Psykisk helse

Hvis taushet var gull?

Hvis psykiatrien skal bli bedre, må kritikkverdige forhold avdekkes. Med innøvd kløkt fremlegges alternative virkelighetsbeskrivelser for å komme unna alvorlig tjenesteforsømmelse. Dette skriver Eli Undheim, landsstyremedlem i Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien, i en kronikk i Aftenposten denne uka. Hun spør videre: "Hva fortjener betegnelsen "nødvendig helsehjelp", sett i pasients og pårørendes perspektiv? Hva skal betegnes som "urettmessig og unødvendig inngripen i privatlivet"? Det er denne begrunnelsen psykiatritjenesten ofte bruker, om hverandre, slik at den passer inn til forsvar for dem selv."

Les hele kronikken i Aftenposten

Dikemark-kuttene: Må det skje et nytt trikkedrap?

I et flammende innlegg i Aften tar kontrollkommisjonsmedlem Grethe Horn Mathismoen oppgjør med dem som har ansvaret for kuttene i sikkerhetspsykiatrien. - At selv Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark (RSA) skal være et offer for budsjettkutt, fyller meg ikke bare med uro, men med en større politikerforakt enn jeg har våget å sette ord på tidligere. Dette skriver mangeårig medlem av kontrollkommisjonen for sikkerhetsavdelingen på Dikemark, Grethe Horn Mathismoen, i et sterkt oppgjør med planene for å kutte 11 av 34 senger fra og med april i år.

Les hele innlegget i Aften
 

Bydel Sagene/Torshov: Tvangsinnlegger flere ganger i uken

Sagene-Torshov har landets største tetthet av psykisk syke mennesker. Flere ganger i uken blir folk tvangsinnlagt fordi de er psykotiske og ikke kan ta vare på seg selv. Så langt har opptrappingsplanen for psykiatri ikke ført så mye godt med seg i bydelen. - Vi opplever at sykehusene salderer sine budsjetter ved å skrive ut pasientene tidligere enn de burde gjøre, før bydelene har sine tilbud klare. Det rammer brukerne som blir svingdørspasienter, og det rammer bydelen som må kjøpe dyre plasser til pasientene, sier bydelsutvalgets leder Tone Tellevik Dahl.
 

Les mer

Forskjellsbehandling i Oslo-psykiatrien: Pasientenes bosted avgjør behandling

Fra tidligere vet vi at den psykiatriske sykelighet er 2 - 3 ganger så høy i nye drabantbyer og indre by i Oslo, som den vi f.eks. finner i ytre by vest. Når derfor Lovisenberg sektor har en utgift til psykiatri på kr. 2461 pr. innbygger, mot Diakonhjemmets 2112, illustrerer dette  at ressursfordelingen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp forskjeller i psykiatrisk sykelighet.


Les mer

Øyeblikkelighjelp-tilstander dominerer

Terskelen for innleggelse er blitt stadig høyere og domineres  av øyeblikkelighjelp-tilstander. Til tross for nesten halvert sengetall, er antall behandlede pasienter tilnærmet uforandret, skriver overlege Otto W. Steenfeldt-Fosse.  Gjennomsnittlig liggetid er gått ned, og samtidig er det en økning i bruk av tvangsinnleggelser. Det reduserte antall døgnbehandlings plasser med prioritering kun av de dårligste og den korte liggetid, har ført til utskrivning før det anses medisinsk forsvarlig. Dette har igjen resultert i en økning i antall gjeninnleggelser gjennom såkalte svingdørs-dynamikk. Tross økt psykiatrisk forskningsaktivitet er det vansker med å få gitt et faglig forsvarlig innhold til en servicestruktur som i økende grad må bruke sine ressurser på øyeblikkelig hjelp og kriseintervensjon.


Les mer

Psykiatrien må ha boliger

Psykiatrien må ha boliger. - Blir de psykiatrisk "ferdigbehandlede" pasienter henvist til ensomme hybler eller rom på hospits, kan sykdommen forverre seg, sier fagfolkene.   - Mange av pasientene som får poliklinisk behandling hos oss, har lite tilfredsstillende botilbud. Det er bekymringsfullt at bydelene i Oslo ikke klarer å etablere gode nok boliger for pasienter med alvorlige, psykiske lidelser. Noen pasienter blir psykotiske i perioder, og kan være voldelige og utagerende i faser av sykdommen. Dersom de hadde hatt et botilbud med faglig bistand, ville dette blitt fanget opp på et tidlig tidspunkt av fagpersoner som kan se hva som er i gjære - før disse pasientene får gjort skade på seg selv eller andre, påpeker avdelingsoverlege for Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Sinsen i Oslo, Inger Johanne Wallø.

Pårørende utslitt av psykiatrikrisen

Åse Swensen har ført en ensom kamp for sin psykisk syke sønn i 17 år. Hun etterlyser bedre nettverk for syke i nærmiljøet. Tre voksne søsken ble plutselig bare to da storebror døde i en klatreulykke. Virkeligheten raste for lillebror. Men det tok lang tid å innse at han var psykisk syk.

-Hele familien var i krise og vi forsto ikke hva som skjedde. Sønnen min virket fjern og felte ikke en tåre i begravelsen. Han ble stille, siden rastløs. Jeg lurte på om han drev med narkotika, sier Oslo-kvinnen Åse Swensen (70). Swensen etterlyser bredere nettverk rundt den som er syk. I dag behandles ofte psykisk syke på akuttmottak og i institusjoner. Når pasienten blir utskrevet finnes det få eller ingen som bryr seg i nærmiljøet. Da blir det vanskelig å leve et normalt liv.

En historie fra virkeligheten

Det skjedde en lørdag kveld. En jente i 20-åra oppsøker sin bestevenninde, og det skal vise seg å være i grevens tid. Venninden har akkurat begått selvmordsforsøk, og hjelp blir – denne gangen – heldigvis tilkalt i tide. Hun blir innlagt på psykiatrisk avdeling på Ullevål, men utskrevet igjen dagen etter. Utskrevet uten noen oppfølging. Bare med beskjeden: du får selv ta kontakt med primærlegen din.  Et eksempel, men ikke unikt.

Må det være slik? Er Norge et fattig land? Er Oslo en fattig kommune? spurte Ivar Johansen da Oslo bystyre vedtok å foreta betydelige budsjettkutt innenfor blant helse, psykiatri, skole og bydel. 

Ventelistene øker innen psykiatrien

Ventelistene har økt dramatisk siden psykiatriplanen ble innført. Totalt 10000 venter på behandling - 2500 av dem er barn
og unge. I Oslo opplever behandlingsapparatet et direkte budsjettkutt som følge av at staten har overtatt ansvaret. Denne sektoren må klare seg med 26,6 millioner kroner mindre i år i forhold til i fjor.


Les mer

Kr. 150.000 i husleie for personer med psykiske lidelser

Oslo bystyre vedtok onsdag ombygging av 8 boliger i bydel Uranienborg-Majorstua som boliger for personer med psykiske lidelser. Sårt trengte leiligheter. Men som om ikke disse personer har nok problemer fra før: her skal de betale en årlig husleie på fra 100 til 150.000 i året. - Bystyreflertallet politikk med en kostnadsdekkende leie er svært uklok, i det denne øker de psykiske belastningene for brukergruppen og derfor blir en destruktiv faktor i rehabiliteringsarbeidet, sier SVs Ivar Johansen.