Psykisk helse

Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke

Psykiatri: Oslo truer med å tvangsflytte langtidssyke

På Skjelfoss psykiatriske senter i Hobøl (Østfold) bor det pasienter som kan ha tilbrakt hele sitt voksne liv innlagt på psykiatrisk institusjon. De siste 10-15 årene har de bodd på Skjelfoss.

Nå mener Helse Sør-Øst tre av disse er "ferdig-behandlet" i 2. linjetjenesten, og derfor kan skrives ut til sin bydel i Oslo. Dette er langtidssyke med alvorlig psykose-problematikk. De trues nå av å bli flyttet enten til bo- og omsorgsplass i bydelen eller en annen institusjon.

Men disse pasientene ønsker selv å bli boende på Skjelfoss. Der har de sitt nettverk. De opplever å være en del av et fellesskap som de etter mange år har fått tilhørighet til. Og Skjelfoss har tre ledige omsorgsplasser. Jeg mener det skal svært sterke grunner til å tvangsflytte psykisk syke fra sitt miljø, for å flytte dem til en annen omsorgsinstitusjon som for bydelen uansett årlig vil koste omtrent det samme.

Her må det vises smidighet og menneskelighet.

Les henvendelse som jeg har fått fra Landsforeningen for pårørende innen psykisk helses Osloavdeling nedenfor.

Akutt psykisk syk: Savner en nødhavn, fortsatt

Akutt psykisk syk: Savner en nødhavn, fortsatt

Regjeringen og byråden må slutte å snakke om at de vil satse på psykisk helse og folk med hull i CV'en, når det de faktisk gjør er å kutte i tilbudet," skriver Marianne Grøtte.

"Jeg har blitt psykisk syk. Plutselig en dag sa kroppen stopp. Det finnes ingen trygg havn for folk som meg. Hvis man ikke har et nettverk som kan stille opp til man føler seg nogenlunde trygg og rolig igjen. Det sånne som meg trenger er et trygt sted med en varm seng, varme hender som trøster og gir omsorg, hvor man kan sove og roe seg ned- til man finner fotfestet igjen. Kanskje en natt, kanskje tre. Så slipper man at på toppen av å føle seg bitteliten, å få følelsen av å bli brutalt avvist av et helsevesen som man tror vil ta vare på en når man trenger det mest. Vi trenger trygge vegger rundt oss, ikke stengte dører. Det sies at det skal satses på psykisk helsevesen, men for oss som trenger akutt hjelp ser det ikke sånn ut," skrev Marianne Grøtte ("Mona") i et gjesteblogginnlegg. Jeg utfordret byråden, og Marianne er slett ikke fornøyd med byrådens svar:

"Alle bydeler har ikke FACT-team etablert. Tilbudet blir da telefonkontakt med et akutteam mellom kl 0900 og 1500, i tillegg til 45 minutter psykolog i uka. Det er langt ifra en tilfredsstillende løsning. Hvis man blir akutt sykere, f.eks. får et panikkanfall utenfor kontortid, er almennlegevakten tilbudet. Der må man vente i timesvis i et støyende og hektisk rom, oppholdet på venterommet gjør deg enda sykere. Deretter må man vente i en travel gang utenfor psykiatrisk legevakt. Når man drar på legevakten er det fordi man er alvorlig, akutt syk. Psykiatriske pasienter må få eget venterom og skjerming fra andre syke mens man venter.

Når man er så psykisk syk at man ikke kan jobbe er det ofte fordi man har store søvnproblemer, ikke har noe energi, hukommelsen er dårlig, man er irritabel og ustabil humørmessig, man klarer ikke utføre sine vante oppgaver. Det man trenger da er hjelp til å få sove, at det er trygt rundt deg. At det er struktur på måltider og sunn mat. At man får hjelp til å snu tanker og stoppe negative kvernetanker. Dette kan ikke gjøres kun på telefon i kontortiden, eller hos psykolog en gang i uka.

Man trenger en til to uker vekk fra virkeligheten hvor man kun jobber med søvnvaner, kosthold, mosjon, struktur og samtaleterapi. Slik det er nå finnes det ikke et godt nok tilbud for psykisk syke som ikke er tilstrekkelig til fare for seg selv, eller andre i Oslo. Depresjon, angst og utbrenthet er nye folkesykdommer. Regjeringen og byråden må slutte å snakke om at de vil satse på psykisk helse og folk med hull i CV'en, når det de faktisk gjør er å kutte i tilbudet," skriver Marianne Grøtte.

