Psykisk helse

Bydel Grorud: Utviklingshemmet jente på anbud

Bydel Grorud: Utviklingshemmet jente på anbudGrorud bydel har nå lagt tjenestetilbudet - dagsenterplass - til en utviklingshemmet ung jente ut på et åpent, offentlig, anbud. Den 19-årige jenta har diagnosen CP - spastisk diplegi, en alvorlig psykisk utviklingshemming og epilepsi. Mens anbudsrunden pågår, venter en fortvilet mor på at den hjemmeboende datteren, nettopp ferdig med videregående skole, skal få et tilbud.

Dette skjer på tross av at bystyret i desember vedtok at "organisering av kjøp av dagsenterplasser skal foregå gjennom at det inngås rammeavtaler med alle de aktører som tilfredsstiller krav til kvalitet." Men mens Utviklings- og kompetanseetaten arbeider med rammeavtaler og kvalitetskriterier, er altså utviklingshemmede i Grorud ute på anbud.

Helse- og velferdstjenster egner seg dårlig for anbud- og konkurranse. Men det er en himmelvid forskjell mellom å anbudsutsette en tjeneste eller en institusjon, og det å plassere et enkeltmenneske ut på det offentlige anbudstorget.  Og les noen av de svært personlige karakteristikker av jenta under: skal funksjonshemmede - som forutsetning for å få et akseptabelt hjelpetilbud - måtte akseptere at denslags er tilgjengelig for alle og enhver, lagt ut av offentlige myndigheter? 

Jeg har bedt byrådet skriftlig klargjøre overfor bystyret hvorvidt byrådet anser at denne anbudsutsettingen samsvarer med intensjonen og de faktiske vedtak fra bystyrebehandlingen.

Les Dagbladets oppslag om saken

Sosialt arbeid – nødvendig i psykisk helsevern

Sosialt arbeid – nødvendig i psykisk helsevernDet sosialfaglige og sosialpsykiatriske perspektivet marginaliseres i psykisk helsevern. Bekymringen dreier seg ikke om snever profesjonskamp: Vår påstand er at det er blitt mindre plass til å jobbe med folk i deres livs sammenheng, hevder Olav Sannes Vika og Brit Jørgensen i en artikkel i fagtidsskriftet Fontene. Hva mener du? Skriv innspill i kommentarfeltet.

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede bør evalueres

"Det foretas av evaluering av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo, og de utviklingshemmedes levekår, tjenestetilbud og rettssikkerhet. Særlig skal det legges vekt på botilbudene, herunder om den faglige kompetansen hos de ansatte er tilstrekkelig. Evalueringen skal skje i tett samarbeid med de utviklingshemmede selv, de pårørende og deres interesseorganisasjoner."

Dette er teksten i et forslag jeg har sendt fram for behandling i Oslo bystyre.

Færre sengeplasser i psykiatrien

Færre sengeplasser i psykiatrienFlere døgnplasser og polikliniske konsultasjoner var blant målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. I stedet for en økning i antall sengeplasser har det skjedd en betydelig reduksjon. En forskyvning i retning av mer poliklinisk behandling kan ha gått utover meget syke pasienter med behov for innleggelse, heter det bl.a. i en artikkel i Tidsskrift for Den norske Legeforening.

Opptrappingsplanen for psykisk helse – idealer og realiteter
Sikkerhetspsykiatrien trenger flere sengeplasser

Psykiatri, tvang og drap

Psykiatri, tvang og drapVi må ikke forledes til å tro at flere senger og mer tvang gjør behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser bedre, skriver Bjørn Rishovd Rund, direktør for psykisk helse ved Sykehuset Asker og Bærum.

Politiet bruker store ressurser på psykisk syke

Politiet bruker store ressurser på psykisk syke- Hadde helsevesenet gjort jobben sin og fulgt opp de syke, kunne politiet spart store ressurser, sier politimester Truls Fyhn i Troms.

