Psykisk helse

Underhaugsveien 5a og 5 b – Boliger for mennesker med psykiske lidelser

Mennesker med psykiske lidelser har sannelig mer enn nok av problemer i sin hverdag. Med disse boligene får de et problem til; absolutt ingen av de som skal bo i disse leilighetene vil ha råd til å betale den formidable husleia det her legges opp til. Her legges det opp til en årlig husleie på fra 100.000 for en ordinær 2-romsleilighet på 41 kvadratmeter, til kr. 150.000 pr. år for en leilighet på 66 kvadratmeter. Det er galt å bygge boliger som folk ikke har råd til å bo i. Det er å skape varige sosialklienter av personer som nettopp er i en livssituasjon hvor en viktig del av deres personlige utviklingsplaner er å bli selvhjulpne, sa jeg bl.a. i bystyret.

Oslo bystyre 18. desember 2002
Ivar Johansen, SV
 
Sak 512 Underhaugsveien 5a og 5 b – Boliger for mennesker med psykiske lidelser 

Ordfører

Denne saken har en god side:
Det er at bydel Uranienborg-Majorstua her får sårt trengte boliger til personer med psykiske lidelser. Det er i dag alt for mange som ikke kommer ut av de psykiatriske sengeavdelinger på sykehusnivå fordi bydelene ikke har egnet boligtilbud å stille opp med. Og samtidig er det slik at altfor mange midlertidig eller mer permanente bostedsløse personer med psykiske lidelser blir plassert på hospits. Et særs dårlig tilbud. Derfor; SV er glad for at bydel Uranienborg- Majorstua får egnede boliger.

Men saken har også en dårlig side:
Mennesker med psykiske lidelser har sannelig mer enn nok av problemer i sin hverdag.

Med disse boligene får de et problem til; absolutt ingen av de som skal bo i disse leilighetene vil ha råd til å betale den formidable husleia det her legges opp til. Her legges det opp til en årlig husleie på fra 100.000 for en ordinær 2-romsleilighet på 41 kvadratmeter, til kr. 150.000 pr. år for en leilighet på 66 kvadratmeter.

Selv ikke statlig eller kommunal bostøtte vil vel være nok til å gi den enkelte mulighet til å betale husleia. Dermed vil samtlige bli avhengig av sosialhjelp. I sin natur skal sosialhjelp være en midlertidig ytelse, for å løse et kortsiktig overgangsproblem. Det er  blant annet en av begrunnelsene for de lave satsene.

Også derfor er det galt å bygge boliger som folk ikke har råd til å bo i. Det er å skape varige sosialklienter av personer som nettopp er i en livssituasjon hvor en viktig del av deres personlige utviklingsplaner er å bli selvhjulpne. Det er svært uheldig hvis vi bygger boliger for personer med psykiske lidelser som de fleste innenfor den aktuelle brukergruppen ikke har råd til å nyttiggjøre seg. Jeg er redd konsekvensen av en slik politikk er at mange fortsatt vil bli værende på hospits, eller at de vil bli værende på kostbare plasser på for høyt omsorgsnivå ved sykehusene. Og dermed blokkerer for nødvendig sirkulasjon.

Det er særs viktig – som en del av en rehabiliterings- og ettervernsprosess at personer med psykiske lidelser føler at de får kontroll over sin hverdag. Til å mestre dagen, det å bo i egen bolig, og det å få en ordnet økonomi. Det er en viktig del av en botreningsprosess i størst mulig grad å bli økonomisk selvhjulpne. Da er det utrolig demotiverende å bli påført en  husleiekostnad fra 100 til 150.000-kroners-klassen pr. år.

Fra SVs side tror vi den praksis dagens bystyreflertall har lagt opp med en kostnadsdekkende leie er svært uklok, i det denne øker de psykiske belastningene for brukergruppen og derfor blir en destruktiv faktor i rehabiliteringsarbeidet. Den politikken bystyreflertallet står for er klientifiserende, i motsetning til alternativet hvor subsidien legges i boligen.