Psykisk helse

Fontenehusene får akseptable budsjettrammer

Fontenehusene får akseptable budsjettrammer

Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre øker Fontenehusenes budsjetter for 2016 med 2,2 millioner ut over de borgerliges budsjettforslag.

Fontenehusene er et helt unikt tilbud med sin visjon om at mennesker med psykiske helseutfordringer skal oppleve likeverd, gis håp og muligheter. Det arbeidsrettede rehabiliteringstilbud bygger på helt grunnleggende menneskelige behov. Alle trenger å bli sett, hørt, være til nytte, tilhøre et fellesskap og mestre oppgaver som må løses.

De to Fontene-husene i Oslo er rundt 850 medlemmer, hvorav nærmere 500 er aktive. Fontenehusenes helsebringende arbeidsfellesskap er et kostnadseffektivt alternativ, men på tross av dette: det avtroppede borgerlige byråd foreslo at budsjettene for de to Fontene-husene i Oslo neste år skulle få en dramatisk kutt i sin driftsramme.

Dette er selvsagt helt uakseptabelt. Jeg er glad for at vi som et resultat av det nye rødgrønne byrådets budsjett og arbeidet i bystyrets finanskomite kan sørge for at de to Fontene-husene har akseptable driftsvilkår i 2016. Vi legger derfor tilbake rundt 2,2 millioner i budsjettrammene for Fontene-husene, slik at driftsrammene blir de samme som i år.. Av dette er 950.000 en konsekvens av behandlingen i finanskomiteen.

Og så må vi sørge for at Fontene-husene får mer langsiktige og trygge driftsrammer.

Bostedsløse psykisk syke med behov for seng for natta: Avvises etter en natt

Bostedsløse psykisk syke med behov for seng for natta: Avvises etter en natt

Skal du henvises til å sove ute, fordi du er folkeregistrert utenbys?

Berit Bryn Jensen, leder av We Shall Overcome (WSO) skriver til meg:

«Jeg har sett at Oslo kommunale legevakt skyver psykisk syke vekk, når ansatte unnlater å ta helhetlig ansvar for mennesker i nød, uten tak over hodet, uten bistanden og omsorgen de trenger for å få dekket grunnleggende behov.

Et medlem av WSO - bosatt i en nabokommune for flere år siden, med tilhold i Oslo, tidvis innlagt i psykiatrien, har fått kun 1 overnatting av gangen på Prinsen. Innimellom har NN sovet hos tilfeldige bekjente, en tid i en utleiebolig i Vika, ofte utendørs.

Begrunnelsen, gitt nylig av en sosionom på legevakten, var at vedkommende ikke er registrert bosatt i Oslo. Sosionomen sa at ledelsen har bestemt at disse bare skal ha 1 overnatting. Min innvending, at man har lovlig krav på hjelp der man er, ble møtt med samme svar.

NN var svært forkommen neste gang hun kom. Da var også mor på banen. Hun hjalp datteren å vaske av seg det verste (på WC), hadde med rent tøy og tok henne med til legevakten i Osl, ble avvist og skaffet henne hotellovernatting på Lillestrøm. Litt senere var NN tilbake i Oslo.

Sist NN kom til WSO i forkommen tilstand, formulerte jeg en klage, som NN signerte, til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og fikk henne til legevakten for n'te gang. Fylkesmannen behandlet saken med ekspressfart og sendte søknad til bydel Frogner, der NN sist var bosatt, om bolig, hjelp og støtte. Fylkesmannen tok poenget med at hun er i Oslo, bodde i Oslo sist, er her fordi hun vil være her, ikke et sted en annen kommune finner plass til henne.Dessverre har ingen her hatt kontakt med henne i det siste. Jeg kan bare håpe at det - også denne gangen - går bedre enn jeg frykter.»

Hva er andres erfaringer? Hva mener ansatte?

Oslo kommune tvangsflytter langtidssyke

Oslo tvangsflytter langtidssyke

Langtidssyk tvangsflyttes etter 15 år. Uverdig.