Politiet i Oslo må ofte rykke ut for å ta seg av utagerende personer, eller bistå helsevesenet ved transport til sykehus. I 2008 loggførte politidistriktet 2698 henvendelser i kategorien sykdom/psykiatri, noe som tilsvarer syv henvendelser daglig. – Psykiatri er ressurskrevende for politiet. Dette er ikke saker vi ordner på stedet, men krevende oppdrag, sier politiinspektør Johan Fredriksen ved fellesoperativ seksjon i Oslo politidistrikt. Oslo-politiet brukte totalt 3200 timeverk til å ta seg av psykisk syke i 2008. I tillegg kommer timer til etterforskning og oppfølging av eventuelle lovbrudd.

Dette er et - av mange - eksempler på psykisk helsevern ikke er tilstrekkelig dimensjonert.

Les mer i Aftenposten

Psykiatere må delta i samfunnsdebatten

Psykiatere må delta i samfunnsdebatten"Jeg har den klare oppfatning at psykiatere, som helse- og omsorgspersonell for øvrig, i første rekke skal ha sin lojalitet knyttet til brukerne av helsetjenester. Det innebærer at helsepersonell skal bruke sitt fag og kunnskap fra eget arbeid til og sloss for at vi har en tilstrekkelig dimensjonert og kvalitativt godt tjenestetilbud. Der politisk ledelse farer med tåkeprat, tilsløringer eller gir feilaktige beskrivelse av virkeligheten er det etter min oppfatning helsepersonell – og psykiateres plikt – til å si i fra både i forhold til folkevalgte beslutningstakere og offentligheten.

Psykiatere har et betydelig ansvar for å bidra til at den offentlige debatt får nødvendig tilfang av kunnskap og faglige perspektiver," skriver jeg bl.a. i en artikkel i bladet Psykiateren, medlemsbladet til Norsk Psykiatrisk Forening.

Fr.P-byråd Listhaug vil sperre inne psykisk syke på livstid

I et intervju i Dagsavisen i dag argumenterer Fr.P-byråd Sylvi Listhaug for at psykisk syke mennesker bør sperres inne på livstid: "Personer som kan være en fare for seg selv og andre, bør ikke slippes ut igjen.

Jeg mener at sikkerheten til folk flest må gå foran friheten til svært syke mennesker som utgjør en fare for seg selv og samfunnet. Det vil også være til det beste for den syke personen det gjelder", sier Listhaug.

Og første mailen hun fikk på sin PC i dag morges var fra et voldtektsoffer med betydelige traumaproblemer:

"Mener du at alle vi som har vært så ulykkelige, ensomme, traumatiserte at vi har selvmordsforsøk bak oss, skal sperres inne for resten av livet? " spør hun.

 

Behandling som virker

Behandling som virkerVi kan slå fast at norsk barnepsykiatri i dag rår over systematiske metoder som er effektive i behandling av svært mange barn med alvorlig atferdsproblematikk. Det blir viktig å sikre videre spredning av disse metodene i Norge. Samtidig er det også viktig at framtidig forskning forsøker å finne ut hva det er som skal til for at også den tredjedelen som «ikke blir frisk» skal få økt behandlingseffekt, skriver Willy-Tore Mørch og May Britt Drugli i en kronikk i Dagbladet. Evidensbaserte metoder er omstridte. Hva mener du? Gi respons under.

Les mer

Opptrappingsplan for psykisk helse - skippertak med bivirkninger

Opptrappingsplan i psykiatrien  - skippertak med bivirkninger”Opptrappingsplanen for psykisk helse” som Stortinget vedtok i 1998, var en enestående styrking av det psykiske helsevernet. Planen som gjelder fram til 2008, viderefører og forsterker en omlegging av denne delen av helsetjenesten fra å være institusjonsbasert til å tilby behandling i lokalsamfunnet. Nye tjenester med lavere inngangsterskel og bedre tilgjengelighet skaper økt etterspørsel, og stadig flere behandles på kortere tid. Men ”satsing på psykiatrien” har bivirkninger, og omsorgen er tvetydig. De sosiale og samfunnsmessige forhold som forårsaker mange av de lettere lidelsene, går fri for kritikk når folk oppfordres til å forstå problemene som en svikt i eget maskineri, i kroppen og hjernen, skriver Arnulf Kolstad, ved Psykologisk Institutt. NTNU i denne artikkelen fra tidsskriftet Røst.

Les mer (hvis problemer; last dokumentet ned til egen maskin, og åpne det deretter)