New Public Management-reformer i psykisk helsevern gjør at helsepersonell kommer i skvis mellom krav om økt effektivitet og faglig og moralsk integritet, skriver professor i filosfi Arne Johan Vetlesen i en artikkel i tidsskriftet Sykepleien.
Dess høgare utdanning du har, dess større er sjansen for at du får den beste og billegaste behandlinga for psykiske lidingar, ifølgje ein ny Sintef-rapport.
Byrådet har intiert å sende dagsentertilbudet til psykisk utviklingshemmede ut på åpent anbud. Jeg har utfordret byråd Listhaug på hvordan man gjennom valgt løsning sikrer forutsigbarhet og langsiktighet for en sårbar gruppe.
Og svaret beroliger ikke fagfolk på feltet. Som en av dem skriver: "Jeg har lest svarene fra byråd Sylvi Listhaug. Hele saken gjør meg fortvilet på vegne av de menneskene i denne byen som trenger å bli behandlet på den aller beste måten, nemlig folk med sterk psykisk utviklingshemming. Som bystyret selv har lagt vekt på, de trenger forutsigbarhet og langsiktighet. Det gjør også deres foresatte, som selv ofte er gamle og pleietrengende. Jeg føler at dette til syvende og sist betyr at pris på tilbud blir det avgjørende – ikke kvalitet."
Visste du at 90 000 sykemeldes hvert år grunnet psykiske lidelser og at hver tredje uførepensjonering har en psykisk årsak. Ni av ti ledere vet lite om temaet viser en undersøkelse fra Rådet for Psykisk Helse. Gunn Pound har erfaring fra en kommunal IA-bedrift i Oslo, og ønsker å dele sine erfaringer med andre.
Byrådet har lagt dagsenterplasser for psykisk utviklingshemmede ut på anbudstorget i Doffin.
Dagsentrene drives i dag av ikke-kommersielle, ideelle, aktører som Ragna Ringdals Dagsenter, Radarveien Dagsenter og Holmenkollen Dagsenter. Helse- og omsorgstjenester er å anse som uprioriterte tjenester etter EUs konkurranseregler, og Byrådet kunne derfor valgt å gå i direkte forhandlinger med disse. I stedet må de ideelle organisasjonene nå konkurrere med kommersielle, men på ikke-likeverdige vilkår pga. pensjonsforpliktelser.
Bystyret har eksplisitt bedt Byrådet ”vurdere å inngå rammeavtaler av lengre varighet enn 4 år", for som bystyret understreket; "dette vil kunne bety økt forutsigbarhet og langsiktighet for brukerne." Byrådet har gått motsatt vei, og avtalene skal inngås på 3 år, med mulighet for forlengelse. Jeg har bedt Byrådet gi begrunnelse for anbudet overfor bystyret.
Etter en grundig refleksjonsrunde har jeg kommet fram til at jeg ikke lenger kan forsvare å være brukerrepresentant for psykisk helse ved Brukerrådet på Akershus Universitetssykehus. Som brukerrepresentant for psykisk helse i Brukerrådet på Akershus Universitetssykehus deltar man i et «spill for galleriet», og er med på å legitimere en ordning som ikke fungerer. Dette kan jeg ikke være med på lenger, skriver Christine Rosenqvist i en henvendelse til brukerrådet og styret ved Akershus Universitetssykehus. Hvilke erfaringer har andre med brukerråd innen psykisk helsevern?
Bistå brukeren. Mange alvorlig psykisk syke i Oslo lever et liv i kaos, forkommenhet og isolasjon. Ordningen fra Sverige med personlig ombud må nå på plass, skriver Inger Hagen, daglig leder PIO-senteret (Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse) i Aften.
Våre politikere står overfor en gedigen oppgave, en oppgave som vil kreve enormt mot. Mot til å endre kursen i en retning av å gi folk en følelse av å være verdifulle og ønsket. Det er ikke nok å si at alle er likeverdige, folk må også ha følelsen av å være det. Det vil kreve en annen politikk, en annen bruk av ressurser, dyrking av andre verdier og mange upopulære avgjørelser. Er dette utopi? Det er lov å håpe. Med tanke på de neste generasjoner, skriver Geir Sørlie i en kronikk i Aftenposten.
Mye er bra i tilbudet til psykisk syke, men det satses for lite på forebyggelse. Både den enkelte pasient og samfunnet vil tjene på en ny kurs, skriver Anne Hafstad i Aftenposten.
Vi trenger et uhildet system med behandlingsobduksjon; systematiske undersøkelser av behandling og behandlingssted ved alle selvmord i psykiatrien, for å sikre kontinuerlig læring og forbedring, skrivere Einar Plyn, forlagssjef og etterlatt etter selvmord.
Fastlegenes tilfredshet med de distriktspsykiatriske sentrene har økt fra 2006 til 2008, og sentrene har forbedret seg på veiledning. Men fastlegene er fortsatt kritiske til deler av virksomheten, viser en ny landsomfattende undersøkelse fra Kunnskapssenteret.
Men hva mener de som er primærbrukerne av DPS-ene; de som trenger bistand for egne psykiske lidelser? Jeg tar gjerne i mot synspunkter og innspill.
New Public Management-reformer i psykisk helsevern gjør at helsepersonell kommer i skvis mellom krav om økt effektivitet og faglig og moralsk integritet, skriver professor i filosfi Arne Johan Vetlesen i en artikkel i tidsskriftet Sykepleien.
Byrådet har intiert å sende dagsentertilbudet til psykisk utviklingshemmede ut på åpent anbud. Jeg har utfordret byråd Listhaug på hvordan man gjennom valgt løsning sikrer forutsigbarhet og langsiktighet for en sårbar gruppe. 
Visste du at 90 000 sykemeldes hvert år grunnet psykiske lidelser og at hver tredje uførepensjonering har en psykisk årsak. Ni av ti ledere vet lite om temaet viser en undersøkelse fra Rådet for Psykisk Helse. Gunn Pound har erfaring fra en kommunal IA-bedrift i Oslo, og ønsker å dele sine erfaringer med andre. 
Etter en grundig refleksjonsrunde har jeg kommet fram til at jeg ikke lenger kan forsvare å være brukerrepresentant for psykisk helse ved Brukerrådet på Akershus Universitetssykehus. Som brukerrepresentant for psykisk helse i Brukerrådet på Akershus Universitetssykehus deltar man i et «spill for galleriet», og er med på å legitimere en ordning som ikke fungerer. Dette kan jeg ikke være med på lenger, skriver Christine Rosenqvist i en henvendelse til brukerrådet og styret ved Akershus Universitetssykehus. Hvilke erfaringer har andre med brukerråd innen psykisk helsevern?