En trygg havn

En trygg havn

"Mona, Oslo" er blitt psykisk syk. Men Oslos helsevesen kan ikke gi tilstrekkelig hjelp.

"Jeg har blitt psykisk syk. Plutselig en dag sa kroppen stopp. Jeg kom ikke ut av senga. Beina var av bly. Jeg fikk ikke puste. Lyset var så sterkt. Jeg bare lå under dyna og gråt. Ringte legen og fikk en sykemelding. Så gikk det litt bedre, men var stadig svimmel. Fikk prikker for øynene, pustevansker, orket ikke delta i politikk, orket ikke jobbe, Så ikke lenger meningen i å dusje og pusse tenner, fikk ikke sove. Hadde en indre stemme som sa jeg ikke var verdt noe. Legen som sa jeg var nedfor, at jeg hadde møtt på livet, ble byttet med en som tok meg på alvor. Jeg fikk diagnosen utbrenthet, depresjon og angst. Jeg fikk antidepressiva.

Så gikk det litt bedre igjen, men så en dag klarte jeg ikke roe meg ned, panikken bygget seg opp, jeg hadde veldig høy puls, jeg hyperventilerte, og svetten rant nedover ryggen. Panikken gikk over i krampegråt, og så tilbake til panikk, som rier. Den indre stemmen sa at nå er det nok. Nå orker jeg ikke mer. Jeg sto med pillene i den ene hånda, men ringte legevakta og sa jeg måtte ha hjelp NÅ.

Det finnes ingen trygg havn for folk som meg. Hvis man ikke har et nettverk som kan stille opp til man føler seg nogenlunde trygg og rolig igjen. Det sånne som meg trenger er et trygt sted med en varm seng, varme hender som trøster og gir omsorg, hvor man kan sove og roe seg ned- til man finner fotfestet igjen. Kanskje en natt, kanskje tre. Så slipper man at på toppen av å føle seg bitteliten, å få følelsen av å bli brutalt avvist av et helsevesen som man tror vil ta vare på en når man trenger det mest. Vi trenger trygge vegger rundt oss, ikke stengte dører. Det sies at det skal satses på psykisk helsevesen, men for oss som trenger akutt hjelp ser det ikke sånn ut," skriver Mona blant annet i dette gjesteblogginnlegget. Les hele nedenfor.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende:Er byrådet enig i at Oslo-innbyggerne i situasjoner som dette mangler et lavterskel - faglig bemannet - overnattingstilbud for psykisk syke (men ikke syke nok for 2. linjenesten) for noen få dager? Hvis ja, hva kan gjøres for å få på plass dette?

Psykisk helsearbeid: Byrådet ber om innspill

Psykisk helsearbeid: Byrådet ber om innspill

Sakte men sikkert dreies kommunen - og i denne sammenhengen byrådet - til å invitere innbyggerne, fagmiljøer og interessegrupper til å komme med innspill i de faglige og politiske beslutningsprosesser. Jeg har brukt mye ressurser for å motivere til dette, og denne bloggen er jo eksempel på hvordan det kan være.

Kommunen og byrådet inviterer nå Oslos innbyggere, foreninger, organisasjoner, bedrifter, lag og enkeltpersoner til å komme med innspill til kommunens nye handlingsplan for psykisk helsearbeid. Planen skal avgis av byrådet til bystyret i løpet av høsten 2014. Før dette skal byråd for helse- og sosiale tjenester Øystein Eriksen Søreide gjennomføre et "speed-møte" med forskjellige aktører.

Frist for å komme med innspill til planen er onsdag 10. september. Innspill sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Innspillene vil bli lagt ut på kommunens nettsider.

Fylkesmannen: Bydel Frogner plikter å gi individuell oppfølging til schizofren

Fylkesmannen: Bydel Frogner plikter å gi individuell oppfølging til schizofren

Viktig avgjørelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for alle som har behov for psykisk helsevern.

Lov om pasient- og brukerrettigheter §2-1 a sier at pasient og bruker har krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Er det å yte "nødvendige helse- og sosialtjenester" når en mann på 51 år med diagnosene paranoid schizofreni og sosial angst får avslag fra bydel Frogner på søknad om individuell oppfølging fra psykisk helsearbeider?