Før jul skrev jeg en en artikkel her på bloggen: "Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke." Den omhandlet pasienter med alvorlig psykose-problematikk som de siste 10-15 årene har bodd på Skjelfoss psykiatriske senter i Hobøl. Bydel Frogner snudde i etterkant og kjøpte plass til den ene.

Men som en pårørende skriver til meg:

"Min søster trues fremdeles med tvangsflytting.

I Oslo Bystyre er det politisk enighet om at valgfrihet også skal omfatte den type botilbud som gjelder for min søster, og at bydelene skal følge de føringer som er besluttet av Oslo Bystyre. Men Bydel Grorud vil ikke ta slike hensyn og sier "Ordningen med fritt brukervalg på denne typen tjenester er foreløpig ikke innført i Oslo kommune". Vi vet også at dette er en valgfrihet som var tenkt innført i fjor høst, men som har blitt kraftig forsinket.

Dette er en fortvilet situasjon for min søster som er svært syk.

Det er nå tre år siden vi startet denne prosessen med Bydel Grorud om varig bosted for min søster. I hele denne perioden og over lang tid har min søster konsekvent sagt at hun ønsker og trenger å få bo på Skjelfoss - som hun så ofte sier "jeg er for gammel til å flytte". Dette har blitt hennes hjem. Her har hun bodd i 15 år. Helsepersonell som kjenner henne fraråder flytting. Men bydelen vil ikke høre."

Verbalt snakker det borgerlige flertallet så vakkert om valgfrihet, mens det som praktiseres er tvangsflytting. Dette er uverdig behandling av syke mennesker.

FACT: Godt psykisk helsevern for hjemmeboende

FACT: Godt psykisk helsevern for hjemmeboende

FACT-prosjektet i bydel Gamle Oslo gir godt psykisk helsevern til hjemmeboende. Dette heier jeg på!

Kornelius Wesøe er alvorlig psykisk syk. Likevel bor han hjemme og ikke på institusjon. Et nytt behandlingsopplegg gjør det mulig for han å leve et så normalt liv som mulig selv med sykdommen. – Av og til tar jeg med meg Kornelius på treningssenteret eller vi går på kafé. Det viktigste er at han kan få komme seg ut og leve et vanlig liv, selv med sine psykiske problemer, sier spesialergoterapeut Katrine Neverdal til NRk Østlandssendingen.

Hun er en del av et fagteam som jobber med et nytt behandlingsopplegg (FACT) i bydel Gamle Oslo i samarbeid med Lovisenberg sykehus. 106 pasienter med alvorlig psykisk sykdom får hjelp av teamet som består av blant andre en psykiater, en sosionom, psykologer og sykepleiere.  – Istedenfor sykehus, kan pasientene bo hjemme og er bare en telefonsamtale unna et helt kobbel av fagfolk som står klare til å hjelpe, sier Eirik Ystad, teamleder i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo.

Siden oppstarten i 2013 har fagfolkene sett svært gode resultater. Blant annet er antall sykehusinnleggelser halvert. – Fordi pasientene får rask hjelp av teamet, rekker de ikke å bli så syke at de må legges inn hos oss, sier kommunikasjonssjef ved Lovisenberg sykehus, Tone Hærem. Ordningen er evaluert av Helsedirektoratet som fant flere positive resultater. Blant annet er det færre som har alvorlige psykiatriske og depressive symptomer og selvmordstanker.

Dette heier jeg på!

Konsentrasjon av rus- og psykisk helse-tilbud i Tøyenområdet: Uproblematisk?

Rus- og psykisk helse-tilbud i Tøyenområdet: Uproblematisk?

Byrådet og bydelsadministrasjonen mener konsentrasjonen av rus- og psykiatritilbud på Tøyen ikke krever tiltak.

I samband med avtalen mellom Høyre, Venstre, Kr.F og SV om områdesatsing på Tøyen var et av punktene vi fikk inn i avtalen at "det gjennomføres en kartlegging av rus- og psykiatritilbudet i Tøyenområdet for å vurdere om noen av tilbudene skal flyttes til andre deler av byen." Et enstemmig bystyre sluttet seg senere til dette.

