk sykdom. Men kun 38 prosent av de alvorlig syke barna får relevant psykiatrisk hjelp.

– Disse barna er de aller mest sårbare vi har. De sliter med sammensatte vansker. De har i mye større grad enn barn flest opplevd omsorgssvikt, mishandling og traumer. De er i det offentliges omsorg. De er svært syke, og altfor mange av dem får ikke den hjelpen de har behov for, sa førsteamanuensis Nanna Sønnichsen Kayed hos Regionalt kunnskapssenter for barn og unge til Forskning.no da studien ble kjent for ett år siden.

Avdelingsdirektør Kjetil Andreas Ostling i Barne- og familieetaten i Oslo kommune opplyser at det er flest gutter blant de som havner hos barnevernet etter de såkalte adferdsparagrafene.

– Dette er ungdom som plasseres etter bekymring på grunn av for eksempel kriminalitet eller rus. Oslo-barnevernet har 177 døgnplasser i kommunal regi. I underkant av 500 barn er innom disse døgnplassene i løpet av et år. En stor andel av disse barna skulle også hatt tilbud fra spesialisthelsetjenesten i BUPs regi, men får det ikke. Med et så stort omfang av barn i kommunens døgntiltak med svært sammensatte behov sier det seg selv at 12 døgnplasser hos det statlige BUP er altfor lite. Jeg vil tro at det er behov for minst 100 plasser. Men dette er plasser som skal dekke behovet både for barn med og uten barneverns-tiltak, sier Ostling til Journalen.

Les hele artikkelen på linken nedenfor. Helseministeren har opplagt en jobb å gjøre. Hva mener fagfolk, barnevernsbarn og pårørende?

Ulsrud Videregående: Godt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP

Ulsrud Videregående: Godt samarbeid mellom skolehelsetjenesten og BUP

Skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole har et lavterskeltilbud som inkluderer psykolog to ganger i uka. 1007 ganger banket det på døra til skolehelsetjenesten på Ulsrud videregående skole i Oslo i 2015. Hver femte henvendelse til skolehelsetjenesten dreide seg om psyko-sosiale plager.

Vegg i vegg med skolehelsetjenesten sitter Liv Toril Øverby. Hun er psykolog, ansatt i BUP Oslo Syd. To dager i uken tar hun imot elever. Ulsrud videregående er en av 15 skoler i Oslo som har en tverrfaglig skolehelsetjeneste etter PLIS-modellen. PLIS er et akronym for modellens kjernebegrep; psykisk helse, lavterskel, i skolehelsetjenesten. Tanken bak tjenesten er å samle kompetanse fra flere fagfelt og møte ungdommen der de er; på skolen.

– Dette samarbeidet har mange fordeler. Man oppdager alvorlige psykologiske tilstander tidligere, og kan handle raskere. Jo mer tverrfaglig samarbeid vi får, jo lettere blir det å gjennomføre. Behandling er ferskvare og samarbeide går ikke av seg selv, sier klinisk pedagog Kristin Olaisen i skolehelsetjenesten.

Dette skriver Journalen, tidsskriftet til Oslo Legeforening. Viktig og spennende. Les mer på linken.

Fontenehusene får akseptable budsjettrammer

Fontenehusene får akseptable budsjettrammer

Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre øker Fontenehusenes budsjetter for 2016 med 2,2 millioner ut over de borgerliges budsjettforslag.

Fontenehusene er et helt unikt tilbud med sin visjon om at mennesker med psykiske helseutfordringer skal oppleve likeverd, gis håp og muligheter. Det arbeidsrettede rehabiliteringstilbud bygger på helt grunnleggende menneskelige behov. Alle trenger å bli sett, hørt, være til nytte, tilhøre et fellesskap og mestre oppgaver som må løses.

De to Fontene-husene i Oslo er rundt 850 medlemmer, hvorav nærmere 500 er aktive. Fontenehusenes helsebringende arbeidsfellesskap er et kostnadseffektivt alternativ, men på tross av dette: det avtroppede borgerlige byråd foreslo at budsjettene for de to Fontene-husene i Oslo neste år skulle få en dramatisk kutt i sin driftsramme.

Dette er selvsagt helt uakseptabelt. Jeg er glad for at vi som et resultat av det nye rødgrønne byrådets budsjett og arbeidet i bystyrets finanskomite kan sørge for at de to Fontene-husene har akseptable driftsvilkår i 2016. Vi legger derfor tilbake rundt 2,2 millioner i budsjettrammene for Fontene-husene, slik at driftsrammene blir de samme som i år.. Av dette er 950.000 en konsekvens av behandlingen i finanskomiteen.

Og så må vi sørge for at Fontene-husene får mer langsiktige og trygge driftsrammer.

Bostedsløse psykisk syke med behov for seng for natta: Avvises etter en natt

Bostedsløse psykisk syke med behov for seng for natta: Avvises etter en natt

Skal du henvises til å sove ute, fordi du er folkeregistrert utenbys?

Berit Bryn Jensen, leder av We Shall Overcome (WSO) skriver til meg:

«Jeg har sett at Oslo kommunale legevakt skyver psykisk syke vekk, når ansatte unnlater å ta helhetlig ansvar for mennesker i nød, uten tak over hodet, uten bistanden og omsorgen de trenger for å få dekket grunnleggende behov.