Nei, sier Fylkesmannen i en avgjørelse i en konkret klagesak:

"Fylkesmannen finner at du ikke er tilstrekkelig dekket opp med helse- og omsorgstjenester, da det ikke anses forsvarlig å avslå individuell oppfølging av psykisk helsearbeider. Vi legger til grunn at schizofreni som du er diagnostisert med, er en alvorlig psykisk lidelse. Det vises til at du har hatt gjentatte og langvarige innleggelser på psykiatrisk avdeling som følge av akuttepsykoser. Videre anses det at din sårbarhet også er økt gjennom at du sliter med sosial angst."

"Fylkesmannen legger (...) til grunn at schizofreni anses som en kronisk sykdom, og er enig med deg i at man må forvente både gode og dårlige perioder. Det anses å være av betydning at oppfølging fra en psykisk helsearbeider kan ha en viktig rolle i å fange opp endringer i din psykiske helsetilstand, og initiere ulike tiltak i forhold til dette.

Fylkesmannen vektlegger likevel primært den rollen en psykisk helsearbeider kan ha i form av å opprettholde og styrke din psykisk helse gjennom jevnlig kontakt. En psykisk helsearbeider (som jobber individuelt med deg) vurderes å kunne utgjøre en trygghet for deg, gjennom at vedkommende er et fast kontaktpunkt og at vedkommende kan oppsøke deg hjemme i den grad det er behov for det. Gjennom sin profesjonelle tilnærming skal vedkommende kunne hjelpe deg i møte med vanskelige tanker og følelser, og bistå deg i å se etter mulige løsninger på utfordringer du måtte møte."

Fylkesmannens avgjørelse i denne konkrete klagesaken kan ha stor betydning for andre med psykiske lidelser. Dette er en viktig avgjørelse.

Fontenehuset: Arbeidstrening og smittende glede

Fontenehuset

I dag har jeg lyst til å skryte av Fontehuset-bevegelsen, representert med Fontenehuset Oslo Øst.

Fontenehuset Oslo Øst skal gi folk med psykisk sykdom de samme muligheter som andre mennesker til å få et godt liv. Medlemmer på Fontenehuset Oslo Øst skal ha tilgang til meningsfylt arbeid og et inkluderende fellesskap. Målet er at medlemmene skal kunne vende tilbake til et sosialt og aktivt liv. Enten gjennom frivillig arbeid på huset, støtte til utdanning eller lønnet arbeid på en ordinær arbeidsplass. Medlemskapet i Fontenehuset er gratis og uten tidsbegrensning. Fontenehuset passer enten man er uføretrygdet, på attføring, i rehabilitering, eller sykemeldt.

Å trene på ekte arbeidsoppgaver gir trygghet i overgangen fra å ha stått langvarig utenfor arbeidslivet og tilbake til ordinært arbeid.  På Fontenehuset Oslo Øst får man arbeidstrening mens man er med på å skape et godt miljø hvor trivsel og inkludering står høyt på lista.

- Frafall i arbeidslivet er noe mange opplever. Men det er betydningsfullt å være i jobb. Det tror jeg alle trenger, sier Sverre Furuholmen-Jenssen. Han synes kommunale lavterskeltilbud ofte ikke har fokuset på å få folk tilbake i arbeidslivet.- Det er et gap mellom sykdom, sykehus og passive væresteder på den ene siden, og arbeidsmarkedstiltak, arbeid og samfunnsdeltagelse på den andre siden, sier han. Fontenehuset fyller igjen gapet. Her kan man delta i arbeidet de dagene man orker det.

Et flott tiltak.

Naboaksjoner: Frykt for det ukjente

Bydelsutvalget i bydel Bjerke har vedtatt (sak 6) å erstatte eksisterende bebyggelse i Skogvollveien 35 med et leilighetskompleks for 6 personer med rus og/eller psykiske problemer. Boligen skal være døgnbemannet med fagpersonell og stå ferdig i 2014.

Nå mobiliserer naboene: – Å planlegge en slik bolig midt i et boligområde, i Løren skoles travleste skolevei, virker mildt sagt lite gjennomtenkt, sier naboer og småbarnsforeldre på Risløkka til Lokalavisa Groruddalen.