Byrådet/kommunen har gjennomgått dette, og en detaljert oversikt finnes i siste statusrapport for Tøyen-satsingen, se side 22, 23 og 24. Konklusjonen er i realiteten at  det ikke er aktuelt å flytte noen av tiltakene, og dermed redusere den sosiale belastningen den geografiske konsentrasjon av hjelpetiltak bidrar til.

Bydelsdirektøren skriver i et brev forleden dag: "Bydelen har den siste tiden ikke registert bekymringsmeldinger eller klager på rus- og psykiatritilbudene som er plassert i området. Bydelsdirektøren har imidlertid, som en del av områdeløftet, bestilt en stedsanalyse som utføres av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Denne forventes ferdigstilt i løpet av september 2015.

Foreløpig er ikke dette problemområde belyst i analysen. Det forskerne så langt imidlertid har kommentert er at det er bekymring på Tøyen for narkotikasalget som foregår her og at det er ungdom helt ned i 12-13-årsalderen som er utsatt for rekruttering til dette miljøet. Det er imidlertid så langt ikke noe i analysen som kan knytte dette til de mange rus- og psykiatritilbudet som finnes her."

Er virkelighetsbeskrivelsen slik andre opplever den? Jeg er utålmodig i forhold til at det her ikke ser ut til at det er mulig å få til snarlig endringer? Er det grunn til å være det?

Malin (25): Vi brenner oss ut før vi er voksne

Malin (25): Vi brenner oss ut før vi er voksne

Jeg har så store drømmer, men det er som om kroppen min motarbeider meg, sier Malin Nesvoll Vangsnes (25), som har fått hjelp mot angst.

"– Min generasjon skal etter hvert ta over og drive landet, men vi sliter med angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, utmattelse og ADHD. Mange av oss blir utbrent før vi blir voksne, sier 25-åringen, som har fått rask og relevant hjelp for sitt angstproblem i bydel Frogner, bydelen hun bor i.

Gjennom fastlegen fikk hun henvisning til psykiater og var tre timer hos en kvinnelig psykiater. – Hun sa aldri: «Dette skal gå bra.» Jeg følte meg verre for hver gang jeg var der.

Så fortalte fastlegen min om Rask psykisk helsehjelp. Jeg ringte dit dagen etter og ble så positivt overrasket, for der fikk jeg snakke med en gang med Ingunn, som ble min behandler. Hun snakket med meg i tre kvarter, og jeg fikk time hos henne uka etter. Det første hun sa, var: «Dette skal gå bra, dette skal vi ordne.» Malin har vært hos Rask psykisk helsehjelp om lag ti ganger. Det trengs ingen henvisning fra lege, men det er en fordel om man samarbeider med sin fastlege om behandlingen.

– Du kan gå dit maks 15 ganger og kan få nytt tilbud neste gang du er dårlig. Jeg fikk brosjyrer om angst og lærte hvordan jeg skal kjenne igjen symptomene. Angst er ubehagelig, men ikke farlig. Bare det er jo så viktig å lære. Ingunn tegnet min angst, og jeg lærte å bryte av katastrofetankene," forteller Malin til bladet Psykisk helse.

Dette er gode helsetiltak som jeg heier på!

Psykisk helsevern: Bedre behandling på hjemmebane

Psykisk helsevern: Bedre behandling på hjemmebane

På Grünerløkka drar behandlerne i psykisk helsevern hjem til de dårligste pasientene. Behandlingsresultatene er gode.

– En av pasientene våre ønsker i dag folk velkommen hjem til seg. For drøye tre år siden måtte han tvangsinnlegges. Det er nesten umulig å forestille seg hvor syk han var, sier Hanne Wigaard, vernepleier og ruskonsulent i et oppsøkende behandlingsteam på Grünerløkka til Fagbladet. Teamet jobber med oppsøkende behandling av personer med psykisk lidelse. Det er de aller dårligste som får slik hjelp. Godt over halvparten av pasientene er også rusavhengige. Forvandlingen hos noen er enorm. Pasienten Wigaard snakker om, har levd uten tvang og innleggelse i over to år.