Et medlem av WSO - bosatt i en nabokommune for flere år siden, med tilhold i Oslo, tidvis innlagt i psykiatrien, har fått kun 1 overnatting av gangen på Prinsen. Innimellom har NN sovet hos tilfeldige bekjente, en tid i en utleiebolig i Vika, ofte utendørs.

Begrunnelsen, gitt nylig av en sosionom på legevakten, var at vedkommende ikke er registrert bosatt i Oslo. Sosionomen sa at ledelsen har bestemt at disse bare skal ha 1 overnatting. Min innvending, at man har lovlig krav på hjelp der man er, ble møtt med samme svar.

NN var svært forkommen neste gang hun kom. Da var også mor på banen. Hun hjalp datteren å vaske av seg det verste (på WC), hadde med rent tøy og tok henne med til legevakten i Osl, ble avvist og skaffet henne hotellovernatting på Lillestrøm. Litt senere var NN tilbake i Oslo.

Sist NN kom til WSO i forkommen tilstand, formulerte jeg en klage, som NN signerte, til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og fikk henne til legevakten for n'te gang. Fylkesmannen behandlet saken med ekspressfart og sendte søknad til bydel Frogner, der NN sist var bosatt, om bolig, hjelp og støtte. Fylkesmannen tok poenget med at hun er i Oslo, bodde i Oslo sist, er her fordi hun vil være her, ikke et sted en annen kommune finner plass til henne.Dessverre har ingen her hatt kontakt med henne i det siste. Jeg kan bare håpe at det - også denne gangen - går bedre enn jeg frykter.»

Hva er andres erfaringer? Hva mener ansatte?

Oslo kommune tvangsflytter langtidssyke

Oslo tvangsflytter langtidssyke

Langtidssyk tvangsflyttes etter 15 år. Uverdig.

Før jul skrev jeg en en artikkel her på bloggen: "Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke." Den omhandlet pasienter med alvorlig psykose-problematikk som de siste 10-15 årene har bodd på Skjelfoss psykiatriske senter i Hobøl. Bydel Frogner snudde i etterkant og kjøpte plass til den ene.

Men som en pårørende skriver til meg:

"Min søster trues fremdeles med tvangsflytting.

I Oslo Bystyre er det politisk enighet om at valgfrihet også skal omfatte den type botilbud som gjelder for min søster, og at bydelene skal følge de føringer som er besluttet av Oslo Bystyre. Men Bydel Grorud vil ikke ta slike hensyn og sier "Ordningen med fritt brukervalg på denne typen tjenester er foreløpig ikke innført i Oslo kommune". Vi vet også at dette er en valgfrihet som var tenkt innført i fjor høst, men som har blitt kraftig forsinket.

Dette er en fortvilet situasjon for min søster som er svært syk.

Det er nå tre år siden vi startet denne prosessen med Bydel Grorud om varig bosted for min søster. I hele denne perioden og over lang tid har min søster konsekvent sagt at hun ønsker og trenger å få bo på Skjelfoss - som hun så ofte sier "jeg er for gammel til å flytte". Dette har blitt hennes hjem. Her har hun bodd i 15 år. Helsepersonell som kjenner henne fraråder flytting. Men bydelen vil ikke høre."

Verbalt snakker det borgerlige flertallet så vakkert om valgfrihet, mens det som praktiseres er tvangsflytting. Dette er uverdig behandling av syke mennesker.

FACT: Godt psykisk helsevern for hjemmeboende

FACT: Godt psykisk helsevern for hjemmeboende

FACT-prosjektet i bydel Gamle Oslo gir godt psykisk helsevern til hjemmeboende. Dette heier jeg på!

Kornelius Wesøe er alvorlig psykisk syk. Likevel bor han hjemme og ikke på institusjon. Et nytt behandlingsopplegg gjør det mulig for han å leve et så normalt liv som mulig selv med sykdommen. – Av og til tar jeg med meg Kornelius på treningssenteret eller vi går på kafé. Det viktigste er at han kan få komme seg ut og leve et vanlig liv, selv med sine psykiske problemer, sier spesialergoterapeut Katrine Neverdal til NRk Østlandssendingen.

Hun er en del av et fagteam som jobber med et nytt behandlingsopplegg (FACT) i bydel Gamle Oslo i samarbeid med Lovisenberg sykehus. 106 pasienter med alvorlig psykisk sykdom får hjelp av teamet som består av blant andre en psykiater, en sosionom, psykologer og sykepleiere.  – Istedenfor sykehus, kan pasientene bo hjemme og er bare en telefonsamtale unna et helt kobbel av fagfolk som står klare til å hjelpe, sier Eirik Ystad, teamleder i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo.

Siden oppstarten i 2013 har fagfolkene sett svært gode resultater. Blant annet er antall sykehusinnleggelser halvert. – Fordi pasientene får rask hjelp av teamet, rekker de ikke å bli så syke at de må legges inn hos oss, sier kommunikasjonssjef ved Lovisenberg sykehus, Tone Hærem. Ordningen er evaluert av Helsedirektoratet som fant flere positive resultater. Blant annet er det færre som har alvorlige psykiatriske og depressive symptomer og selvmordstanker.

Dette heier jeg på!