Reaksjoner som dette tror jeg først og fremst er grunnet i frykt for det ukjente, og kanskje for dårlig informasjon fra bydelens side. Bydelsforvaltningen har et ansvar for å informere, og for derigjennom å forebygge usikkerhet og frykt.

Storbyen har selvsagt mange innbyggere som ikke nødvendigvis er som gjennomsnittsbefolkningen, og som kan ha ekstra behov for støtte og oppfølging. Mer enn kanskje de fleste av oss trenger disse lokalmiljøets og naboenes inkludering og varme. Og som oftest vil en slik forbrødring over hagegjerdene vise at begge "sider" har flotte kvaliteter som en ikke nødvendigvis får øye på sånn på avstand.

Barn bør læres opp til toleranse, framfor frykt og forakt for annerledeshet og mangfold.
På den måte blir barna også mer robuste for å møte de utfordringer de senere vil møte i storbyen. Men ser at en sak som dette også kan ha andre sider. Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.

TT: Byråden uenig, men innordner seg Sivilombudsmannen

TT: Uenig, med innordner seg SivilombudsmannenByråd Aud Kvalbein fastholder tvilsom juss, og er uenig med Sivilombudsmannen: "Jeg opprettholder synet på at en avgjørelse av hvem som omfattes av ordningen med særskilt tilrettelagt transport, ikke er et enkeltvedtak. Tildeling av TT-transport er et enkeltvedtak, men avgjørelsen av hvordan den tilrettelagte transporten skal gjennomføres, er etter mitt syn en administrativ avgjørelse."

Jeg stilte imidlertid spørsmål om: "Vil byrådet lojalt forholde seg til Sivilombudsmannens uttalelse, og endre praksis ?"

I notat til bystyret skriver byråden: "Etter en helhetsvurdering har jeg bestemt at Oslo kommune skal følge Sivilombudsmannens syn på at det skal gis klageadgang for avgjørelser om særskilt tilrettelagt transport. Jeg har i den sammenheng også lagt vekt på at det i statsbudsjett 2013 er bestemt at Oslos brukere med transport til arbeid og høyere utdanning skal innlemmes i den statlige transportordningen med samme formål.

Bydelene og Velferdsetaten er tilskrevet om etablering av klageadgang på avgjørelse om tildeling av særskilt tilrettelagt transport i TT-ordningen."

Da er den saken løst, men nye står naturligvis i kø.

Osloungdom med dårligere psykisk helse

Osloungdom med dårligere psykisk helseDet er en klar økning i psykiske plager blant unge i Oslo, og de er mer plaget enn unge i resten av landet. Dette er ett av funnene i den siste Ung i Oslo-undersøkelsen som NOVA har gjennomført.

NOVA-forsker Tormod Øia forteller at jentene rapporterer om langt flere psykiske belastninger eller problemer enn guttene. Hele 51 prosent av jentene har svart at de sist uke har vært "veldig mye" eller "ganske mye" plaget av følelsen at "alt er et slit". Minst like mange har bekymret seg for mye om ting. Jenter med innvandrerbakgrunn er mindre plaget av dårlig psykisk helse sammenliknet med jenter med norsk bakgrunn. Ellers er det små forskjeller mellom etnisk norske og unge med innvandrerbakgrunn.

- Med små unntak har det i perioden fra 1996 til 2012 vært en generell tendens i retning av at flere rapporterer om ulike psykiske plager og problemer, forteller Øia. - Nivåene er til dels svært høye, spesielt for jentene. Mens det i 1996 var 15 prosent som følte håpløshet med tanke på framtiden, var tallet så høyt som 26 prosent i 2012. (De som svarte "veldig mye" eller "ganske mye" på spørsmålet om de sist uke var plaget av at de følte håpløshet med tanke på framtiden.)

Som folkevalgt i Oslo bystyre er jeg helt sikker på at kommunen gjør altfor lite i forhold til forebyggende psykisk helse for barn og unge, i den retning f.eks. denne rapporten pekte ut. Det handler om BUP-ressurser, men kanskje vel så mye det som gjøres i skolene: Dimensjoneringen av PPT-tjenesten har vært en gjenganger i alle år,  med i perioder lange ventelister. Fokuset har vært både på organisering og ressurser, som her i 2003. I dag er det ingen ventelister i PPT-tjenesten, men færre får hjelp enn før, og jeg er helt sikker på at vi bør styrke tjenesten ytterligere for å forebygge og bistå ungdom med psykiske lidelser. 