– Det fins mange flere slike historier, som ikke ville skjedd uten aktivt oppsøkende behandling, legger Wigaard til.

Dette er bra! Dette heier jeg på.

Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke

Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke

På Skjelfoss psykiatriske senter i Hobøl (Østfold) bor det pasienter som kan ha tilbrakt hele sitt voksne liv innlagt på psykiatrisk institusjon. De siste 10-15 årene har de bodd på Skjelfoss.

Nå mener Helse Sør-Øst tre av disse er "ferdig-behandlet" i 2. linjetjenesten, og derfor kan skrives ut til sin bydel i Oslo. Dette er langtidssyke med alvorlig psykose-problematikk. De trues nå av å bli flyttet enten til bo- og omsorgsplass i bydelen eller en annen institusjon.

Men disse pasientene ønsker selv å bli boende på Skjelfoss. Der har de sitt nettverk. De opplever å være en del av et fellesskap som de etter mange år har fått tilhørighet til. Og Skjelfoss har tre ledige omsorgsplasser. Jeg mener det skal svært sterke grunner til å tvangsflytte psykisk syke fra sitt miljø, for å flytte dem til en annen omsorgsinstitusjon som for bydelen uansett årlig vil koste omtrent det samme.

Her må det vises smidighet og menneskelighet.

Les henvendelse som jeg har fått fra Landsforeningen for pårørende innen psykisk helses Osloavdeling nedenfor.

Akutt psykisk syk: Savner en nødhavn, fortsatt

Akutt psykisk syk: Savner en nødhavn, fortsatt

Regjeringen og byråden må slutte å snakke om at de vil satse på psykisk helse og folk med hull i CV'en, når det de faktisk gjør er å kutte i tilbudet," skriver Marianne Grøtte.

"Jeg har blitt psykisk syk. Plutselig en dag sa kroppen stopp. Det finnes ingen trygg havn for folk som meg. Hvis man ikke har et nettverk som kan stille opp til man føler seg nogenlunde trygg og rolig igjen. Det sånne som meg trenger er et trygt sted med en varm seng, varme hender som trøster og gir omsorg, hvor man kan sove og roe seg ned- til man finner fotfestet igjen. Kanskje en natt, kanskje tre. Så slipper man at på toppen av å føle seg bitteliten, å få følelsen av å bli brutalt avvist av et helsevesen som man tror vil ta vare på en når man trenger det mest. Vi trenger trygge vegger rundt oss, ikke stengte dører. Det sies at det skal satses på psykisk helsevesen, men for oss som trenger akutt hjelp ser det ikke sånn ut," skrev Marianne Grøtte ("Mona") i et gjesteblogginnlegg. Jeg utfordret byråden, og Marianne er slett ikke fornøyd med byrådens svar:

"Alle bydeler har ikke FACT-team etablert. Tilbudet blir da telefonkontakt med et akutteam mellom kl 0900 og 1500, i tillegg til 45 minutter psykolog i uka. Det er langt ifra en tilfredsstillende løsning. Hvis man blir akutt sykere, f.eks. får et panikkanfall utenfor kontortid, er almennlegevakten tilbudet. Der må man vente i timesvis i et støyende og hektisk rom, oppholdet på venterommet gjør deg enda sykere. Deretter må man vente i en travel gang utenfor psykiatrisk legevakt. Når man drar på legevakten er det fordi man er alvorlig, akutt syk. Psykiatriske pasienter må få eget venterom og skjerming fra andre syke mens man venter.

Når man er så psykisk syk at man ikke kan jobbe er det ofte fordi man har store søvnproblemer, ikke har noe energi, hukommelsen er dårlig, man er irritabel og ustabil humørmessig, man klarer ikke utføre sine vante oppgaver. Det man trenger da er hjelp til å få sove, at det er trygt rundt deg. At det er struktur på måltider og sunn mat. At man får hjelp til å snu tanker og stoppe negative kvernetanker. Dette kan ikke gjøres kun på telefon i kontortiden, eller hos psykolog en gang i uka.

