Psykisk helse

Opptrappingsplan for psykisk helse - skippertak med bivirkninger

Opptrappingsplan i psykiatrien  - skippertak med bivirkninger”Opptrappingsplanen for psykisk helse” som Stortinget vedtok i 1998, var en enestående styrking av det psykiske helsevernet. Planen som gjelder fram til 2008, viderefører og forsterker en omlegging av denne delen av helsetjenesten fra å være institusjonsbasert til å tilby behandling i lokalsamfunnet. Nye tjenester med lavere inngangsterskel og bedre tilgjengelighet skaper økt etterspørsel, og stadig flere behandles på kortere tid. Men ”satsing på psykiatrien” har bivirkninger, og omsorgen er tvetydig. De sosiale og samfunnsmessige forhold som forårsaker mange av de lettere lidelsene, går fri for kritikk når folk oppfordres til å forstå problemene som en svikt i eget maskineri, i kroppen og hjernen, skriver Arnulf Kolstad, ved Psykologisk Institutt. NTNU i denne artikkelen fra tidsskriftet Røst.

Les mer (hvis problemer; last dokumentet ned til egen maskin, og åpne det deretter)

Krass kritikk fra Helsetilsynet for manglende bistand til psykotisk gutt

"Etter Helsetilsynet i Oslo og Akershus sin vurdering har x sykehus gjennom manglende utredning, behandling og oppfølging av pasienten handlet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet, jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.  Videre er manglende iverksetting og oppfølging av individuell plan tidlig i behandlingsforløpet i strid med kravet til forsvarlig virksomhet, jf spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf pasientrettighetsloven § 2-5.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus ber med dette om tilbakemelding fra sykehuset på hvordan saken er gjennomgått internt og tatt i betraktning i forhold til videre læring. Vi ber om en redegjørelse innen fire - 4 - uker etter mottakelse av dette brevet. Saken er endelig avgjort og kan ikke påklages." 

Dette er et nylig fattet vedtak i en klagesak mot et av Oslosykehusene. Man skal være svært ressurssterk og oppegående for å få tilstrekkelig helsehjelp i Oslo.

Riksrevisjonen: Voksne med psykiske lidelser får ikke god nok behandling

Riksrevisjonen: Voksne med psykiske lidelser får ikke god nok behandlingRetten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten blir vurdert svært ulikt fra en institusjon til en annen. Retten avhenger ikke bare av hvor alvorlig lidelsen er, men også av kapasiteten ved institusjonen som pasienten blir tilvist til. – Dette er nedslående resultat etter mange års satsing på psykisk helsevern. På noen områder er kapasiteten så lav at vi mener det er nødvendig med særskilte tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.  Riksrevisjonen har i dag oversendt en rapport til Stortinget om forholdet.

Les hele rapporten
Les sammendrag av rapporten
Les pressemelding om saken

Nederst på lista

Om kort tid fatter styret i Helse Sør-Øst et vedtak som enten kan få dramatisk negative konsekvenser for psykiatritilbudet i hovedstadsområdet, eller - om ledelsen for landets største helseregion tar ansvar for de svakeste pasientgruppene - kan vise seg å legge til rette for gode og fremtidsrettete løsninger. På styremøtets dagsorden onsdag 19. november står den såkalte hovedstadsprosessen, der all offentlig sykehusbehandling i Oslo-området skal omorganiseres, med flere titalls tusen ansatte involvert, skriver Randi Rosenqvist, Reiulf Steen, Svein Haugsgjerd og Are Saastad i et innlegg i Dagbladet. Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt de skriver, men dette er kloke innspill.

Les mer

Budsjettforslaget: Fontenehuset må kutte i tilbudet

"Alle" snakker om at psykisk helsearbeid og forebyggende tiltak mot psykiske lidelser skal prioriteres, men hva skjer i praksis? For 10 år siden var byrådsleder Erling Lae svært så offensiv i å skryte av det nyetablerte Fontehuset. Men 10 år senere kutter han dramatisk i kommunens økonomiske tilskudd, og Fontehuset må i så fall redusere aktiviteten.