Les om undersøkelsen
Les PowerPoint-presentasjon av undersøkelsen

Pga anbud: Ferdigbehandlet sønn et år ekstra på psykiatrisk sykehus

Pga anbud: Ferdigbehandlet sønn et år ekstra på psykiatrisk sykehusEn mor er - med god grunn - svært fortvilet for situasjonen til sin paranoid schizofrene sønn. De siste 6 årene har han vært innlagt ved forskjellige psykiatriske institusjoner, i den senere tid ved Dikemark. For snart et år siden varslet Dikemark bydel Søndre Nordstrand om at sønnen vil være ferdigbehandlet 6 måneder senere, og at han skal utskrives 1. april i år.

Som moren skriver til meg: "Dikemark er ett bra sted å være når du trenger akutt behandling og får tilpasset medisiner. Når du er ferdigbehandlet er det ikke rette plassen å bo på. Vår sønn har et rom innerst i gangen i avdelingen og er ikke til bry for medpasientene og han holder seg stort sett inne på rommet sitt. En sjelden gang går han en tur ut, alene. Han har aldri verken røyket, drukket eller brukt narkotika. Han føler seg utrygg på avdelingen og ringer meg flere ganger hver dag og sier at han ikke orker å være der lenger. Dessuten opptar han plass for andre akutte tilfeller som trenger øyeblikkelig hjelp (sløsing med ressurser og penger)."

Sønnen må bo i en omsorgsbolig, men men på tross av at Dikemark varslet bydelen et halvt år i forveien var intet på plass på dette tidspunkt. Dette går sakte, og moren er fortvilet: "Slik vi har forstått dette skal bydelen og klinikkdirektøren bli enige om hvor vår sønn kan bo, at det vil ta tid og at en anbudsrunde må til mellom ulike aktører som har slike botilbud. Anbudsrunder etc. som vil ta minimum 4 – 6 måneder, dvs. at x ikke kommer ut av Dikemark før tidligst april 2013."

Her bør bydelen skjære igjennom, og ikke påføre gutten en ytterligere tilleggsbelastning. Det foreligger sterke helsemessige grunner til at han snarest mulig kommer ut av Dikemark. Anbud vil forsinke dette betydelig. Bydelen må legge til grunn hva som er mest forsvarlige relatert til sønnens helse, og derfor foreligger det intet krav om anbud.

Les morens henvendelse nedenfor.

Oslobarnehagene: ..men Keiseren har jo ingen klær på seg!....

Oslobarnehagene: ..men Keiseren har jo ingen klær på seg!...."Kunnskaps- og utdanningsbyråd Torger Ødegårds visjon om at Oslos barnehager skal bli landets beste er svært ambisiøs. Den kan bli vanskelig å gjennomføre med de dårlige rammebetingelsene Oslos bydeler nå opplever, og med bydelsdirektører som offentlig uttaler at kvaliteten i barnehagene må ned. Som fagforening er vi enige med byråden, selvfølgelig ønsker vi å bidra til at Oslos barnehager blir landets beste – vi er stolte av faget vårt. Dessverre opplever vi at visjoner og virkelighet ikke følger hverandre, og det blir som direktøren vil - kvaliteten går ned. Da hjelper ikke planer og prosjektmandater med gode intensjoner.

Rammeplan for barnehager gir barnehagen et forpliktende samfunnsmandat og stiller store krav til de ansatte i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen at barnehagene skal få en høyere pedagogtetthet. Virkeligheten er at Oslo kommune allerede mangler nærmere 1000 førskolelærere. Dette på tross av rekrutteringsplaner og satsning fra fylkesmannen.

Det er et misforhold mellom nedskjæring på ressurser og de økte kravene til innhold og kvalitet vi nå opplever i Oslobarnehagen. For å bli landets beste barnehage må ressurser ses i forhold til det kvalitative arbeidet vi skal utføre. Og vi i Utdanningsforbundet Østensjø må igjen være det lille barnet i HC Andersens fortelling om keiseren som tør å si ifra om at keiseren går der splitter naken....!" skriver styret i Utdanningsforbundet i bydel Østensjø blant annet.