Man trenger en til to uker vekk fra virkeligheten hvor man kun jobber med søvnvaner, kosthold, mosjon, struktur og samtaleterapi. Slik det er nå finnes det ikke et godt nok tilbud for psykisk syke som ikke er tilstrekkelig til fare for seg selv, eller andre i Oslo. Depresjon, angst og utbrenthet er nye folkesykdommer. Regjeringen og byråden må slutte å snakke om at de vil satse på psykisk helse og folk med hull i CV'en, når det de faktisk gjør er å kutte i tilbudet," skriver Marianne Grøtte.

En trygg havn

En trygg havn

"Mona, Oslo" er blitt psykisk syk. Men Oslos helsevesen kan ikke gi tilstrekkelig hjelp.

"Jeg har blitt psykisk syk. Plutselig en dag sa kroppen stopp. Jeg kom ikke ut av senga. Beina var av bly. Jeg fikk ikke puste. Lyset var så sterkt. Jeg bare lå under dyna og gråt. Ringte legen og fikk en sykemelding. Så gikk det litt bedre, men var stadig svimmel. Fikk prikker for øynene, pustevansker, orket ikke delta i politikk, orket ikke jobbe, Så ikke lenger meningen i å dusje og pusse tenner, fikk ikke sove. Hadde en indre stemme som sa jeg ikke var verdt noe. Legen som sa jeg var nedfor, at jeg hadde møtt på livet, ble byttet med en som tok meg på alvor. Jeg fikk diagnosen utbrenthet, depresjon og angst. Jeg fikk antidepressiva.

Så gikk det litt bedre igjen, men så en dag klarte jeg ikke roe meg ned, panikken bygget seg opp, jeg hadde veldig høy puls, jeg hyperventilerte, og svetten rant nedover ryggen. Panikken gikk over i krampegråt, og så tilbake til panikk, som rier. Den indre stemmen sa at nå er det nok. Nå orker jeg ikke mer. Jeg sto med pillene i den ene hånda, men ringte legevakta og sa jeg måtte ha hjelp NÅ.

Det finnes ingen trygg havn for folk som meg. Hvis man ikke har et nettverk som kan stille opp til man føler seg nogenlunde trygg og rolig igjen. Det sånne som meg trenger er et trygt sted med en varm seng, varme hender som trøster og gir omsorg, hvor man kan sove og roe seg ned- til man finner fotfestet igjen. Kanskje en natt, kanskje tre. Så slipper man at på toppen av å føle seg bitteliten, å få følelsen av å bli brutalt avvist av et helsevesen som man tror vil ta vare på en når man trenger det mest. Vi trenger trygge vegger rundt oss, ikke stengte dører. Det sies at det skal satses på psykisk helsevesen, men for oss som trenger akutt hjelp ser det ikke sånn ut," skriver Mona blant annet i dette gjesteblogginnlegget. Les hele nedenfor.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende:Er byrådet enig i at Oslo-innbyggerne i situasjoner som dette mangler et lavterskel - faglig bemannet - overnattingstilbud for psykisk syke (men ikke syke nok for 2. linjenesten) for noen få dager? Hvis ja, hva kan gjøres for å få på plass dette?

Psykisk helsearbeid: Byrådet ber om innspill

Psykisk helsearbeid: Byrådet ber om innspill

Sakte men sikkert dreies kommunen - og i denne sammenhengen byrådet - til å invitere innbyggerne, fagmiljøer og interessegrupper til å komme med innspill i de faglige og politiske beslutningsprosesser. Jeg har brukt mye ressurser for å motivere til dette, og denne bloggen er jo eksempel på hvordan det kan være.

Kommunen og byrådet inviterer nå Oslos innbyggere, foreninger, organisasjoner, bedrifter, lag og enkeltpersoner til å komme med innspill til kommunens nye handlingsplan for psykisk helsearbeid. Planen skal avgis av byrådet til bystyret i løpet av høsten 2014. Før dette skal byråd for helse- og sosiale tjenester Øystein Eriksen Søreide gjennomføre et "speed-møte" med forskjellige aktører.

Frist for å komme med innspill til planen er onsdag 10. september. Innspill sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Innspillene vil bli lagt ut på kommunens nettsider.