Myter opprettholder tvangsbruk
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Psykisk helse
- Publisert fredag 21. mars 2008 07:38

Les mer
Det nåværende bystyreflertall i Oslo har nå sagt et entydig nei til nedbygging av sengeplasser i psykiatrien, samtidig som det er en uttalt vilje til å forsere utbyggingen av distriktspsykiatrien. Denne svekkingen av psykiatrien rammer også sinnslidende fanger ved våre fengsler. Nedleggelsen av Reitgjerdet forutsatte oppbygging av regionale sikkerhetsavdelinger ved psykiatriske sykehus. Disse er etablert ved Brøset i Trøndelag, Sandviken ved Bergen, Dikemark i Asker og Gaustad i Oslo,- med tilsammen 48 plasser. Men først og fremst forutsatte en at fylkeskommunene skulle ta et reelt ansvar for behandlingstilbud for pasienter som preges av vedvarende utagering, og som krever ressurser ut over det generelle psykiatriske avdelinger kan tilby, sa Ivar Johansen bl.a. i sin innledning på KROM-seminaret.
Sagene-Torshov har landets største tetthet av psykisk syke mennesker. Flere ganger i uken blir folk tvangsinnlagt fordi de er psykotiske og ikke kan ta vare på seg selv. Så langt har opptrappingsplanen for psykiatri ikke ført så mye godt med seg i bydelen. - Vi opplever at sykehusene salderer sine budsjetter ved å skrive ut pasientene tidligere enn de burde gjøre, før bydelene har sine tilbud klare. Det rammer brukerne som blir svingdørspasienter, og det rammer bydelen som må kjøpe dyre plasser til pasientene, sier bydelsutvalgets leder Tone Tellevik Dahl.
Fra tidligere vet vi at den psykiatriske sykelighet er 2 - 3 ganger så høy i nye drabantbyer og indre by i Oslo, som den vi f.eks. finner i ytre by vest. Når derfor Lovisenberg sektor har en utgift til psykiatri på kr. 2461 pr. innbygger, mot Diakonhjemmets 2112, illustrerer dette at ressursfordelingen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp forskjeller i psykiatrisk sykelighet.
Terskelen for innleggelse er blitt stadig høyere og domineres av øyeblikkelighjelp-tilstander. Til tross for nesten halvert sengetall, er antall behandlede pasienter tilnærmet uforandret, skriver overlege Otto W. Steenfeldt-Fosse. Gjennomsnittlig liggetid er gått ned, og samtidig er det en økning i bruk av tvangsinnleggelser. Det reduserte antall døgnbehandlings plasser med prioritering kun av de dårligste og den korte liggetid, har ført til utskrivning før det anses medisinsk forsvarlig. Dette har igjen resultert i en økning i antall gjeninnleggelser gjennom såkalte svingdørs-dynamikk. Tross økt psykiatrisk forskningsaktivitet er det vansker med å få gitt et faglig forsvarlig innhold til en servicestruktur som i økende grad må bruke sine ressurser på øyeblikkelig hjelp og kriseintervensjon.
Psykiatrien må ha boliger. - Blir de psykiatrisk "ferdigbehandlede" pasienter henvist til ensomme hybler eller rom på hospits, kan sykdommen forverre seg, sier fagfolkene. - Mange av pasientene som får poliklinisk behandling hos oss, har lite tilfredsstillende botilbud. Det er bekymringsfullt at bydelene i Oslo ikke klarer å etablere gode nok boliger for pasienter med alvorlige, psykiske lidelser. Noen pasienter blir psykotiske i perioder, og kan være voldelige og utagerende i faser av sykdommen. Dersom de hadde hatt et botilbud med faglig bistand, ville dette blitt fanget opp på et tidlig tidspunkt av fagpersoner som kan se hva som er i gjære - før disse pasientene får gjort skade på seg selv eller andre, påpeker avdelingsoverlege for Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Sinsen i Oslo, Inger Johanne Wallø.
Åse Swensen har ført en ensom kamp for sin psykisk syke sønn i 17 år. Hun etterlyser bedre nettverk for syke i nærmiljøet. Tre voksne søsken ble plutselig bare to da storebror døde i en klatreulykke. Virkeligheten raste for lillebror. Men det tok lang tid å innse at han var psykisk syk.
-Hele familien var i krise og vi forsto ikke hva som skjedde. Sønnen min virket fjern og felte ikke en tåre i begravelsen. Han ble stille, siden rastløs. Jeg lurte på om han drev med narkotika, sier Oslo-kvinnen Åse Swensen (70). Swensen etterlyser bredere nettverk rundt den som er syk. I dag behandles ofte psykisk syke på akuttmottak og i institusjoner. Når pasienten blir utskrevet finnes det få eller ingen som bryr seg i nærmiljøet. Da blir det vanskelig å leve et normalt liv.
Det skjedde en lørdag kveld. En jente i 20-åra oppsøker sin bestevenninde, og det skal vise seg å være i grevens tid. Venninden har akkurat begått selvmordsforsøk, og hjelp blir – denne gangen – heldigvis tilkalt i tide. Hun blir innlagt på psykiatrisk avdeling på Ullevål, men utskrevet igjen dagen etter. Utskrevet uten noen oppfølging. Bare med beskjeden: du får selv ta kontakt med primærlegen din. Et eksempel, men ikke unikt.
Må det være slik? Er Norge et fattig land? Er Oslo en fattig kommune? spurte Ivar Johansen da Oslo bystyre vedtok å foreta betydelige budsjettkutt innenfor blant helse, psykiatri, skole og bydel.