En mors brev til en meget "skadet" gutt

En mors brev til en meget Et fortvilet rop fra en mor som ser sønnen sin helt mister taket på livet sitt: "Ser og vet at du kjemper en kamp – den kampen har du kjempet fra du var 9 år, da barnevernet fikk omsorgen for deg og et fosterhjem skulle oppdra deg. Vi har prøvd å hjelpe, gitt deg hjelp fra hjertet, handlet inn mat, betalt dine regninger, fylt på ditt kontantkort. Allikevel klarer du ikke å bo, ta vare på deg seg selv, følge opp ansvar og forpliktelser, møter, avtaler og holde din bolig ren og ryddig. Vi er slitne nå, vi som er rundt deg – på den ene siden, vil vi hjelpe deg og gi deg alt, så du kan leve et trygt og normalt liv, men på den andre siden kan vi ikke gjøre annet enn å distansere oss og la deg ta kontakt hvis det er noe.

Vi skulle ønske at det psykiske helsevesenet så mer på mennesket bak i saker, behandlet hvert menneske individuelt og at dokumenter i tilfeller som dette ble sendt videre, hvis personen flytter til en annen kommune eller noe. Når en person gir fullstendig f…i alt og alle, så må det andre inn på banen å gi han et opphold, et sted han kan få trening, riktig kosthold, rutine for søvn og samtaler. Leger, psykiatrien, sosialen, NAV – alle burde sitte i et møte og bli enige om at dette menneske, skal hjelpes til et verdig liv, om han vil eller ikke." Jeg har bedt ordføreren i den aktuelle kommunen om å se på saken, og vurdere om kommunen har gjort alt som gjøres kan i saken.

Sliter med å innfri psykiatrigaranti

Knappe tre uker før den nye ventetidsgarantien trer i kraft, tviler både helseforetak og fagmiljøer på at den er realistisk. Regjeringen lover nå at det skal bli slutt på den lange ventingen som flere tusen barn og unge har måtte gjennomgå de senere år. Den nye ventetidsgarantien innebærer at ingen under 23 år med psykiske lidelser eller rusproblemer skal måtte vente mer enn 10 dager før de får en vurdering - og ikke mer enn 65 dager før behandlingen starter. Aftenposten har vært i kontakt med både fagmiljøer og helseforetak. Fra alle hold uttrykkes bekymring for om det er nok ressurser til at garantien kan overholdes. Ullevål sykehus kommer ikke til å klare kravet med vurdering innen ti dager, innrømmer klinikksjef for barne- og ungdomspsykiatri Terje Lund.

Les mer

Frykter sykere barn og unge

Frykter sykere barn og unge Norges storsatsing på psykisk helse står i fare for å rives ned gjennom sykehusnedskjæringer, advarer fagfolk. Opptrappingsplanen innen barne- og ungdomspsykiatrien som har pågått fra slutten av 1990-tallet og fram til 2008, kan bli revet ned gjennom sykehusnedskjæringene, mener Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner (NFBUI) og Mental Helse Ungdom. Barneombudet, ved nestleder Knut Haanes, synes det er nedslående at man avslutter en opptrappingsplan som ikke har nådd målet om å gi barn og unge psykisk helsetilbud når de trenger det.

Les mer i Dagsavisen

Innbyggerinitiativ – Salg av sykehusbygning – Gaustad sykehus

Psykisk helsevern trenger en betydelig opprusting framover. Og det er bra når regjeringen – i et ellers bedrøvelig statsbudsjett – nå trapper opp innsatsen. Helseministeren har lovet at Oslopsykiatrien skal få mer ressurser. I en situasjon som dette anser SV at det vil være galematias om kommunen selger unna eiendom i Gaustad sykehus sitt nærområde. Dette er arealer som sykehusets faglige ledelse sterkt understreker er viktig i dagens pasientbehandling gjennom blant annet fritidsaktivitet og ved at de grønne friområder i sykehusets nærhet har vært en særs viktig kvalitet for sykehuset og pasientene, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet salg av sykehusbygning ved Gaustad sykehus.

Psykisk helsevern mer enn psykiatere

"Mer av psykiatriens ressurser må gå til de sykeste. Og mindre til de mange som sliter med små psykiske problemer. For psykiatere er mangelvare", skriver Dagsavisens redaktør. - Jeg er dypt uenig i at noen psykisk syke nå skal få mindre hjelp, for å hjelpe andre mer syke. Å gripe fatte i ”milde depresjoner og angstlidelser” er å forebygge før det utvikler seg til noe mer alvorlig, skriver SVs Ivar Johansen i Dagbladet.